Både restauranter og bibliotek kan være åsted for gode samtaler
>> NB: Teksten er oppdatert og utvida 20. august kl. 11.55.
Vi har i to blogginnlegg siden februar sett på bibliotekstatistikken for 2016 og 2017 og måttet konstatere at trass i fire år med lovpålegg og mange millioner i støtte fra både NB og Fritt Ord, makter bare et fåtall store og mellomstore bibliotek jevnlig å arrangere debatter og gode samtaler. Det aller meste av arrangementene i bibliotek er forfatterbesøk med opplesinger, foredrag og arrangementer i sekkeposten «opplæring».
Oppdatering 20.8.:
Men faktisk kan tilstanden være enda dårligere. Noen bibliotek i småkommuner opererer med tall på høyde med bibliotek i større byer, og blant disse har vi gjort tre stikkprøver, etter modell av Marite Juuls undersøkelse, (se innlegget hennes på nettforumet biblioteknorge for to år siden):
Det første av våre tre bibliotek hadde ifølge Facebooksida deres ingen arrangementer som verken ble presentert som debatter eller samtaler, og som heller ikke kan ha inneholdt dette i noen særlig grad. Sjølsagt blir forfattere som leser opp stilt spørsmål og svarer på dem, men ifølge Nasjonalbibliotekets ganske detaljerte veiledning kan dette vanskelig grupperes som debattmøte, men som kulturarrangement.
I det andre biblioteket vi testa er det i statistikken oppført tre ganger flere arrangementer enn det vi finner i Facebook-oversikten, og bare 12 prosent av møtene som er oppført som debattmøter, kan grupperes som dette.
Det tredje biblioteket hadde mange flotte arrangementer i 2017, men bare rundt 10% av antallet de oppgir kan kalles debattmøter eller der samtaler var en synlig ingrediens.
Så det er kanskje på tide å stikke fingeren i jorda og innrømme at å bli et skikkelig «debattbibliotek» blir for krevende for det gjennomsnittlige biblioteket i en norsk landkommune. Det handler om begrensa kompetanse og midler, kombinert med tynt befolkningsgrunnlag for noe så spesielt (dessverre; sånn er det blitt) som den gode debatten eller samtalen.
Nå skal en god del kommuner slås sammen, men vil det hjelpe? Neppe når vi snakker om arrangementer. Sammenslåing vil på kort og mellomlang sikt verken bety betydelig fortetting eller kortere avstander, så hvis debattmøter i kommune A hittil ikke har trukket publikum fra nabokommune B, vil sammenslåing sannsynligvis gi liten synergieffekt. Heller ikke hvis politikerne bryter løftene sine per i dag om at «ingen bibliotek skal legges ned». Da tilsier all erfaring at den samla oppmerksomheten om bibliotek blir redusert.
Debattbibliotekets skjebne er ikke aleine. Flere oppgaver er krevende i et moderne bibliotek, og det var ikke for ingenting at salige ABM-utvikling i en faglig ambisiøs prossess for tolv år siden foreslo omfattende konsolidering av eksisterende bibliotek så alle skulle få minst fem heltidsansatte (noe som riktignok ble tatt lunkent imot i andre deler av fagmiljøet og som departementet og Stortinget så helt bort fra i Stortingsmeldinga tre år seinere).
Look to Sweden
Men noe det nå kan være interessant å lytte til, er utviklinga av den svenske nasjonale bibliotekstrategien. Svenske kommuner er jevnt over større enn norske, men også der er det mange typiske landkommuner med liten og enda mer spredt bosetting. Og nivåforskjellene mellom by og land når det gjelder bibliotek er til forveksling like store som i Norge. Vi skreiv ganske mye om dette på bloggen i mai i år, og poengterte da blant annet det de svenske utrederne sier om «viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner». Dette er grundig behandla på side 57 i det foreløpige utkastet til strategien.
Noen norske fylkesbibliotek har forsøkt å gjøre ting rundt arrangementer og debatter i form av kurs for folkebiblioteka, og det kan også legges til rette programmer for sirkulering i fylket.
Men hva blir skjebna til det regionale bibliotekleddet i Norge etter kommune- og regionreformen? Lite kan sies om dette nå. Det er i beste fall usikkert.
Biblioteket tar saka #librarycase 