Debattbiblioteket får oppmerksomhet i USA

mediashiftsNettstedet MediaShift (med relasjoner til den viktige offentlige kringkasteren PBS) har valgt å fokusere på bibliotek i en serie artikler, og i går var temaet «How Libraries Are Curating Current Events, Becoming Community Debate Hubs».

Nytt 4.5. kl. 20.00: Artikkelen har i dag blitt nr. 2 på lista i Aspen Institutes kåring av Five Best Ideas of the Day.

Artikkelen dekker debattbibliotek og tilliggende herligheter både i Danmark og Norge. Ikke minst interessant er foredrags- og debattserien «Tænkepauser» ved biblioteket i Århus, der de også utgir små bøker (også som e-bøker og lydbøker) om hvert av temaene som er på dagsorden, i samarbeid med universitetsforlaget ved byens universitet.

Journalisten fatta også interesse for herværende bloggs tema, Biblioteket tar saka, samt beslekta foreteelser både i USA og Norge. Så nå kan Verden blant annet følge med på UiO sin portal Global Surveillance, som i sin helhet er engelskspråklig, og på hva som skjer med norske kommunefusjonsbestrebelser, takket være et slett ikke ueffent oversettingsprogram i Webløft, som leverer plattforma til portalen Nye kommuner – nye bibliotek.

Ny Facebookgruppe om bibliotek, deltakelse og demokrati

Libraries Improving Public Participation and Democracy (LIPPAD) heter ei blodfersk FB-gruppe med både engelskspråklig og skandinavisk nedslagsfelt. Og den er bare såvidt igang.

Det forlyder fra nordamerikanske deltakere at de tåler å googleoversette fra utenlandsk i ny og ne. Og de er slett ikke uinteressert i tillegga i de svenske og norske biblioteklovene om debatter og møteplasser osv. Herværende blogg vil opptre der med nye poster, i alle fall når de har et snev av internasjonal interesse, og i alle fall når de er på engelsk.

Kommentarer og debattinnlegg bør nok skrives på det språket hovedinnlegget er på.

 

The Scandinavian Innovations on Freedom of Speech in Libraries

scand slq

About this blog

Scandinavian Library Quarterly just issued their no. 3 this year, with several texts on freedom of speech. Which is neither fresh nor original in library journals or at library conferences. However what makes this issue worth reading is the special focus in the Scandianavian countries on the public libraries as explicit venues for political debate.

All libraries have programs on literature that include talks and debates, and some even move to politics now and then. But probably for the first time not only one but two national library acts have had their objects clauses amended to include just political debates and related activities. Thus every Norwegian public library is since 1st January 2014 supposed to «serve as an independent meeting place and forum for public dialogue and debate”. And Swedish libraries should “promote the democratic development of the society by contributing to the dissemination of knowledge and freedom of opinion” (my translations).

This is covered by two texts in this issue (one of which by this blogger, who has gone more thoughly into this in an earlier blogpost). Other articles cover library and societal debates in other Scandinavian countries after e.g. the «Charlie Hebdo» incident, after exhibitions in Finnish libraries that turned out to provoke certain groups, the same in Denmark after poetry recitals provoking political muslims.

Especially in Norway librarians seem to prioritize freedom of expression to the risk of provoking groups or individuals. E.g. at least three major public libraries in Norway have lately invited racists to debates, of course together with competent opponents, or opened their premises to more or less racist organisations. However In the Swedish contribution in this issue the author stresses that «…the freedom of expression … is undoubtedly an important right, but is it an obligation to use it to wound and to provoke?»

How a Public Library Can Improve Public Participation and Democracy

Manufacturing_Consent_movie_posterAbout this blog

The Library Takes Up the Case (LTC) – this is the name chosen for a new kind (however based on traditional library principles) of Web-based knowledge portal that libraries should start offering to their communities, for the purpose of meeting one of the major challenges of our time; the uncertain future of public participation and true democracy.

The abundance of information on the Web and in media conceals the fact that news and data are often insufficient, unbalanced and/or very complex and, often as a result, poorly or not at all organised. Dealing with such deficiencies has always been part of the library mission and libraries should be the first to take action.

One method may be the LTC – a most concise and user-friendly web portal. In short an LTC portal should contain links to major documents and facts in specific cases and debates.

You find below a suggestion of elements of an LTC.

Why this kind of library service?

Click the link and read more >>

Les mer «How a Public Library Can Improve Public Participation and Democracy»

Overvåking på Hokksund

Øvre Eiker bibliotek innbyr til debatt 19. mars om «Er det slik at økt overvåkning styrker samfunnssikkerheten, eller gir den en falsk trygghet?» I panelet: Anders B. Werp, stortingsrepresentant for Høyre og første nestleder i Justiskomitéen. Ketil Lund, tidl. Høyesterettsdommer og leder av Lund-kommisjonen. Stig Rønneberg, lensmann i Øvre Eiker.

EN NY VRI fra biblioteket i Øvre Eiker: De har på forhånd spurt folk på gata i Hokksund hva de tenker om temaet.

180 mennesker på debattmøte om «kommunesjela»

nes debattsky
Klikk på skya for å laste ned hele plakaten

I Bibliotekforum nr. 6 før nyttår skreiv vi om ambisøse debattplaner og -programmer i små og mellomstore folkebibliotek. Et av disse var i Nes i Akershus, der biblioteksjef Karin Valen-Sendstad var særlig opptatt av debatter som angår lokalsamfunnet. I forrige uke samla de hele 180 tilhørere til et møte om «Utviklingen av Nes fram mot 2030».

Dette er ganske sikkert noe som angår flere kommuner: Skal man fortsatt satse på bygder og grender eller skal det sentraliseres? Som i dette tilfellet: Skal Årnes sentrum bli en by, med høyhus og alt som hører til?

Les mer «180 mennesker på debattmøte om «kommunesjela»»

Hvordan kan biblioteket høyne KUNNSKAPEN i debattene?

kunnskapI fjorårets mange debattdebatter har flere poengtert at biblioteka må bringe KUNNSKAP inn i debattene de arrangerer. De må bidra til å høyne debattnivået. Også i andres debatter. Men hvordan? Her et konkret forslag og noen eksempler.

Vi bor i et skikkelig pressområde i hovedstadens sørlige slagskygge. Utfordringene i lokalsamfunnet står i kø. Det blir arrangert debatter, både fysiske og på avissidene og på Facebook osv. Men debattmøter er flyktige, politikere tåkete, avisreportasjer personorienterte og tabloide og leserinnlegg og FB- og nettdebatter gjerne overlag krasse og usaklige. Mange kampanjer på FB fungerer hovedsaklig som «ekkobokser», der deltakerne isolerer seg med meningsfellene sine, kommunenes nettsteder og informasjonstjenester strekker seg sjelden lenger enn de er lovpålagt når det gjelder offentlighet, og avisene siterer, men stadig mer kortfatta og gir sjelden klare referanser eller lenker til originaldokumentene. Les mer «Hvordan kan biblioteket høyne KUNNSKAPEN i debattene?»

«Morgen i Jenin» – et tema for «debattbiblioteket»

morgen i jeninDet hovedsaklig USA-baserte nettverket Librarians and Archivists with Palestine (men også med en svensk bibliotekar i styret) lanserte i november en slags internasjonal lese- og debattbevegelse rundt romanen Morgen i Jenin av den palestinsk-amerikanske forfatteren Susan Abulhawa (på norsk i 2010 og p.t. opplag på 90 000). Et førtitall lesegrupper er i gang i forskjellige land, mange i privat regi, men også flere i regi av offentlige bibliotek. Blant annet deltar Internationella biblioteket ved Stockholms stadsbibliotek og filialen Garaget ved Malmö stadsbibliotek. Les mer ««Morgen i Jenin» – et tema for «debattbiblioteket»»

The New Independent Norwegian «Debate Libraries»

Bloggeren forsøker nå å lufte dette med «debattbiblioteket» og tilliggende herligheter med et større publikum. I siste nummer av det åpne og idealistiske UK-baserte netttidsskriftet ISC – Information for Social Change – kan det derfor leses en artikkel med tittelen «The New Independent Norwegian «Debate Libraries” (side 4 ff). Den ble skrevet på tidlighøsten. Her viser jeg konkret til et annet bidrag i samme nummer: «Library activism – what it ought to become», av finske Mikael Böök, på side 59 ff.
Jeg har ikke registrert annen engelskspråklig omtale av vår unike norske formålsparagraf, så inntil videre bør denne være noe å dele med internasjonale forbindelser.
En norsk versjon av artikkelen min er nå trykt i Bis – Bibliotek i samhälle – nr. 3, 2014. Den kommer også etter hvert som gratis pdf på hjemmesida, men abonnement til Norge koster bare 300 SEK. Mats Myrstener har kommentert artikkelen.

Debattdebatt på Deichman i går: Biblioteksjefene holder ytringsfriheten høyest

deichman 24nov14 b
Det var full sal under debatten på Deichman i går

Debatten «Bibliotek for alle?» på Deichmanske i går dreide seg mest om ytterkantene av debattbibliotekdebatten; de tilfellene der organiserte nazister, rasister og ulike hel- eller halvkriminelle leier møtelokaler eller også blir inviterte til debatter i bibliotekets regi. Og dette er viktig å snakke om. Men det dagligdagse «debattbiblioteket» i flertallet av norske bibliotek, blir noe annet. Det vil dreie seg om lokale, gjerne lokalpolitiske og/eller pragmatiske saker. Men disse kan også være debatter «med sprut», jamfør Bibliotekforum nr. 6, der sju slike tilfeller er omtalt (side 6-11). Denne todelinga ble poengtert av flere i går.

Men i sentrum sto altså det omstridte møtet på Deichmanske nylig, der nettstedet/organisasjonen (?) dokument.no leide lokalene og der en svenske (Vilks) presenterte en danske (Park), som begge er nazist-/rasistaktivister, alternativt ikke-nazistiske/ikke-rasistiske kunstnere, stryk det som ikke passer. Det var en anti-rasistisk punktdemonstrasjon utenfor, der flere Deichman-ansatte fortalte meg at de hadde deltatt; ikke mot arbeidsgiveren sin, men mot aktørene og holdningene i møtet.

Les mer «Debattdebatt på Deichman i går: Biblioteksjefene holder ytringsfriheten høyest»

Bibliotekverdier mot ekstremisme

lista biblioteknorge trekker Pål Magnus Lykkja fram et intervju i studentbladet Under dusken med den tidligere islamisten Yousef Bartho Assidiq, som nå er aktiv i kampen mot radikalt islam. Lykkja skriver: «Dei verdiane som fekk han til å bryte, det er slike verdiar som bibliotekene godt kan verte langt flinkare med å styrkje i samfunnet hos ekstreme i alle leire. Det er ikkje nok å berre halde ope for boklån 6 dagar i veka med nokre småprosjekter undervegs, men biblioteka må skape strategiar som er tilpassa det behovet som sivilsamfunnet har for informasjon, og det er ikkje lite i dagens samfunn«.

Debattbiblioteket: – Nog kan Norge tjäna som exempel?

bis 3 14Herværende blogger har i siste nummer (nr. 3) av svenske Bis – Bibliotek i samhälle – en artikkel om «debattbiblioteket» og de nye «demokratiske» formuleringene i de norske og svenske biblioteklovene.

Mats Myrstener har 18. oktober en kommentar til artikkelen på Bis-bloggen. I tillegg til en hyggelig (i norsk betydning; svensk «hygglig» = «akseptabel/grei nok») omtale av herværende blogg, påpeker Myrstener at den nye formuleringa i den svenske loven dessverre ikke i klartekst gir biblioteksjefen rolla som uavhengig «debattredaktør» osv., som nå er blitt sentralt i den norske. Men han aner lys i tunnellen etter den nye svenske kultur- og demokratiministerens løfte om at bibliotekets demokratiske rolle skal utredes og planlegges.

Bis legger ut sine utgaver som pdf når neste nummer er på gata. Inntil da kan artikkelen min leses her. I tillegg til at et abonnement anbefales på det varmeste.

Ny svensk plan for det demokratiske biblioteket

bahSverige har ikke bare fått ny regjering i høst, men dermed også ny kulturminster, som også er demokratiminister. I introduksjonsintervjuet i Svenska Dagbladet med Alice Bah Kuhnke fra Miljöpartiet, handler det faktisk i stor grad om bibliotek. Hun forteller blant annet at «Kungliga biblioteket [Sveriges nasjonalbibliotek, min anm.], tillsammans med Kulturrådet, [ska] arbeta fram en plan för hur folkbiblioteken ska kunna uppfylla sin demokratiska roll. … Det ska inte bara vara så att vissa bibliotek i storstadsregionerna ska bli det här forumet för diskussion om samhällets utveckling. Utan det ska också vara likadant på biblioteket i Värnamo».

Malmö tenker demokratibibliotek

likerPå Malmö stadsbibliotek har de flere blogger, blant annet Tydabloggen, som redigeres av Maria Andersson og som dekker «projekt/process- utveckling,  omvärldsbevakning, kompetensutveckling och partnerskap» (i Norge har vi ikke et godt ord for «omvärldsbevakning», og dermed tenker vi mindre systematisk på dette enn våre svenske venner). I mai skreiv Maria om det norske debattbiblioteket – og siterte og viste til herværende blogg. Sånt liker vi.

Undertegnede var på biblioteket i Malmö i 2010 og gjorde reportasje for Bibliotekforum nr. 3. Tittelen min var da «The Darling Library! Las Vegas eller Malmö?!» Da skulle «events» og «happenings» gjøre hele susen for biblioteket. Kanskje de har snudd litt på flisa etter at daværende biblioteksjef Elsebeth Tank fant seg annet arbeid.

Handkes harmløse i bokhylla.no

handkeDet sannsynligvis mest aktive «debattbiblioteket» i Norge er Nasjonalbiblioteket. I kalenderen deres kan vi bla bakover og få inntrykk av arrangementene på Solli plass over tid. Det handler mest om foredrag, men da kan det sjølsagt også bli gode samtaler og debatter.

Ofte kommenterer NB også dagsaktuelle saker ved ved å legge ut lenker til relevante digitaliserte bøker i bokhylla.no. I dag har de for eksempel presentert åtte bøker av Peter Handke i norsk oversettelse, et utvalg av dem som er blitt oversatt til norsk fram til år 2000, der tidsbegrensinga i avtalen med Kopinor slår inn (det er grunn til blant annet å savne «Mitt år i Ingenmannsbukten» fra 1996, men den er nok snart klar fra automatene i Mo).

I den korte teksten i presentasjonen blir Handke omtalt som «den kontroversielle forfatteren», men ut over dette ikke ett ord om hvorfor han er kontroversiell eller hvilken omfattende debatt om ham og prisutdelinga som nå raser i norske media, til og med i kanaler som ellers bare dekker kulturpersonligheter som synger som rever eller oppfører seg som kaniner.

Her burde NB ha brukt noen av sine høyt kvalifiserte timeverk i litteratur og gjenfinning på å presentere lenker også til de langt mer omdiskuterte bøkene til Handke i norske og eventuelt utenlandske bibliotekkataloger, for ikke å si omtaler i Wikipedia o.a. De kunne her ha lagt vekt på bøker og artikler av kritikere og tilhengere som har vært nevnt i den pågående debatten. I Google Scholar, som er åpen for alle, kunne de funnet mye akademisk stoff i full tekst (her et kjapt søk på Handke + Serbia). Tysk Wikipedia har en mengde lenker til stoff om Handke.

På denne måten kunne norske bibliotekbrukere og allmennhet likevel fått et aldri så lite plaster på såret for bibliotekprosjektet Litteratursiden.no som ble nedlagt i 2009 av NBs forgjenger, ABM-utvikling (dette var ekstra surt for undertegnede, som hadde vunnet navnekonkurransen, men med et annet – og bedre – navn…). Til trøst kan vi bruke den danske Litteratursiden.dk, som tilsynelatende går så det suser, med hyppige nyhetsbrev (anbefales).

Kanskje bidrar Ibsenprisens nære tilknytning til Kulturdepartementet til at ledelsen ved NB ikke strekker seg lengre enn til en setning om «den kontroversielle forfatteren» Handke. Så får vi se om den snart påtroppende ledelsen velger å tolke biblioteklova utvidende; at også Nasjonalbiblioteket blir en «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» (og dermed tar saka).