Biblioteket – den nye Rolexen

Bloggaren kjenner seg important

På TV-intervju under koronaen er jo studioveggar erstatta med heimlege miljø via Skype, Zoom, Signal osv. Dei fleste som blir intervjua på TV er VIP-arar – og med kvar sine VIL – Very Important Libraries – som dei no endeleg kan få vist fram for all verda (rett nok med fare for pinlege avsløringar).

Eit ekstremt døme på den gjenoppliva statusen til biblioteket og p-boka fann vi her om dagen på ABC-Nyheter. Dei skriv om eit luksushotell i Coimbra i Portugal, «nær Joanina-biblioteket, som står på Unescos verdensarvliste». Men nærleiken til eit flott bibliotek er ikkje nok. Her har dei kopiert og planta bibliotekstemninga heilt inn på baderomma: «Flislagt med 1.200 håndlagde og gullbelagte marmor-bokrygger, som alle skal korrespondere med bøker tilgjengelig til låns på hotellet». Berre 5000 NOK for natta. God reise.

PS 1: Espen Andersen blogga for ti år sidan om «hvordan skal man signalisere status med elektroniske bøker?» Med ei skildring av korleis den norske bokbransjen famla seg fram på e-bokmarknaden på den tida! Rørande for oss i ettertid, men BI-professoren sette dei på plass der og då.

PS 2 kl. 22.13: Apropos bøker og bibliotek som kulisse: Knut Hegna skreiv i fleire år e-brevet «Mandag morgen fra informatikk» frå seg til resten av Realfagsbiblioteket på hovudcampus på Blindern. 17. mars 2015 har han ein tekst om temaet vårt; gå til punkt 15 på side 12. Han spør seg om kvifor alle desse professorane og bokhyllene:

«Er det fordi det ikke fins andre kulisser eller kan vi håpe på at det skal uttrykke faglighet, faglig tyngde, kunnskap og visdom. Da legger det jo et press på oss for å holde den forestillingen vedlike gjennom å ha:

• de gode samlingene (på kort og langt sikt),
• en katalog som gjør det mulig å finne fram
• et personale som kjenner disse punktene og er i stand til yte tjenester på basis av dette»

PS 3: Alle desse PS-ane kjem av så mange gode innspel, til og med på ein søndag i juni, som i dag. Ja takk til fleire 🙂

Vegar, vatn, straum – og bibliotek

Både tog og informasjon er viktig infrastruktur

Etter pandemien har president Biden satsa på heilt naudsynt styrking av infrastrukturane i samfunnet. Men det trengst meir: «Mens vi fiksar vegane, bruene, vatn-, avløps- og kraft-infrastrukturane i landet, må vi også reparere dei lokale institusjonane som bind saman lokalsamfunn, som let små verksemder overleve, let arbeidarar finne jobbar og får foreldre i arbeid».

Dette skriv den etablerte biblioteklobbyisten David Vinjamuri i artikkelen «How Libraries Can Save Democracy». Og han meiner biblioteket er den viktigaste av desse institusjonane i USA. I tillegg kjem den yrkesretta utdanninga (community colleges) og museum for barn.

Nyleg skreiv vi om Vedum sin stortingsval-lovnad om statlege sørviskontor, som han tenkjer seg fusjonerte med dei kommunale. Vi var skeptiske med bakgrunn i røynsler der kommunar har utpeika bibliotek til «vertskap». For då er ikkje lenger biblioteket ein «fristad», den einaste offentlege etaten utan styresmaktenes peikefinger og kontroll. 

Men vi nemnde også at særleg i USA har mange bibliotek blitt «uoffisielle sørviskontor» ved at dei på eige initativ bruker mykje tid og kompetanse på å løyse alle slags problem for dei store ressurssvake gruppene, både språklege minoritetar, fattige og alle dei som «berre» manglar tilgang til nettet. 

Og så kjem altså Vinjamuri med fleire viktige oppgåver biblioteket …

Les mer «Vegar, vatn, straum – og bibliotek»

Lei av prosjekt?

Den svenske bibliotekutgreiinga i 2017 sa klart nei til «prosjektmyra»

Det har no gått fire år sidan den svenske regjeringa vedtok ei stor statleg satsing på bibliotek, «Stärkta bibliotek». På bloggen kalla vi det «Trekvart øremerka bibliotekmilliard!», med eit klart spark til det norske partiet Venstre sin lovnad om ein heimleg bibliotekmilliard, men som dei gløymde så snart dei kom i regjeringsposisjon. Den svenske ordninga skulle vare i tre år, men no rullar ho vidare, rett nok med litt mindre pengar.

Ein annan skilnad samanlikna med Noreg er at dei svenske kronene går til konkret styrking og utvikling av dei lokale biblioteka. I dei svenske tekstene om dette finn vi ikkje ordet projekt.

Dette er diametralt motsett marsjordren frå det norske Nasjonalbiblioteket: «Det gis ikke tilskudd til ordinær drift og normalt ikke til innkjøp av ikt-utstyr, inventar eller medier, utvikling eller markedsføring av tjenester med sikte på salg eller til kompetanseutvikling som eneste aktivitet».

Så dette er rett og slett øyremerkte statstilskott til bibliotek, eit omgrep ingen oljeformuande norsk regjering har villa ta i med eldtang sidan 1986. Vel, dei gir det til ein del andre sektorar.

PS 20.6.: På Biblioteksbladets heimeside les vi no at svenske «KS» meiner det likevel er ein del onödig administration i samband med dei statlege tilskotta. Under budsjettførebuingane til hausten skal dei fremje forslag om «ett permanent stöd till stärkta bibliotek». 

Digitalekoret

Tidlege digitale bibliotekverktøy

Regjeringa og alle gode byråkratar som «vil noko» er blitt endå meir digitaliseringskåte under pandemien. Det finst kritikarar, men det er ikkje lett å argumentere mot å spare milliardar på å overlate meir av arbeidet til «kundane» av offentlege tenester. Og vi som meistrar teknologien er stort sett glade til. Dei andre 600 000 vil vel snart kome etter, håpar vi, før vi klikkar oss vidare.

Men Digitaliseringsdirektoratet – Digdir – er ikkje ein einsidig pådrivar for mest muleg elektronisk kvardag. Onsdag 16. juni arrangerer dei dette seminaret: «Om sammenhengende tjenester og livshendelser: Digitalt utenforskap i digitale livshendelser». To av talarane, Torunn Tømmervold og Liv Edel Berge frå Trondheimfolkebibliotek, har seminert om slikt før: «Slik kan det digitale klasseskillet bekjempes».

Men enkel blir kampen ikkje. Det digitale, appen, blir stadig oftare førstevalet og som får all merksemd.

Samtidig som store delar av lærarstanden og skoleeigarane kjem til å auke nett- og skjermbruken, trass i tunge motargument. Og trass i at skjermbruk gjer barn og unge til lesarar av stadig kortare tekstar. Og på morran i går var det på NRK P2 snakk om at barn blir nærsynte av mykje skjermbruk på skole og fritid (spol til kl. 10.03).

E- og lydboka: Bokbransjen avslører seg

Lydbøker i eit norsk bibliotek i 2019. Ikkje stor skilnad i dag

>> Sjå også viktig kommentar nedanfor

Den kommersielle delen av bokbransjen har til no meint svært lite offentleg om tilgangen for biblioteka til e-bøker og særleg lydbøker. Heller ikkje har nokon forsøkt å presse dei, til dømes ikkje det som er igjen av norsk kulturpresse. Nasjonalbibliotekar Sira Myhre skal ha hatt samtalar med bransjen, men har etter 3/4 år ingenting nytt å melde (sjå lovnaden hans i september). Men i USA no, nærmare bestemt i staten New York, er forleggjarane og forfattarane tvungne fram i lyset. Og det synet er ikkje vakkert, sett med bibliotek- og lånar- og ein god del andre auge.

For ein månad sidan skreiv vi om eit lovforslag i staten Maryland som skulle gje biblioteka vesentleg betre tilgang til desse bøkene. Når forhandlingar ikkje fører fram prøver dei den juridiske vegen. No er, ifølgje Publishers Weekly, eit tilsvarande lovforslag lagt fram i New York. Først då kjem bokbransjen og lobbyistane deira med klar tale, og då med …

Les mer «E- og lydboka: Bokbransjen avslører seg»

Debatt- og bokbadhausten er her snart

Frå bokpreket i Fredrikstad. Øybø til høgre

Det er usikkert om det blir mest strøyming eller fysiske bibliotekarrangement over sommaren, men noko blir det jo. Og kva slags tema vil samle folk no? Det er vel ikkje heilt utenkjeleg at 2. verdskrig i Noreg, jødeforfølgingane og kva i all verda visste heimefronten vil bli etterspurt. Her finst det jo etter kvart eit heilt koppel av forfattarar og potensielle debattantar (noko vi nyleg var inne på). Men mykje tyder på at dei berre vil føre debatten vidare i bokform, eller dei blir så etterspurde at bibliotekbudsjetta ikkje har ein tjangs.

OBS: Marte Michelet kjem no i veke 24 med boka «Tilsvar», ei motbok til motboka til Berggren, Bruland og Tangestuen. Først som e-bok og noko seinare på papir, men ifølgje Klassekampen berre i «et mindre papiropplag»! Underteikna er ikkje lenger oppdatert på kor lett og snøgt sakprosaiske e-bøker er tilgjengelege for biblioteka, men Biblioteksentralen må vel kunne hive seg rundt her? Med begge formata.

Men når det gjeld debattar og i alle fall bokbad finst det alternativ. Svært gode alternativ, vil vi påstå, etter ein seanse vi overvar på Litteraturhuset i Fredrikstad her om dagen. Og som no finst som podcast: «Bokprek: Mattis Øybø i samtale med Richard Aarø».

Det handlar om Øybøs nye roman «Den siste overlevende er død», som ifølgje arrangøren …

Les mer «Debatt- og bokbadhausten er her snart»

Skjermskjerming må til

Foto (utsnitt): AMagill (CC BY 2.0)

Leiaren i Klassekampen 12. juni handlar om at «Barn leser mindre enn før, og leseferdighetene har gått tilbake bare siden 2015. Det er særlig lengre tekster det leses mindre av, og det er ikke bare barn som er mindre utholdende lesere, men også foreldrene deres».

Ifølgje redaktør Mari Skurdal er skjermen syndaren. Her polemiserer ho faktisk mot eit opprop før valkampen frå «et samla norsk språk- og litteraturfelt, hvor de stiller fem krav om et leseløft … : 1. Flere arbeidsstipend til forfatterne. 2. Kjøp flere bøker til bibliotekene. 3. … og til skolebibliotekene. 4. Styrk litteraturformidlingen. 5. Skaff mer kunnskap om lesing (noko opprop med ordrett desse fem punkta finn vi rett nok ikkje, men det må vel handle om dette på Foreningen !les si FB-side?).

Skurdal skriv: «Det er ikke evnen til å sitte stille det står på, for så snart det er en skjerm vi får i hendene, flyr tida. Ifølge tall fra SSB bruker norske barn mellom 9 og 15 år i snitt fem timer og fire minutter på skjerm hver dag. Og på bøker? Elleve minutter». Og vidare: «Da hjelper det ikke engang at bokhandler og bibliotek fylles opp av lettlestserier med store bilder. Skjermen er førstevalget nesten uansett hva bokbransjen forsøker å friste unge lesere med».

Meir forsking på korona og bibliotek

Koronavirus på leikeplass i Moss sentrum?!

Vi held fram med å formidle resultat frå det US-amerikanske forskingsprosjektet REALM, som blant anna bibliotekkonsortiet OCLC står bak (sjå tidlegare innlegg). No har dei sett på verknaden av ventilasjon og luftrensning når det gjeld spreiing av viruset i nye og gamle bibliotek-, arkiv- og museumlokal. Vi har gjort ei kjapp omsetting av hovudpunkta:

«Luftrensing eller ventilasjon kan redusere risikoen for infeksjon drastisk, kombinert med andre tiltak, til dømes bruk av masker, ikkje for mange personar til stades og vask av overflatar. Kor effektiv ventilasjon er for å redusere risiko avheng av fleire faktorar, blant anna:
• Typen aktivitetar i rommet
• Talet på smittsame menneske i eit rom og kor smittsame dei er
• Kor nære kvarandre smittsame og mottakelege menneske er
• Kor raskt lufta blir skifta ut; naturleg kontra mekanisk ventilasjon og om ein i tillegg har anlegg for luftreining»

VVS-system som sender varmlufta opp mot taket kan ha ekstra god effekt. Vidare reduserer ultrafiolett lys 99.98% av virus i luft som passerer i kanalen.

Men dei skal forske vidare, blant anna meir på utfordringane med «historiske» bygg. Og på dei nye mutantane.

Også denne forskinga bør vere viktig for alle som no planlegg og teiknar nye bibliotekbygg. No er det 22 bibliotek/kommunar på lista vår.

« … hvordan voksne bokmeldere og formidlere vurderer oppfordringer til handling i sakprosa for barn om miljø- og klimaspørsmål»

Med andre ord: Barnelitterært forskningstidsskrift har kome ut med nr. 1, 2021, hundre prosent Open Access på Idunn.no. Og der vi har klipt dette frå ingressen til ein artikkel.

Her er det også sju andre artiklar som vil ha interesse for mange av lesarane av denne bloggen. Blant anna om applesing og Erling Loes Kurt.

Biblioteket og bylivet

Det tidlegare nyheitsbiblioteket satsa på skjerm-media og «bestseljarar»

Vi har tidlegare her på bloggen vore inne på at bibliotek er eit ettertrakta element i kjøpesenter. I tillegg til å vere publikumsmagnetar vil vi tru at Thon, Steen og Strøm osv. set pris på bibliotek som kulturelle, ikkje-kommersielle alibi. Og her er det potensial, for Noreg har ifølgje kjøpesenter-ekspert Ronny Spaans 900 kvadratmeter kjøpesenter per 1000 innbyggjarar. Det skal vere europarekord.

Ein følgje av denne utviklinga er at mange gamle bysentrum har stagnert. Men no kan vi lese i Berlingske at sentrum i Herning på Jylland er blitt revitalisert etter at dei flytta biblioteket inn i gågata i sentrum: «Biblioteket er rykket ind i bymidten, og bylivet er flyttet med». 

Det tidlegare hovudbiblioteket var ein typisk dansk «bibliotekborg» anno 1960- og -70-tal. Faktisk kalla «Ørkenfortet»! Og det låg eit godt stykke frå sentrum.

I 2009 var underteikna i Herning og skreiv om «nyheitsbiblioteket» dei hadde innreidd i ein underetasje i sentrum, sjå Bibliotekforum nr. 2, 2010 side 28-29. Om dette var i same bygg som det nye hovudbiblioteket, skal ikkje seiast sikkert.

På den faste sida vår «Nye bibliotekbygg» går det blant anna fram at på Ski i Nordre Follo flyttar dei no biblioteket ut av kjøpesenteret til eit nybygg i sentrum. Men der ligg alt kjøpesenteret i sentrum.

Biblioteket og Vedums nye sørviskontor

Foto: Frederick Kihle (CC BY 2.0)

>> Oppdatering om USA 13.6.

Valkampen er i gang, og Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum ønskjer å framstå som nasjonens største desentralisator. Større enn Støre i alle fall. Statlege sørviskontor-funksjonar i alle kommunar er ein del av dette, ettersom både politi, NAV og skatt er blitt regionaliserte eller nedlagde under Solberg (høyr NRKs Politisk kvarter 4.6., spol ca. 10 min. ut i programmet).

Vedums forslag kan høyrast fornuftig ut, også fordi det er konstatert at heile 600 tusen vaksne ikkje er nettbrukarar eller sliter med dette.

Også den lokale løysinga hans kan verke tilsvarande fornuftig; å la dei statlege flytte inn i dei kommunale sørviskontora (eller -torga. Eller service-, om du vil. Eller informasjonstorg/-kontor).

Men no blir stadig fleire kommunale sørviskontor fusjonerte med bibliotek. Kva kan då følgjene bli for dei sistnemnde?

Les mer «Biblioteket og Vedums nye sørviskontor»

Facebookforvising – ikkje berre enkelt

Bøker på nb.no som heller ikkje bibliotek kan formidle via Facebook

Facebook har no stengt ute ein kjend konspirasjonsteoretikar og oppviglar i to år. Det kan sjå ut som ei klok og rettferdig handling, men i Klassekampen 3. juni skriv Bjørn Vassnes meir utfyllande om «Det digitale tankepolitiet». Og han meiner ikkje statlege etatar. Han innleiar slik:

«Hva som er sannhet, falske nyheter eller konspirasjoner, kan endre seg raskt. Det viste seg nylig da Facebook endret sine sensurregler. Inntil nå hadde nemlig alle antydninger om at covid-19-viruset kunne være menneskeskapt blitt ansett som konspirasjonsteori, og Facebooks algoritmer var programmerte til å fjerne slike antydninger fra nettet så snart de dukket opp. Men så plutselig var slike hypoteser ikke lenger forbudte. Grunnen: President Biden hadde beordret nye undersøkelser i saken». Sjå til dømes på NRK.

Meir synst vi ikkje vi kan sitere, men anten du har eller ikkje har passord til avisa, finn henne fram og les dette.

Også bloggaren har i dag fått sitt første nei frå Facebook til å spreie ein bloggpost – publisert i september i fjor. Så anten har dei lagt inn i algoritmane sine ein tre hundre år gamal svensk botanikar eller dei har gjort det umuleg å uttrykke noko kontroversielt i tekst sjølv om du forvanskar det så godt du kan utan å gjere det heilt umuleg for lesarane å forstå noko.

Så blir det spennande å sjå om denne bloggposten passerer nålauget.

PS 1: Gode Mark Zuckerberg, underteikna har ingen trong til å bruke det ikkje (?) nemnde ordet i andre typar samanheng enn denne.

PS 2: Dette ordet er faktisk noko folk flest her i landet meinte var ganske greit å seie for berre fjorten år sidan.

Trist om tidsskrift

I dagens Klassekampen er «Kneblet av The Lancet» hovudsaka på kultursidene. Det handlar om fjerning av eit lesarinnlegg av ein menneskerettsaktivist og tre legar, blant desse norske Mats Gilbert. Lancet-redaktør Richard Horton skal ha vedgått andsynes forfattarane at redaksjonen gjorde dette etter «eksternt politisk press fra pro-israelske miljø».

I innlegget åtvara forfattarane «om hvilke konsekvenser covid-19-pandemien kunne få i Gaza og hevdet at helsevesenet i den palestinske regionen var i ferd med å kollapse etter flere tiår med «strukturell vold fra israelske myndigheter». De hevdet videre at «pandemien kunne bli ødeleggende for en av de mest sårbare befolkningene i verden»».

Innlegget var sjølvsagt på førehand kvalitetssikra og godkjent av redaksjonen på linje med alt anna innhald i det leiande medisinske tidsskriftet.

Interessant er det også at eit tilsvar på det fjerna innlegget, skrive av leiaren av den israelske legeforeininga, i dag kan lesast på nettstaden, mens eit svar til hen er blitt avvist av redaksjonen. Heile prosessen har tre av dei fire i staden gjort greie for i ein artikkel i British Medical Journal.

Gilbert seier til Klassekampen at dette «er etter vårt skjønn noe helt nytt. Og derfor vil vi nå bruke mye krefter på å bekjempe den praksisen som The Lancet – av alle – nå er med på å etablere».

Men ikkje heilt nytt:

Les mer «Trist om tidsskrift»

Unikt bibliotektilbod … ?! (det er fredag)

Klikk og kikk

I den svenske småbyen Flen tar biblioteket i bruk koronatrygg teknologi når dei no opnar igjen. Og dei lanserer dette på TikTok.

Frå svensk-norsk ordbok: Utplåning = utsletting

Biblioteket har fleire tiktoks i denne slakke stilen.

Noko å bli inspirert av her i landet? I Nittedal har dei hyra inn ungdomar til dette. Bra!

Også i ein av dei største norske byane har biblioteket prøvd seg, men der må dei lære seg skilnaden på å og og. Det er jo særleg barn og ungdom under norskopplæring som bruker denne kanalen!

Dette ser ut til å bli ein kort bloggpost. Om det ikkje er meir å melde om Flen på ein lat fredag i juni? Og det er det:

Les mer «Unikt bibliotektilbod … ?! (det er fredag)»