Bibliotekutstillinga som skapte bølger

gruveBibliotekarer har begynt å vise seg som modige initiativtakere til kontroversielle debatter, som en følge av den nye formuleringa i lovens formålsparagraf. Her på bloggen oppretter vi derfor artikkelserien Barske Bibliotekarer, og vi vil begynne med en klassiker:

Vi befinner oss i gruvebyen Malmberget i Norrbotten i det nordligste Sverige. Det er i desember 1968 og biblioteksjef Adolf Henriksson rigger til en egenkomponert utstilling i biblioteket med utgangspunkt i den høyaktuelle reportasjeboka Gruva, der forfatteren Sara Lidman hadde intervjua arbeiderne ved gruvekonsernet LKAB og fortalt utilslørt om det umenneskelige slitet og de håpløse arbeidsforholda. Men initiativtaker til boka var fotografen Odd Uhrbom med en serie sterke svarthvite fotografier fra gruvene, som naturlig nok var sentrale på utstillinga. Gruva var allerede blitt en av 60-tallets mest omtalte reportasjebøker, og det sier ikke reint lite. Men så skjer det ting. Les mer «Bibliotekutstillinga som skapte bølger»

Biblioteket – vår SELEKTIVE hukommelse

luxleaksI festtaler, regjeringsdokument osv. sitter formuleringene løst om biblioteket som vår kollektive / nasjonens / samfunnets hukommelse. Også i fagmiljøet er dette internalisert. Men vi er lite oppmerksomme på BEGRENSNINGENE: Med unntak av NBs digitalisering av norske, verneverdige forlagsutgivelser, vel å merke de som er fjorten år gamle eller eldre, handler bibliotekhukommelsen om det som er TRYKT og som er utgitt på de samme trauste forlaga.

Det er mer enn pussig at vi, tjue år etter at WWW festa grepet, trenger høylytte påminnelser om at DET FINS MER:

Les videre: Les mer «Biblioteket – vår SELEKTIVE hukommelse»

Debattbiblioteket: – Nog kan Norge tjäna som exempel?

bis 3 14Herværende blogger har i siste nummer (nr. 3) av svenske Bis – Bibliotek i samhälle – en artikkel om «debattbiblioteket» og de nye «demokratiske» formuleringene i de norske og svenske biblioteklovene.

Mats Myrstener har 18. oktober en kommentar til artikkelen på Bis-bloggen. I tillegg til en hyggelig (i norsk betydning; svensk «hygglig» = «akseptabel/grei nok») omtale av herværende blogg, påpeker Myrstener at den nye formuleringa i den svenske loven dessverre ikke i klartekst gir biblioteksjefen rolla som uavhengig «debattredaktør» osv., som nå er blitt sentralt i den norske. Men han aner lys i tunnellen etter den nye svenske kultur- og demokratiministerens løfte om at bibliotekets demokratiske rolle skal utredes og planlegges.

Bis legger ut sine utgaver som pdf når neste nummer er på gata. Inntil da kan artikkelen min leses her. I tillegg til at et abonnement anbefales på det varmeste.

Handkes harmløse i bokhylla.no

handkeDet sannsynligvis mest aktive «debattbiblioteket» i Norge er Nasjonalbiblioteket. I kalenderen deres kan vi bla bakover og få inntrykk av arrangementene på Solli plass over tid. Det handler mest om foredrag, men da kan det sjølsagt også bli gode samtaler og debatter.

Ofte kommenterer NB også dagsaktuelle saker ved ved å legge ut lenker til relevante digitaliserte bøker i bokhylla.no. I dag har de for eksempel presentert åtte bøker av Peter Handke i norsk oversettelse, et utvalg av dem som er blitt oversatt til norsk fram til år 2000, der tidsbegrensinga i avtalen med Kopinor slår inn (det er grunn til blant annet å savne «Mitt år i Ingenmannsbukten» fra 1996, men den er nok snart klar fra automatene i Mo).

I den korte teksten i presentasjonen blir Handke omtalt som «den kontroversielle forfatteren», men ut over dette ikke ett ord om hvorfor han er kontroversiell eller hvilken omfattende debatt om ham og prisutdelinga som nå raser i norske media, til og med i kanaler som ellers bare dekker kulturpersonligheter som synger som rever eller oppfører seg som kaniner.

Her burde NB ha brukt noen av sine høyt kvalifiserte timeverk i litteratur og gjenfinning på å presentere lenker også til de langt mer omdiskuterte bøkene til Handke i norske og eventuelt utenlandske bibliotekkataloger, for ikke å si omtaler i Wikipedia o.a. De kunne her ha lagt vekt på bøker og artikler av kritikere og tilhengere som har vært nevnt i den pågående debatten. I Google Scholar, som er åpen for alle, kunne de funnet mye akademisk stoff i full tekst (her et kjapt søk på Handke + Serbia). Tysk Wikipedia har en mengde lenker til stoff om Handke.

På denne måten kunne norske bibliotekbrukere og allmennhet likevel fått et aldri så lite plaster på såret for bibliotekprosjektet Litteratursiden.no som ble nedlagt i 2009 av NBs forgjenger, ABM-utvikling (dette var ekstra surt for undertegnede, som hadde vunnet navnekonkurransen, men med et annet – og bedre – navn…). Til trøst kan vi bruke den danske Litteratursiden.dk, som tilsynelatende går så det suser, med hyppige nyhetsbrev (anbefales).

Kanskje bidrar Ibsenprisens nære tilknytning til Kulturdepartementet til at ledelsen ved NB ikke strekker seg lengre enn til en setning om «den kontroversielle forfatteren» Handke. Så får vi se om den snart påtroppende ledelsen velger å tolke biblioteklova utvidende; at også Nasjonalbiblioteket blir en «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» (og dermed tar saka).

Lyon-erklæringa er ikke nok

lyonnaiseUnder den internasjonale bibliotekkongressen som pågår i Lyon er det vedtatt en Lyon Declaration On Access to Information and Development. Det er flott med sterkere rett til informasjon, kopla til gode bibliotek. Så la oss bruke erklæringa for alt hva den kan være verdt. Men erklæringer om «tusenårsmål» (Millennium Development Goals) kan fort bli å ta kjeften altfor full. Hva blir effekten av velmente erklæringer fra FN osv., når vi ser diametralt motsatte virkninger av andre konstellasjoner som våre nasjoner og stater inngår i, f.eks. NATO, EU/EØS, WTO, Verdensbanken? Fattigdom, sult, landflyktighet og arbeidsledighet, som alle erklærer at de vil til livs, eksploderer likevel hver gang Nord og Vest intervenerer, med eller uten våpen. Les mer «Lyon-erklæringa er ikke nok»

Google «sensurerer» også Wikipedia

Sensurert side fra direktiv fra USAs president Ronald Reagan om landets sikkerhetsstrategi i Midtøsten og Sør-Asia 1983
Sensurert side fra direktiv fra USAs president Ronald Reagan om landets sikkerhetsstrategi i Midtøsten og Sør-Asia 1983

Google har nylig gått med på å «stenge» sider med visse opplysninger, etter krav fra enkeltpersoner. Det handler om personvern, og her fins det sjølsagt flere hensyn å ta, spesielt når noen legger ut alvorlige falske opplysninger. Men samtidig øker risikoen for både «historieförvanskning och historieraderande», slik en debattant uttrykte det på svenske Biblist i går (da i debatten om statsminister Reinfeldts litterære ungdomssynd).

Men alvorligere er det at Google også har «stengt» et antall artikler i Wikipedia. På Wikimedia blog heter det at «Denying people access to relevant and neutral information runs counter to the ethos and values of the Wikimedia movement».

Nå vil man lett kunne påvise at Wikipedia ikke alltid lever opp til idealene sine om objektivitet, men er man uenig kan man jo her gå inn og endre sjøl eller også diskutere artikler.
Googles praksis er en utvikling bibliotek bør følge kritisk med på, og denne bloggen vil forsøke å bidra.

Reinfeldt møter seg sjøl i bibliotekdøra i 1993 … og i 1984?

reinfeldtDet stunder til valgkamp i Sverige, og den Moderate statsminister Fredrik Reinfeldt er i trøbbel. I 1993 ga den høyreradikale ungdomspolitikeren Reinfeldt ut boka «Det sovande folket», der han ifølge Dagens Nyheter blant annet «målade upp en dystopisk bild av ett Sverige där socialdemokraterna styr landet och har avskaffat alla känslor eftersom de anses orättvisa». Og der han «beskriver svenskarna som «mentalt handikappade och indoktrinerade att tro att politiker kan skapa och garantera välfärd». Flere sitat ligger på Wikiquote.

Ei teatergruppe satte i fjor opp første og annen del av et satirisk stykke basert på boka (og nå kommer tredje), og den sosialdemokratiske opposisjonen bruker boka i valgkampen, men ingen har lykkes i å få forfatteren i tale.

Nå har teatergruppa trykt 100 piratutgaver av boka og delt ut til bibliotek. For sjølve boka har vært nesten umulig å få tak i. Forfatter Åsa Linderborg skriver i Aftonbladet at «Förmodligen har ljusblå hejdukar avlägsnat den från varje bibliotek» (hejduk = kjeltring).

Diskusjonen på Biblist går nå på om biblioteket skal ta imot disse ulovlige kopiene og/eller formidle pdf-er som er lagt ut på nettet. Flere forsvarer «sivil ulydighet» i dette tilfellet. En debattant sier i ettermiddag: «Inte ska vi väl tillåta att information försvinner på det sättet? Om det går att tillhandahålla på andra sätt så anser jag att det är bibliotekens plikt! Stöld är stöld, ja! Men historieförvanskning och historieraderande är något som vi måste kämpa emot. 1984 är annars snart här…igen».

 

 

«Debattbiblioteket» + «evenementskulturen» = SANT?

I Bok og Bibliotek før nyttår skriver kulturforsker Georg Arnestad om den nye formuleringa i biblioteklovas formålsparagraf om at biblioteket skal være ”en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.” Hovedpoenget hans er redselen for at dette som han kaller «den store transformasjonen» vil gå på bekostning av filialnettet, eller det som er igjen av det: «folkebibliotekets omskiping til debattarena vil framskunde filialdauden sterkt».

Dagsavisen følger opp dette 4. januar, og her velger Arnestad å skjerpe språkbruken ytterligere og sette den nye funksjonen opp mot «de jevne brukere». Det går ikke fram at tittelen på intervjuet, «Advarer mot elitebibliotek», er Arnestads egen formulering, men han sier blant annet: «Dersom bibliotekene skal bli mer rettet mot å være debattarenaer, kan de bli mer attraktive for ressurssterke mennesker, slik som vi ser med litteraturhusene, som er dominert av folk fra det vi kan kalle en høyere middelklasse». Les mer ««Debattbiblioteket» + «evenementskulturen» = SANT?»

«Debattbiblioteket» vil stille krav til bibliotekutdanninga

Verdien av profesjonsutdanning – enda en gang. Dette er tittelen på en viktig artikkel i av professor Ragnar Audunson i Bok og Biblioteks nettutgave 27. november 2013.

Han konstaterer for det første at den nye formuleringa i §1 i biblioteklova betyr en styrking av folkeopplysningsaspektet knytta til bibliotek, men at dette «muligens [er] på kollisjonskurs med noen rådende trender i praktisk bibliotekvirksomhet»… «Allerede midt på 1990-tallet da jeg arbeidet med min doktoravhandling, husker jeg at jeg intervjuet bibliotekledere som argumenterte mot opplysningsprosjektet. Ingen vil bli folkeopplyst».

Les mer ««Debattbiblioteket» vil stille krav til bibliotekutdanninga»

Frisk debatt i bibliotek anno 1971

I bokbåten Epos sitt 50 års jubileumshefte kan vi lese dette som er tatt fra båtens loggbok 27. februar 1971, da båten lå i Søreide i Sogn og Fjordane:

… Kveldsprogram om «norsk virkelighet» med Bjørn (Nilsen). 19 fremmøtte + hele båtens folk. Fin diskusjon!! Dette angår jo folk – bibliotekarbeid i rette forstand. (Det bor 80 personer her). Diskuterte veisak (geologisk undersøkelse sa tunnel, men utsatt på kommunal prioriteringsplan).

(Tunnelen åpna i 1985)

Sprikende holdninger til det uavhengige folkebiblioteket blant biblioteksjefer og rådmenn

BildeSom vi skreiv her på bloggen i mai i år, foreslo Kulturdepartementet en radikal utvidelse av formålsparagrafen i biblioteklova, slik at folkebiblioteka nå skal «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Ingen lands biblioteklover har, såvidt vi kan se, noen liknende formulering. Forslaget om «uavhengig» ble tilføyd etter forslag fra Norsk Bibliotekforening i høringsrunden. Lova ble vedtatt av Stortinget i juni.

Nå har Olav Anders Øvrebø i Bok og bibliotek nr. 5 2013 gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse blant biblioteksjefer og rådmenn. Han skriver blant annet at «Oppslutningen om lovendringen er stor – ni av ti biblioteksjefer og rådmenn ser den som svært eller litt positiv».

Men det går også fram at «et stort flertall av biblioteksjefene vil søke ryggdekning høyere opp i kommunen før de går i gang med et arrangement. En tredjedel vil generelt forhåndsklarere debattemaer med sin overordnede. 38 prosent vil nøye seg med å klarere kontroversielle temaer på forhånd, mens 29 prosent ikke vil forhåndsklarere temavalg».

Les mer «Sprikende holdninger til det uavhengige folkebiblioteket blant biblioteksjefer og rådmenn»

Også politisk omstridte debatter i biblioteket

BildeEn av denne bloggens mest siterte, fylkebiblioteksjef i Buskerud, Trond Minken, kom på førstesida i Drammens Tidende 13. november. Bakgrunnen var leserinnlegget hans denne dagen, der han forsvarer bibliotekas rett til å arrangere også «politisk omstridte» debatter, særlig nå etter den nye formuleringa i biblioteklova om at «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt».

Minken sier blant annet at biblioteksjefen «nettopp i egenskap av faglig ansvarlig leder … kan og skal sette vesentlige tema under debatt, politisk omstridte eller ei, slik en redaktør tar opp temaer til belysning og debatt i sin avis? Det å ta opp et tema til debatt er ikke det samme som å ta stilling i en sak».

Les hele innlegget… klikk på «Read more» >

Les mer «Også politisk omstridte debatter i biblioteket»

UB Oslo tar saka og overvåker overvåkerne!

Vi skal ikke si det skråsikkert, men Universitetsbiblioteket i Oslo har såvidt vi kan se etablert en av de beste og mest brukervennlige kilde- og medieoversiktene (kopi juli 2020 på Wayback Machine) innen det voksende feltet global overvåking, hovedsaklig rundt tilfellet Edward Snowden og hans avsløringer av PRISM og NSA, med tilliggende herligheter.

Innførslene er plassert i grove kategorier, med blant annet avsløringer, kommentarer på engelsk og norsk, ytringsfrihet, journalistikk osv.

Virkelig ei global «Biblioteket-tar-saka»-side – i rett tid!

Debattdebatt om biblioteket

Debate Square, site of second debate between Abraham Lincoln and Stephen A. Douglas in 1858. Freeport, Illinois, USA. (KIlde Wikimedia. CC 3.0) Debate Square, site of second debate between Abraham Lincoln and Stephen A. Douglas in 1858. Freeport, Illinois, USA. (KIlde Wikimedia. CC 3.0)

I det aktuelle biblioteklovforslagets ånd ble det under litteraturfestivalen på Lillehammer 30. mai arrangert en god debatt om folkebibliotekets rolle som debattarena: «Hvor modig og uavhengig?» Mariann Schjeide, biblioteksjef i Ålesund, fant ingen grunn til å være tilbakeholden når det gjelder å arrangere kontroversielle debatter. Det gjorde heller ikke den tidligere biblioteksjefen i Lillehammer, Trond Minken, trass i at han for noen år siden hadde fått problemer med kommuneledelsen da han ville arrangere folkemøter om kommuneplanen. Men det ordna seg.

«Uavhengige» bibliotek i nytt lovforslag

Kulturdepartementets utkast til revisjon av biblioteklova rommer blant annet en formålsparagraf med et helt nytt avsnitt. Etter Norsk Bibliotekforenings anbefaling i høringssvaret i fjor, har departementet tatt inn ordet «uavhengig» i den foreslåtte teksten, som allerede var bygd ut med formuleringer om møteplass og debattarena: “Folkebibliotekene skal være en møteplass og en uavhengig arena for offentlig samtale og debatt”.

Det blir spennende å se hvordan dette kan konkretiseres.