Biblioteket tar saka #librarycase
– a concept, an attitude – and this blog
Klassekampen skreiv tirsdag om en norsk leiesoldat og tilhenger av belgisk attenhundretalls kolonialisme som er på svært innbringende foredragsturné landet rundt. Men som etter hvert møter mangfoldig skepsis blant annet fordi arrangøren, og soldaten, antar vi, «ikke åpner for kritiske spørsmål fra tilhørerne».
Venter vi på filmen? Nei, vi leser boka til Frobenius.
Her på bloggen for en måned siden viste Mikael Böök til den US-amerikanske bibliotekaren og forfatteren R.David Lankes om folkebibliotekets misjon: « … att hjälpa sina sociala omgivningar, lokalsamhällena … att bli smartare».
At behovet er der blir vi minna på når vi leser på Nord Universitets nettsted om ny forskning på norsk lokalpresse: Lokale medier er lite kritiske.
Vi siterer: «Hver femte artikkel i lokale og regionale medier handler om sport. På andreplass ligger politikk, som er tema for 12 prosent av artiklene. Innvandring tar jumboplassen med bare 0,5 prosent. … – Kritisk vinkling på makt og samfunn er selve kjernen i det journalistiske oppdraget. Så på dette området kan vi si at det står skralt til i lokale og regionale medier». Det sier den ene av forfatterne, førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen.
Og videre: «NRKs distriktskontorer brukte bare én kilde i 37 prosent av sakene. Lokalaviser som bare kommer ut én eller noen få dager i uken, hadde bare én kilde i 53 prosent av oppslagene sine».
Vi gjentar at folkebiblioteket mye mer aktivt enn i dag burde kunne formidle lokal informasjon som ikke dekkes eller dekkes ensidig og dårlig av de stadig mer ressursfattige avisene. Det er foreløpig på engelsk vi har formulert dette grundigst: How a Public Library Can Improve Public Participation and Democracy.
Vi syns dette møtet, «Fra burka til bar mage», på Skedsmo bibliotek 1. november kan være noe for andre bibliotek å «herme» etter. Det finner sted i anledning Trygghetsuka og skal handle om negativ sosial kontroll og kroppspress.
På VoxPublica nylig: Under overskrifta «Hvorfor vi faller for falske nyheter og desinformasjon» intervjuer de den svenske filosofen Åsa Wikforss. Her får vi forklaringa hennes på dét; blant annet fordi det falske ofte framstilles som «alternative fakta». Men, sier filosofen, «Det finnes jo ikke alternative fakta». Hun sier at «i hvert fall i Sverige, … finnes [det] en slags relativisme som har blitt tatt opp blant folk i allmennheten. Det er et problem. Da har man ikke beskyttelse mot sånne som Trump, demagoger som lyver og desinformerer». Hun har også påvist liknende relativisme i skoleverket og pedagogikken.
Men like interessant er kritikken hennes av den norske tverr-redaksjonelle tjenesten Faktisk.no: «De skriver desinformasjonen i overskriften. Man vet fra forskning at om man skal inn og faktasjekke og korrigere så er det ekstremt viktig at man ikke løfter fram den falske påstanden. Om man sier at en viss påstand er falsk, så husker folk selve påstanden. Sånn er vi bare».
Og følgende kan norske «debattbibliotek» med fordel ta til seg: Les mer «– Det finnes visse saker hvor man ikke trenger debatt»
Moss bibliotek ser ut til å ha tatt poenget til NBF-leder Mariann Schjeide om å arrangere «debattar som det sprutar av». Torsdag til uka kjører de åpent debattmøte med tittelen «Ytringsfrihetens kår i norske bedrifter og kommuner».
Sissel Trygstad, forskningssjef i FAFO, vil innlede om kommuners forhold til krav om innsyn, frimodige ytringer og varsling. I tillegg deltar en representant for Utdanningsforbundet og en ansatt og varsler i Oslo kommune.
Moss kommunes ordfører kommer også. Og her er det ikke bare idyll. Ifølge Moss Avis i fjor «svarer flere ansatte i Moss kommune at de har opplevd eller frykter å oppleve negative reaksjoner fra nærmeste leder ved å melde fra om kritikkverdige forhold». Siden da er riktignok H-ordføreren og det borgerlige flertallet bytta ut med AP-ordfører og et nytt flertall. Og kommunen har fått seg varslingsutvalg.
På nettstedet Altinget krever nå de tre største danske bibliotekorganisasjonene, representert ved sine «formænd», av disse to kvinner, en grundig bibliotekdebatt og revisjon av biblioteklova. De skriver:
«En bibliotekslov bør blandt andet tage stilling til bibliotekernes demokratiske rolle som rum for debat. En lov bør også give retning for, hvordan bibliotekerne skal bidrage til at løfte relevante samfundsopgaver som digital dannelse og læsekompetence, sundhed og integration. Opgaverne skal defineres lokalt, men rammerne skal sættes nationalt og gøre bibliotekernes profil skarp».
Og de viser til Norge blant annet: Les mer ««Debattbibliotek» nu osse på dansk?»
Av Mikael Böök
I dag har jag lyssnat på R.David Lankes hälsning till NextLibrary-konferensen i Berlin tidigare i september och sänt in min medlemsansökan till nästa NextLibrary-konferens som ska anordnas i Århus, Danmark, 2-4 juni 2019; se nextlibrary.net (Lankes var for sjuk til å reise til Berlin, men er under kompetent behandling, ifølge et nylig blogginnlegg. AE).
Lankes tal, på video och som utskrift, finns på nätet, även som texten.
Lankes konstaterar att «vi, bibliotekarierna, lever i en ny verklighet som skapas av trender i den nationella och internationella politiken». Därefter ger han en rudimentär analys av världsläget inklusive det nya läget för «förståelsen av bildningens (learning) och informationens roll i människornas liv».
Han framhäver än en gång (jfr. hans berömda «Atlas of New Librarianship» från år 2011) bibliotekariernas betydelse: Les mer «Lankes virtuelt i Berlin: – Biblioteket skal gjøre lokalsamfunnet smartere»
I nummer 3 av Bok og bibliotek og på nett forteller Ragnar Audunson, vår klart mest formidlende professor, om en pågående oppfølging av den snart tjue år gamle studien hans om «bibliotekets begrunnelse» (se artikkelen hans i artikkelsamlinga Det siviliserte informasjonssamfunn fra 2001).
Grovt sett, før vi får tabeller og mer kjøtt på beina, betyr vel dette for det første at biblioteket som kultur- og litteraturformidler står fast som Dovrefjell. På tjue år har riktignok biblioteket som møteplass fått godt gjennomslag i fagmiljøet, ikke minst gjennom forskinga til RA og flere ved HiOA/Oslomet. Men i liten grad i befolkninga. Audunson lurer på hvorfor. Er det ikke ganske enkelt sånn at:
Skryt fra direktøren i den danske bibliotekforeninga i dag, som har oppdaga og blogger om det interaktive kartet til NBF over «hvordan folkebibliotekene jobber bærekraftig i tråd med FNs bærekraftmål for 2030».
Jo, det er interessant og bra, sjøl om en del av innførslene bare er av typen «Biblioteket tilbyr litteratur til utlån om temaet». Søk etter bibliotek som bidrar med debatter gir p.t. 13 treff. Her fins det ubrukte muligheter, for å si det pent.
I Klassekampens kronikk i dag (på papir og i e-utgaven med passord) skriver historiker og forfatter Mona Ringvej om «Ordskiftets gråsoner». Det handler om begrensing av ytringsfriheten i det offentlige, noe som i det siste har fått seg en ny merkelapp; no-platforming. Men Ringvej mener at:
« … no-platforming er ikke ordet man bør bruke, og ei heller sporet man bør følge – da disse gruppene [«fascister, rasister, islamofobe eller andre … man helst ikke vil hjelpe frem i deres kamp for en mer splittet og fiendtlig verden»] som oftest har en plattform. Det er ikke mangelen på plattform som er trusselen disse representerer, det er den isolerte plattformen slike grupperinger allerede er samlet på. Deltakelse i fora der man møter motstand innebærer at man må forlate plattformen der de likesinnede står og heier. Ut i det politiske feltet, ut i det offentlige, i lyset».
Ved oppstarten i 2014 av det stortingsvedtatte, for ikke å si -pålagte, «debattbiblioteket» gikk ikke bølgene høyere enn at … Les mer «Åpne (bibliotek-)debatter eller no-platforming?»
Denne uka var det forhåndslansering, under Arendalsuka, sjølsagt, og i «DN-teltet», av et «anti-polariseringstiltak» med tittelen «Hele Norge snakker». Det er Morgenbladet, Dagens Næringsliv og NRK som, etter mønster av den tyske avisa Die Zeit, vil invitere folk med motsatte meninger til debatt. Men her skal det skje under fire øyne, altså parvis, og ikke på Facebook eller i nettavisenes kommentarfelt, der man kan opptre mer eller mindre anonymt, og der stemninga fort blir hatsk.
Men av de 12 000 tyskerne som meldte seg interessert, var det bare én av ti som fullførte. Det ble altså bare 600 samtaler. Og Tyskland har over 82 millioner innbyggere.
Dette er kanskje ikke sammenliknbart med norske biblioteks problemer med å bli reelle «debattbibliotek», men i ukas Morgenbladet trekker Sten Inge Jørgensen inn biblioteka i alle fall. Han skriver: Les mer «Snakker hele Norge ?»
>> NB: Teksten er oppdatert og utvida 20. august kl. 11.55.
Vi har i to blogginnlegg siden februar sett på bibliotekstatistikken for 2016 og 2017 og måttet konstatere at trass i fire år med lovpålegg og mange millioner i støtte fra både NB og Fritt Ord, makter bare et fåtall store og mellomstore bibliotek jevnlig å arrangere debatter og gode samtaler. Det aller meste av arrangementene i bibliotek er forfatterbesøk med opplesinger, foredrag og arrangementer i sekkeposten «opplæring».
Oppdatering 20.8.:
Men faktisk kan tilstanden være enda dårligere. Noen bibliotek i småkommuner opererer med tall på høyde med bibliotek i større byer, og blant disse har vi gjort tre stikkprøver, etter modell av Marite Juuls undersøkelse, (se innlegget hennes på nettforumet biblioteknorge for to år siden): Les mer «Hvor ble det av debattbiblioteket, del 3»
I ymse aviser får vi i dag det glade budskap fra Fritt Ord om 2,3 millioner som, etter søknad, tilfaller norske bibliotek til formidling av litteratur «blant annet gjennom paneldebatter, foredrag, forfattersamtaler og diskusjonsforum». De har gjort liknende ting i flere år, og ønsket om debatt, samtaler og diskusjon har vært sentralt hele veien. Nasjonalbiblioteket gir årlig enda mange flere prosjektmillioner til «debattbiblioteket». Men har det gitt resultater?
For et halvt års tid siden spurte vi derfor her på bloggen (retorisk), med utgangspunkt i 2016-statistikken: Hvor ble det av debattbiblioteket? I halvparten av biblioteka fant vi det i alle fall ikke. Nå har vi sett på tilsvarende for 2017, men finner få tegn til forbedring: Les mer «Hvor ble det av debattbiblioteket, del 2»
Vi vender stadig tilbake til den danske bibliotektjenesten Faktalink.dk. Gjennom den demonstrerer folkebiblioteka i dronningriket at de tar ansvar for sjøl å publisere også når andre nøler, og å gjenspeile debatter, hele tida uavhengig av myndigheter og administrasjon.
Ta for eksempel denne grundige artikkelen (uten abonnement får vi langtfra hele saken, og ikke vellet av lenker og referanser) om «Danmarks aktive krigsdeltagelse siden 2001». Innholdet samsvarer ikke over alt med det danske Forsvarsministeriets. For å si det mildt.
Vi mener, og har lenge ment, at sånt som dette burde vært en naturlig følgetjeneste til det norsk «debattbiblioteket», til møtene og debattene som trekker folk til biblioteket.
Vyer om hybridbiblioteket og det digitale biblioteket blir tomme ord om det bare skal dreie seg om å låne ut forlagsutgitte e-bøker og digitaliserte bøker fra det forrige tusenåret.
Fagfornyelse er et ord som låter positivt og snilt, men når nå regjeringa skal gjennomføre det i skolen, reagerer mange på at mye av tradisjonen og det historiske vil gå tapt i undervisninga. Klassekampen kjører en artikkelserie om dette og intervjua i går blant annet Jakob Maliks, professor i samfunnsfag ved NTNU. Han er bekymra: Les mer «Historietimer i biblioteket?»
Biblioteket tar saka #librarycase 