Asker og Tønsberg er krystallklare i ein oppfølgjar på Bok365 i formiddag om gebyr-kutt for sein levering: – Erfaringene er udelt positive.
Ex-biblioteksjef og kutt-pionér Tone Moseid: «Vi opplevde at det å gi brukerne forhåndsvarsel på å fornye bøkene slo veldig positivt ut. Det var ikke gebyret som var utslagsgivende for at lånerne leverte tilbake. Og vi var veldig fornøyd med å slippe den tidstyven i skranken. Nå kunne vi heller fokusere på å yte god service og utføre den viktige jobben vår».
Her forsøkte vi oss tidlegare i dag med ein uhøgtideleg «poll» for å kartleggje praksisen i biblioteka, men gratisversjonen av programmet var ikkje særleg avansert, blant anna opnar han ikkje for to eller fleire svar. Så vi skrota heile greia. Go hælj!
Bokbransjeorganet Bok365 har i dag ei sak om purregebyr i folkebiblioteka. Med hovudfokus på at «å skrote gebyrene fullt og helt vil gi bibliotekene millioner i tapte inntekter».
Dei tar eit atterhald, men berre over to linjer: «Vi bruker litt tid på innkrevingssaker (halv stilling), så inntektene herfra er ikke store når kostnadene er trukket fra, forteller Merete Lie ved Deichman».
Dei viser til at avvikling av purregebyr er ein internasjonal trend, blant anna i USA. Noko vi skreiv om blant anna då eit amnesti i New York førte til at 80 000 barn og unge kom tilbake som lånarar. 80 000!
No er vel ikkje dei økonomiske klasseskiljene så store her som i NYC, og ikkje kommuneøkonomien så dårleg, men vi tar dei kanskje igjen snart.
For å unngå einsidig fokus på kroner ut og inn, har vi gruppert bloggartiklar om slikt under stikkordet «ikkjebruk av bibliotek». Som også er eit problem.
At biblioteket er ned ei trapp kan vere grunn til ikkje-bruk
Eit spørsmål på twitter, truleg frå ein brite, har ført til mange og ulike svar. Sånt er minst like viktig å setje seg inn i som statistikken over bruken; korleis dei jamt over ressurssterke, trufaste brukarane har det med biblioteket sitt.
Korleis kan ein oppnå «bibliotek til alle» når filialdøden herjer og bokbussparken rustar ned? Peterals, Sveriges ivrigaste bibliotekbloggar, gjev oss i dag eit pop-up-bibliotek i Detroit, USA, på eit myntvaskeri (det ser ut til at det framleis heter det på norsk). Der når biblioteket folk og grupper som er lite vane med bibliotek og som ikkje eingong har tenkt over kva dei kan bruke biblioteket til.
I 2014 intervjua vi ein ekspert på bibliotektenester til ikkje-brukarar, John Pateman, for Bibliotek i samhälle.
Hovudoppslaget på kultursidene til Klassekampen 25.2. handlar om purregebyr eller ikkje i folkebiblioteka. Dei fleste som er intervjua har anten kutta det ut eller vurderer å gjere det, anten til barn eller også vaksne.
Nokre meiner likevel gebyr har ein funksjon og er i tvil om det rammar sosialt.
Mest tvilsamt meiner vi det likevel er at bibliotek må halde på gebyr fordi dei har pålegg om inntening. Sandnes, som viser til dette i ei bisak i avisa, er ikkje det einaste.
Dette blåruss-påfunnet frå 1980-åras tidlege New public management-epoke står i grell kontrast til heile bibliotekideen og til og med den blå-blå Granavolden-plattforma med dei mange godorda om lesefremming, skulle vi meine.
Biblioteksjefar som framleis slit med dette burde vel kunne få hjelp frå bibliotekorganisasjonane?
Saka i Klassekampen byggjer på ein artikkel i Bok og bibliotek nr. 1. Som igjen i stor grad byggjer på, og viser til, denne bloggposten vi hadde i desember.
Ordet «bibliotek» førekjem ikkje på dei 162 sidene. Kanskje ikkje overraskande, for det er no åtte år sidan innkjøpsordninga for norsk musikk på CD brått tok kvelden, og etter dét avslutta dei fleste (?) biblioteka heile musikktilbodet (mykje eige innkjøp var det aldri, berre i nokre større bibliotek). Men det heng sjølvsagt saman med Spotify, YouTube og liknande trådlause tilbud.
Men dette er berre eitt av bibliotekas domenetap på eit par ti-år:
Overdagspenger har blitt et debattema her på bloggen den siste uka (se flere kommentarer etter bloggposten). Nå pusher også den svenske bloggeren Peter Alsbjer lenker om bibliotek som har slutta med förseningsavgifter, både i Sverige og Storbritannia.
Han viser til Biblioteksbladet som formidler at «Att ta bort förseningsavgifterna blev en lyckträff för Karlskoga bibliotek. Svinnet har inte ökat och personalen kan ägna sig åt uppgifter som är viktigare för verksamheten». De har spart inn 40 prosent av en stilling, som før ble brukt til dette.
Dagens foredrag fra TED handler faktisk om overdagspenger! Library fines. På 13 minutter og 53 sekunder imøtegår bibliotekaren Dawn Wacek fra La Crosse, Wisconsin, USA, alle argumenter for bibliotekbøter. Kutt dem ut! Er den klare beskjeden. Det lønner seg på alle måter.
I denne byen med 50 000 innbyggere pluss omland hadde 10 000 lånere slutta å bruke biblioteket fordi de hadde ei eller flere bøker de ikke hadde levert. Og dette er de fattigste og ressurssvakeste, de som trenger biblioteket mest.
Vi har riktignok litt redusert hørsel, men vi har aldri før hørt om straffegebyr på 200 kroner for purring nummer to på bibliotekmateriale som ikke er innlevert innen fristen. Noe Bergen offentlige bibliotek nå må innføre, ifølge budsjettlekkasjer til Bergens Tidende (papir og på nett for abonnenter). I dag koster dette grusomme overgrepet mot skattebetalerne en femtilapp.
Det vil sikkert gi resultater i form av at bøkene kommer raskere i retur, men med den følgen at de ekstra inntektene til bykassa raskt vil nærme seg null. Men la oss ikke undervurdere hanseatenes ætlinger i vest:
15. februar ba NBF-leder Mariann Schjeide om innspill fra fagmiljøet til spørsmålet «Kva gjer biblioteka med tidsskrifta sine?» Her fullfører og publiserer vi nå ei «bekymringsmelding» som vi har hatt liggende halvferdig siden august om nettopp situasjonen for tidsskrifta i norske folkebibliotek. Dette er ikke annet enn en journalistisk betraktning fra en relativt storbruker av tidsskrift i mange fasonger og sammenhenger, og samtidig med litt peil på nasjonale bibliotekverktøy. Andre vil kunne grave djupere, og gjerne korrigere allerede i kommentarfeltet nedenfor.
Tidsskriftet American Libraries intervjua i juni 2013 forfatteren Alice Walker i anledning et foredrag hun forberedte til den US-amerikanske bibliotekforeningas årskongress samme måned. Den da 69 år gamle farga sørstatsforfatteren fortalte at undertrykkinga av de svarte blant annet ga seg utslag i at de rett og slett ikke trodde biblioteket var for dem. Hun visste faktisk ikke før hun var 50 at det var et bibliotek i hjembyen, Eatonton i Georgia.
Hun har heller ikke seinere blitt noen bibliotekbruker, fordi følelsen av å være uønska i biblioteket har forfulgt henne:
«I’m imprinted with what, unfortunately, racism does to people, which is to make people feel unwanted because they truly are unwanted».
