Dessverre er bloggaren rundt seksti mil unna når biblioteket i Eidsberg (Mysen) tysdag 3. desember slår til med maratonforedrag (182 minutt) om lokalhistorie. Blant anna om den my(s)tiske mellomalderborgen Valdisholm, som er inntakeleg berre når Glomma går nesten tørr (som ikkje er no!), og om den første verdsrekorden i skihopp, som faktisk blei sett i Eidsberg. På 9,5 meter. Rekordhaldaren var Olaf Rye (jau, han med den koselege parken på Grünerløkka i Oslo).
Kategori: Møteplass
Yale-studentar for fysiske bøker
Vi les i Washington Post at ved eitt av biblioteka på eliteuniversitet Yale i New Haven, Connecticut, ville leiinga fjerne rundt to tredelar av dei fysiske bøkene for å få plass til fleire sitjeplassar. Men både studentar og fleire fakultet reagerte på dette. I ein underskriftaksjon meinte nærmere eitt tusen studentar at dette ville redusere høvet deira til å «browse» og bruke boksamlinga. Fleire bibliotekbrukarar kom med sterke personlege vitnemål om kor viktige dei fysiske samlingane er.
Biblioteket spreidde så eit rekneark med titlar der brukarane fekk meine noko om kva som absolutt ikkje måtte flyttast. I eit kompromiss blir no 60 000 og ikkje 40 000 bøker verande (av i alt 150 000).
I fortsetninga av språkkafeen
Fredag hadde Klassekampen ein tosiders om at «Mangel på kunnskap blant innvandrerkvinner går på helsa løs. Feza Nibigira gikk i årevis uten å få informasjon om helt enkle ting, som prevensjon og bind.» Men no er ho «en av dem som jubler over at Trondheim nå får et eget internasjonalt kvinnehus, hvor innvandrere i tillegg til språkkurs kan få grunnleggende helseinfo, om kosthold, prevensjon, tamponger og bind og forskjellen på virus og bakterier.»
Og vidare: «Ingen forklarte meg hvordan systemet fungerte med legevakt, fastlege og nattapotek. Jeg fikk heller ingen informasjon om prevensjon. … I flere år visste hun ikke om bind og tamponger. I stedet brukte hun, som mange venninner, … Les mer «I fortsetninga av språkkafeen»
Bibliotek i kjøpesenter – kor lurt er det no?
Eigarane og dei tilsette på norske kjøpesenter er einige om to ting: At det går dårlegare for kjøpesentra – og at løysinga er «fleire opplevingar». Ut over ekstasen ved å shoppe, sjølvsagt. Nyleg skreiv E24 om Lagunen i Bergen, der ein ny kino skal gjere susen. Og i dag i fagforbundet Handel og Kontor sitt organ HK-nytt nr. 3/19 (berre på papir) kan vi lese at på senteret Fornebu S i Bærum har dei, i påvente av eit eventuelt kommunalt bibliotek, «fått et område i underetasjen til å lage et byttebibliotek.»
Etter det vi kan sjå er ein Bærumfilial på Fornebu lite aktuelt før etter 2035, i beste fall. No skal dei endeleg ruste opp Rykkin, etter fleire år med nedleggingstrugsmål. Og til dømes Ski bibliotek flytter om fire år ut av dei berre 17 år gamle lokala i Ski storsenter. Dei noverande er dårleg eigna for arrangement og som møteplass.
Og imens held suksessen til netthandelen fram og framtida til i alle fall privatbilbaserte sentra har vore ein god del lysare enn i dag. I USA er kjøpesenterdøden (Dead Malls) omfattande. Kor bra er det å vere bibliotek i eit kjøpesenter der butikkar – og folk – blir færre?
Ein del norske folkebibliotek er solid integrerte i kjøpesentra. Til dømes … Les mer «Bibliotek i kjøpesenter – kor lurt er det no?»
Dramatisk om møtestader
Det er ikkje biblioteket denne gongen, men reportasjen hadde gitt meining også om «Narvesen» hadde vore bytta ut med «bibliotek». Mykje er likt når det gjeld lagnaden til lokale møteplassar. Og no gjeld det nedlegginga av Narvesen sin kiosk i Volda. Jon Hustad gjer i vekas Dag og Tid ein thriller av dette faktumet. Skjer det fleire stader i landet?
Medieprofessor Henrik Bastiansen er også intervjua: «Det store skiftet er … digitaliseringa. Alle teknologioptimistane bør no konfronterast med dei naive tankane dei stod i spissen for då dei hevda at teknologiseringa og Internett ville betre den offentlege samtalen og styrkja demokratiet.»
Møteplassen versus BOKA
I nummer 3 av Bok og bibliotek og på nett forteller Ragnar Audunson, vår klart mest formidlende professor, om en pågående oppfølging av den snart tjue år gamle studien hans om «bibliotekets begrunnelse» (se artikkelen hans i artikkelsamlinga Det siviliserte informasjonssamfunn fra 2001).
Grovt sett, før vi får tabeller og mer kjøtt på beina, betyr vel dette for det første at biblioteket som kultur- og litteraturformidler står fast som Dovrefjell. På tjue år har riktignok biblioteket som møteplass fått godt gjennomslag i fagmiljøet, ikke minst gjennom forskinga til RA og flere ved HiOA/Oslomet. Men i liten grad i befolkninga. Audunson lurer på hvorfor. Er det ikke ganske enkelt sånn at:
Når presidenter satser på bibliotek
I Norge følger vi dårlig med på hva som skjer i Frankrike, utenom sykkelløp og vinsmaking. Og franske bibliotek, hvem har peiling på det? Men i den norske utgaven av Le Monde Diplomatique denne måneden har de ei dobbeltside, med tittelen Verken bøker eller lesing, om ingenting mindre enn arbeidet med en nasjonal bibliotekplan – på president Macrons ordre. Men den blir ikke bedre av den grunn. Enden på chansonen blir også her: Ut med bibliotekarene og inn med de frivillige, som i UK og Nederland.
På nett for abonnenter, og for abonnenter på Klassekampen, der LMD er månedlig bilag.
Artikkelen er kanskje oversatt av en som ikke har vært på et bibliotek siden tidlig 70-tall, for å påstå at «kartoteket» er bibliotekarenes viktigste verktøy, er solid misvisende. Det hele blir litt springende, men alt i alt får vi diskusjonen, om igjen, om biblioteket skal spre kunnskap og kultur eller være etterspørselsstyrt. Også i Frankrike skal det bli en møteplass; «et tredje sted».
>> NB: Ytterligere kritikk av oversetting, se nederst.
Det mest oppsiktsvekkende er vel at sjølveste presidenten er pådriveren: Les mer «Når presidenter satser på bibliotek»
Nye møteplasstrender?
Folkebiblioteket, også kjent som lokalsamfunnets mest lavterskel og multikulturelle sosiale møteplass, må kunne omstille seg når publikum går i nye retninger. Her et par mulige nye trender:
Sprikende holdninger til det uavhengige folkebiblioteket blant biblioteksjefer og rådmenn
Som vi skreiv her på bloggen i mai i år, foreslo Kulturdepartementet en radikal utvidelse av formålsparagrafen i biblioteklova, slik at folkebiblioteka nå skal «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Ingen lands biblioteklover har, såvidt vi kan se, noen liknende formulering. Forslaget om «uavhengig» ble tilføyd etter forslag fra Norsk Bibliotekforening i høringsrunden. Lova ble vedtatt av Stortinget i juni.
Nå har Olav Anders Øvrebø i Bok og bibliotek nr. 5 2013 gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse blant biblioteksjefer og rådmenn. Han skriver blant annet at «Oppslutningen om lovendringen er stor – ni av ti biblioteksjefer og rådmenn ser den som svært eller litt positiv».
Men det går også fram at «et stort flertall av biblioteksjefene vil søke ryggdekning høyere opp i kommunen før de går i gang med et arrangement. En tredjedel vil generelt forhåndsklarere debattemaer med sin overordnede. 38 prosent vil nøye seg med å klarere kontroversielle temaer på forhånd, mens 29 prosent ikke vil forhåndsklarere temavalg».
Les mer «Sprikende holdninger til det uavhengige folkebiblioteket blant biblioteksjefer og rådmenn»
Debattdebatt om biblioteket
Debate Square, site of second debate between Abraham Lincoln and Stephen A. Douglas in 1858. Freeport, Illinois, USA. (KIlde Wikimedia. CC 3.0)I det aktuelle biblioteklovforslagets ånd ble det under litteraturfestivalen på Lillehammer 30. mai arrangert en god debatt om folkebibliotekets rolle som debattarena: «Hvor modig og uavhengig?» Mariann Schjeide, biblioteksjef i Ålesund, fant ingen grunn til å være tilbakeholden når det gjelder å arrangere kontroversielle debatter. Det gjorde heller ikke den tidligere biblioteksjefen i Lillehammer, Trond Minken, trass i at han for noen år siden hadde fått problemer med kommuneledelsen da han ville arrangere folkemøter om kommuneplanen. Men det ordna seg.
NBF lyser ut 200 000 kr til debatter i bibliotek
I samband med Norsk Bibliotekforenings 100 års-jubileum i år, har foreninga utlyst støtte til gjennomføring av debatter i bibliotek, under navnet «Demokratisk vorspiel». Arrangementene skal være lokalt forankra, og hensikten er å «sette viktige temaer på dagsorden, øke lokalt engasjement og synliggjøre bibliotekene som lokaldemokratisk arena».
«Uavhengige» bibliotek i nytt lovforslag
Kulturdepartementets utkast til revisjon av biblioteklova rommer blant annet en formålsparagraf med et helt nytt avsnitt. Etter Norsk Bibliotekforenings anbefaling i høringssvaret i fjor, har departementet tatt inn ordet «uavhengig» i den foreslåtte teksten, som allerede var bygd ut med formuleringer om møteplass og debattarena: “Folkebibliotekene skal være en møteplass og en uavhengig arena for offentlig samtale og debatt”.
Det blir spennende å se hvordan dette kan konkretiseres.
Biblioteket tar saka #librarycase 