I fjorårets mange debattdebatter har flere poengtert at biblioteka må bringe KUNNSKAP inn i debattene de arrangerer. De må bidra til å høyne debattnivået. Også i andres debatter. Men hvordan? Her et konkret forslag og noen eksempler.
Vi bor i et skikkelig pressområde i hovedstadens sørlige slagskygge. Utfordringene i lokalsamfunnet står i kø. Det blir arrangert debatter, både fysiske og på avissidene og på Facebook osv. Men debattmøter er flyktige, politikere tåkete, avisreportasjer personorienterte og tabloide og leserinnlegg og FB- og nettdebatter gjerne overlag krasse og usaklige. Mange kampanjer på FB fungerer hovedsaklig som «ekkobokser», der deltakerne isolerer seg med meningsfellene sine, kommunenes nettsteder og informasjonstjenester strekker seg sjelden lenger enn de er lovpålagt når det gjelder offentlighet, og avisene siterer, men stadig mer kortfatta og gir sjelden klare referanser eller lenker til originaldokumentene.
Men biblioteket kan og skal altså høyne kunnskapen. Ved å låne ut bøker og abonnere på aviser og tidsskrift, sjølsagt. Og ved å stille terminaler og nett til rådighet. Men hva mer? Biblioteket kan velge å opptre som en «folkets forskningssentral», som forfatteren Sven Lindqvist foreslo, alt før Internett var allment kjent. Biblioteket kan opprette dynamiske kunnskapsbaser på Nettet av typen Biblioteket tar saka (BTS), som var utgangspunktet for denne bloggen i 2006. Eller som UB Oslo har gjort med tjenesten Global surveillance, der de bokstavelig talt overvåker overvåkerne.
«Pionértjenesten» vår i 2006 var et nettsted med tema flyplassutbygginga på Rygge. Vi oppretta og vedlikeholdt det på vegne av de fire folkebiblioteka i regionen. Nå har vi prøvd oss igjen, ikke i regi av noe bibliotek, men privat. Men fortsatt etter klare bibliotekprinsipper: Balansert informasjon og lenker, mest mulig komplett, mest mulig brukervennlig og interaktivt. Temaene er Oslofjordkryssinga og Utvidelsen av Moss havn.
Forfatteren Sven Lindqvist mener folkebiblioteket bør være en «folkets forskningssentral». Han satt i flere år i styret for det svenske nasjonalbiblioteket.
Disse sidene tok det tilsammen bare et titalls arbeidstimer å konstruere. Og har man først strukturen, er resten av arbeidet enklere. Og merk: Dette er Open Access; det er mer enn greit for berørte bibliotek å bruke og å lenke til, men også å kopiere og tilpasse. For ikke å si å kopiere malen til andre temaer. Og å forbedre (vi er høyst autodidakte for eksempel når det gjelder avanserte søk. Så på forhånd takk for tips). Men som frilanser har vi ingenting imot å vedlikeholde slike sider mot en ringere godtgjøring (smilefjes).
I «debattdebattene» har biblioteket blitt kopla med journalistikk og redaktørvirksomhet. Så også her. Vi kunne valgt å etablere egne blogger med nyhetsoppdatering for hvert av temaene, men tips via Facebook og Twitter når viktige ting er oppdatert, er enklere og treffer brukerne mer direkte.
Andre emner som kunne vært tema for slike tjenester, bare i vårt lille samfunn, er: Byplanarbeidet; hvordan utnytte tidligere industriområder og få liv i sentrum, og hvordan redusere den kvelende biltrafikken? Og hva med regjeringas kommunereform i vår region?
Det siste er jo nå aktuelt nesten over alt. Hva kunne ditt bibliotek bruke denne metoden til? Diskuter gjerne dette i kommentarfeltet.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply