Dette er eitt av spørsmåla i ei fersk spørjeundersøking retta til norske bibliotektilsette om arbeidssituasjonen under koronaen: «Hvis noe liknende skjer igjen med samme konsekvenser, hva er de viktigste erfaringene biblioteket bør ta med seg?» Svarfristen er 15. august.
Eit anna viktig spørsmål går på vurdering av «bibliotekets digitale tjenester for brukerne pr. 12. juni» samanlikna med situasjonen 12. mars, altså før regjeringa si «krisepakke», Universitetsforlaget si opning av Idunn.no osv.
Undersøkinga og forskinga på dette er viktig med tanke både på nær og fjern framtid. Dei siste par dagane har ekspertar og myndigheitspersonar snakka stadig høgare om faren for nye smittebølger. Og ein må hugse at omlag kvar femte innbyggjar er i ei riskogruppe, noko biblioteka må ta omsyn til i lang tid framover.
Forskarar ved institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet gjennomfører undersøkinga. Tilsette i fag- og folkebibliotek har kvart sitt skjema til utfylling.
PS: Kan det stemme at det er heile førti år sidan førre større arbeidsmiljøundersøking for bibliotektilsette!? Nemleg forskingsprosjektet Biblioteksarbeid, arbeidstakerinteresser og EDB, initiert av dåverande Kommunale bibliotekarbeideres forening?
Her på bloggen har vi fleire gongar klaga på det norske bibliotekmiljøet sin ivrige gang rundt dei fleste heite grautfat som finst og tendens til ikkje å fullføre faglegpolitiske debattar. Men no, mens dei fleste av oss har vore i kompakt korona-modus, har tidskriftet Bok og bibliotek og redaktør Odd Letnes gjort eit viktig forsøk på det motsette ved å ta opp det komplekse temaet 
I Klassekampen i dag finn vi 
I eit debattinnlegg i 
Marion Stokes, radikal bibliotekar, forkjempar for sosiale rettar, tv-produsent, feminist og Apple-fan, starta 4. november 1979 opptak av US-amerikanske tv-program. Og slutta ikkje før ho gjekk ut av tida trettitre år seinare. Det blei 71 716 VHS-kassettar. Bakgrunnen hennar for denne private «pliktavleveringa» var uro over falske fakta i media.
