Harry oppsummert

«Round glasses, similar to those used by the fictional character Harry Potter» (det finst f.t.m. ikkje frie illustrasjonar frå bøkene eller filmane). Foto: Ultra-lab (CC BY-SA 3.0)

Ragnhild Malfang, seksjonsleiar ved Lillestrømbiblioteka, skriv i dag ein kronikk i Periskop, nettstad for «Kritikk av kunst for barn og unge»: «Om å like Harry Potter og være oppgitt over Rowling samtidig». Ragnhild har vore med på denne reisa sidan bok 1 i 1999 og ser på alle måtar ut til å ha rimeleg god bakgrunn for eigne meiningar. Les henne.

Vi vil berre framheve ei sak som denne bloggen er tufta på. Ho skriv: «Bibliotekene skal heller ikke skygge unna å debattere utsagnene som har kommet fram, selv om det kan føles enklere å fokusere på kosen og fellesskapet. Bibliotekene har en mulighet til å sette spørsmålene på agendaen og i en større sammenheng. Vi bør invitere folk med ulike meninger inn i samme rom for å debattere, og bidra til å en opplyst samtale. Vi trenger ikke å være enige for å behandle hverandre med respekt, lytte og søke en forståelse for hvordan verden ser ut fra andre synsvinkler».

PS: Underteikna har i femti års tid vore blodfan av ein filmskapar som no er midt i ein liknande skjærseld som Rowling. Han laga blant anna ein film med namnet «Deconstructing Harry»

Potter-/bibliotekdebatten held fram

Også bloggaren har vore på Kings Cross Station

I kommentarfeltet til den siste Pottersaka vår har debatten fått eit par gode, nye trådar. Det som i starten skjedde på ulike Facebookgrupper vil vere både vanskeleg å lokalisere, lese i samanheng og å søke og finne fram i. I kommentarfeltet her blir det litt enklare. Men vér obs på at det som ser ut som kronologisk rekkefølgje, ikkje er det heile tida.

Sant og usant om poesi på Stortinget

På ein laurdag må ein bibliotekpolitisk bloggar ha lov til å gå lite grann off topic: Amanda Gorman si diktlesing under presidentinnsetjinga av Joe Biden blei ei stor mediesak også her i landet (146 treff på namnet hennar i Atekst etter 14.1.). Blant anna i hovudoppslaget på kultursidene i Klassekampen 25. januar, der ymse norske lyrikarar fekk uttale seg om dei «Savner poesi i politikken».

Éin av dei nemner at: «I den grad poesien har vært i Stortinget, har det vært til spott og spe, som da Arild Nyquists dikt ble lest med tullestemme i 1972, for å vise det uforklarlige og nytteløse ved poesien». 

Men i Klassekampen i dag, 30. januar (ikkje på ope nett), startar Kristoffer Jul-Larsen, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, eit lesarinnlegg om dette slik:

«I Klassekampens sak om at norske poeter «Savner poesi i politikken» gjentas fortellingen om at Arild Nyquists «Nå er det jul igjen! og andre dikt» ble latterliggjort fra Stortingets talerstol. Historien har blitt emblematisk for den brede offentlighetens forhold til absurdistiske poeter som Nyquist spesielt, og modernisme og postmodernisme generelt. Den har blitt så viktig at fortellingen til og med gjentas av flere litteraturhistoriske fremstillinger. Dessverre er denne gode historien ikke sann».

Kva som er sant og Jul-Larsen si poengrike fortsetting (blant anna om kva for eit dikt (av ein bibliotekar, kan vi leggje til!) som faktisk blei hetsa på Stortinget) kan og bør …

Les mer «Sant og usant om poesi på Stortinget»

Atlantisk tilsløring?

Foto: Nasjonalbiblioteket

Fleire bibliotek har sikkert gjort det alt, men det synst ikkje på heimesidene eg har sjekka. Men ei aktuell bokutstilling i desse tider, både fysisk og digitalt, må jo vere omkring kongehuset i USA under krigen og den omdiskuterte tv-serien «Atlantic Crossing», men med vekt på forskingsbasert litteratur. Her eit søk på «Märtha + Roosevelt» i nb.no, avgrensa til dei siste 30 åra. Og her eit søk på «The Lend-Lease Act». Har ikkje sjekka kor forskingsbasert alt dette er, men de tar poenget, ikkje sant?

Frå formidlingsfronten

Fleire såg sikkert nyleg at Frode Bakken ved Universitetet i Søraust-Noreg (USN) var på Biblioteknorge-lista (ja, ho lever!) med lenke til programmet til «Lørdagsbiblioteket». Då snakkar vi om samarbeid mellom USN og åtte folkebibliotek i regionen, der USN låner ut forskarar som held populærvitskapelege føredrag. No har også Khrono.no vore på saka.

Og litt lenger sør i lendet, i Risør, har dei ifølgje iRisør.no måtta innta den store kinosalen for å kunne gjennomføre konseptet «Boka jeg vil dele». Dette er inspirert av tv-programmet «Brenners Bokhylle».

Retten til å lese opp og sitere? Og leggje ut – for kor lenge?

Skjermbilde 2020-03-25 21.13.49>> Nytt 17.7.: Norsk Bibliotekforening melder på lista biblioteknorge at dei «har teke initiativ til eit møte med Forfattarsentrum m.fl. rett over ferien» om desse spørsmåla. Bra!

«Strømmes for evigheten» var overskrifta i Klassekampen i går då dei følgde opp saka frå tysdag om strøyming og påfølgjande nettpublisering av foredrag og liknande. Noko som kan undergrave nye oppdrag og dermed økonomien til forfattarar. Onsdag blei Nasjonalbiblioteket og Deichman intervjua, men eit gjennomsnittleg folkebibliotek vil ikkje alltid kjenne seg igjen i korleis dei to største biblioteka i landet løyser ting.

Det er på tide med ein gjennomgang av alt dette no når digitale arrangement må bli daglegdagse. Dette er ingen oppgåve for denne bloggen, men vi vil bidra til å spele ballen vidare.

Opphavsrett har aldri vore enkelt, og i faglege forum vedgår ofte bibliotekarar kor usikre dei er. Sjå til dømes denne tråden på Twitter, der den røynde biblioteksjefen i Lom, Rita Mundal, forsøker å få svar på følgjande: «Vi vil ikkje bryte lov og reglar. Er det lov å ha opplesingar i biblioteka utan å betale vederlag og avklare med forf. på førehand eller er det ikkje lov? Td lesestund for ungar, Strikk og lytt, litterær lunsj. Dette er reine opplesingar, ikkje bokpresentasjonar».

Forfattar Idar Lind engasjerte seg, men dei fleste andre fortalde mest om kva dei ikkje veit. Same kor mange gongar Rita gjentok og presiserte.

Det overraskar ikkje at Rita er frustrert. Ho starta tråden sin tre dagar etter at Norsk forfattersentrum hadde hatt ein twitterdiskusjon, der dei i ei seinare oppsummering på heimesida blant anna skriv: Les mer «Retten til å lese opp og sitere? Og leggje ut – for kor lenge?»

Kampen mot bestseljarane (nytt om gammalt frå Fredrikstad)

3D72CF0D-05A7-4C96-AB8C-8787DB094B13Folkebibliotek har få gode grunnar til å etterlikne bokbransjens besteseljarlister, slik som til dømes Deichman til gangs gjer her (no skal det seiast at Deichman gjer mykje anna veldig bra med litteraturformidling).

Å auke og dermed skape endå meir fokus på utlånsstatistikk er ein typisk dårleg grunn. For det finst måtar å pense folk over på både nytt og gammalt som er viktig lesing. Éin metode er «Kikkhullet», som blant anna Bergen Offentlege har på sentral plass, der ein til dømes kan velje «tilfeldige, ledige faglitterære titler for voksne».

Aktuelt no er at Fredrikstad bibliotek har lansert ein lesekampanje og bokutstilling som oppfordrer til lesing av bøker frå eitt tiår per månad, rekna frå og med 2010-talet og attende gjennom heile 1900-talet; Les mer «Kampen mot bestseljarane (nytt om gammalt frå Fredrikstad)»

Bibliotekstrategiar under kapitalismen

scotts snake
Ein strategi frå den amerikanske borgarkrigen. Ingen bør kjenne seg trefte, for å finne ein illustrasjon her var ikkje enkelt. Kjelde: Library of Congress

Den nasjonale bibliotekstrategien for 2020-2023 blei lansert måndag under namnet Rom for demokrati og dannelse. Følgjarane på denne bloggen forstår at tittelen slår an her i garden. Men korleis blir innhaldet og gjennomføringa, for å spørje som dommarane i kunstløp? Det avheng sjølvsagt av pengane på begge, eller alle tre, budsjettnivåa. Og av viljen og evna til å omsetje vyane i konkrete tenester for bibliotekbrukarane.

Men først (og kanskje viktigast, skal ein døme etter tittelen ovanfor): Dette er framleis, som den førre, aller mest ein statleg strategi for det statlege Nasjonalbiblioteket. Og så dryp det litt på kommunane og folke- og skolebiblioteka deira. Slik er og må alle slike statlege strategiar vere i vår tid, også medrekna den svenske av året, berre at dei får mykje meir pengar til bibliotekopprusting i kommunane enn her (sjå fotnoten nedanfor med litt historisk og anna utdjuping).

I den norske nasjonale bibliotekstrategien blir vi presenterte for ei liste med seks tiltak innan formidling (dei to andre «hovedlinjene» er samarbeid og utvikling og infrastruktur, men dei lar vi liggje no). Her er dei tre første og etter vår meining viktigaste formidlingstiltaka: Les mer «Bibliotekstrategiar under kapitalismen»

Meir litteraturpolitikk

Mens professorane Slaatta og Rønning har skrive bok om litteraturpolitikk der biblioteka framstår nærmast uinteressante, seier forlagssjef Gerd Johnsen i Res Publica dette til Bok365 på spørsmålet «Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?»:

– Som kulturminister ville jeg økt bevilgningene til innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa – det skrives så mange gode bøker i Norge som fortjener å bli kjøpt inn til bibliotekene og få lesere landet rundt!

Litteraturpolitikk utan sans for bibliotek

Slaatta og Rønning med kaffiflekkar frå Bergensbanen

>> Oppdatert på eit par punkt 16.8.2019

6. juli blogga vi om oppslaget i Klassekampen om boka «Litteraturpolitikkens verktøykasse» av Helge Rønning og Tore Slaatta. Verken vår eller (truleg) Ragnar Audunsons kritikk av karakteristikkane deira av biblioteket var basert på lesing av den blodferske boka. Men no har vi endeleg fått direkte innblikk i verktøykassa. Likevel utan å bli imponert.

NB: Forfattarane sin påstand om biblioteket som ein slags urimeleg, skattepengefinansiert konkurrent til litteraturhus og anna privat fremming av litteraturen, kjem vi ikkje til å ta opp igjen her, då Audunson og Sira Myhre avviste påstanden solid i Klassekampen, jf lenkene ovanfor.

Boka burde vore viktig, då lite blir skrive om dette i bokform, i alle fall ikkje til eit litt større publikum. Og denne stiller ikkje spesielt høge krav til lesaren gjennom dei små 131 sidene pluss godt noteapparat. Men det er ingen mangel på ambisjonar, for lanseringa av boka har forlaget kopla til Noreg som gjesteland under bokmessa i Frankfurt denne hausten. Det må vel bety at boka heilt eller delvis skal brukast internasjonalt, noko som ikkje blir mindre sannsynleg når forfattarane er dei dei er.

Nytt 4.8. >> Vi ser i dag at boka også har kome ut på engelsk.

Men då blir det endå viktigare å få meir debatt om boka enn her på bloggen og dei to tekstane i Klassekampen, pluss éin stutt omtale i Vårt Land (per 25.7. på Atekst).  Les mer «Litteraturpolitikk utan sans for bibliotek»

Ikkje i bokhandelen, men …

I Klassekampen i dag står Åse Dragland fram som «usynleg forfattar»: «Vi som gir ut bøker som aldri blir anmeldt. Som ikke finner igjen bøkene våre hos bokhandlerne. De ligger nemlig aldri i bunkene på utstillingsbordene». Skriv ho, før ho kjem med ei etterlysing: » … hadde det ikke vært OK med et lite bord i bokhandelen der du fant noe annet enn bestselgerne og alle dameromanene? Der det lå små bøker med titler du aldri hadde hørt om og forfattere du aldri hadde sett omtalt i avisene?»

Det vil ikkje skje der marknadskreftene rår, og særleg ikkje i Noreg med den vertikale bokbransjen sin. Til skilnad frå i det ikkje-kommersielle biblioteket. Som her i Århus. Norske bibliotek bør følgje opp.

– Folkebibliotekets gamle rolle

HoF situasjon Moss
På veggen i eit litteraturhus, House of Foundation i Moss. Men lite å sjå til konflikt med biblioteket tjue meter unna

>> 15.7. Sjå viktig kommentar under.

Dette er overskrifta på eit debattinnlegg av Ragnar Audunson i Klassekampen i dag (les heile teksten nedanfor, med godkjenning av forfattaren). Bibliotekprofessor Audunson imøtegår oppslaget laurdag om boka «Litteraturpolitkkens verktøykasse», der forfattarane reiser ei motseiing mellom bibliotek og litteraturhus og annan påstått «direkte konkurranse» mellom offentlege og private litteraturformidlarar. Den private sida og «dens profesjonelle aktører» kan «utkonkurreres».

Vi har enno ikkje fått noko leseeksemplar og har ikkje meir å melde, anna enn at forfattarane av denne boka på Pax forlag ikkje er kven som helst, nemleg medieprofessorane Tore Slaatta og Helge Rønning, der førstnemnde er i permisjon frå jobben som generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for å skrive boka. Her ligg det altså prestisje frå bokbransjen si side, så det er ingen grunn til å slå seg til ro på bibliotekhald. For ikkje å seie bibliotekbrukarhald.

Audunson kan forhistoria både hundre og eit lite tiår attende. Dermed blir det eit spark også til nasjonalbibliotekar Sira Myhre. Men les heile innlegget hans: Les mer «– Folkebibliotekets gamle rolle»

Biblioteket provoserer bokbransjen

Skjermbilde 2019-07-06 19.07.57
Hovudsida ved biblioteket er at det fremjer kunsten og litteraturen

«Staten skaper ubalanse» heiter det i dagens Klassekampen. Med ein del sterke påstandar frå forfattarane av boka «Litteraturpolitikkens verktøykasse», som at « … bibliotekene er i ferd med å ligne mer og mer på kulturhus. – Det er i utgangspunktet ikke noe galt i dette, men sett opp mot lokale litteraturhus og litteraturfestivaler, oppfatter jeg en vending hvor offentlige institusjoner med statlige midler kan utkonkurrere organisasjoner og det private næringsliv, sier Helge Rønning som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.»

Nokre motargument på ståande fot (før vi har sett boka) er jo at … Les mer «Biblioteket provoserer bokbransjen»

Sommerles.no gjev gode resultat, men det er mykje meir å vinne

sommerles logoheimesida til Møreforsking les vi om evalueringa av kampanjen Sommerles.no:

«Analysearbeidet er ikkje ferdigstilt enno, men foreløpige resultat viser at det er mykje å vinne på betre samarbeid mellom skule og bibliotek.» Det handlar om at «born som deltek i Sommarles.no taper svært lite lesekompetanse over sommaren, medan born som ikkje deltek taper vesentleg meir».

Men dei 105 000 deltakarane (2018) er berre 26 prosent av elevane, så her er det eit stort uutnytta potensial. Alle fylka er med, men altså langtfrå alle kommunane.

Og for ungar som bruker andre språk enn norsk er det verkeleg mykje å hente.