Det hardner til

Skjermbilde 2018-09-24 14.08.33
Lover kan fort bli kontroversielt. Klikk og kikk

Computerworld melder i dag at «Rettspraksis.no er dømt til å fjerne rettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser. De er også idømt saksomkostninger».

Dermed er prinsippet definitivt brutt om at offentlige dokumenter er fritt tilgjengelig. Vi tok opp dette i større bredde i juli.

Den offentlig initierte stiftelsen Lovdata ble oppretta i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved UiO. Men det var først i 1997 at lovtekstene ble sluppet fri på det åpne nettet, og først etter flere års kamp (også fra bibliotekhold), og etter tre års drift av «piratutgaven» Norges Lowwwer, fra utenlandske sørvere, først i CERN i Sveits og så ved MIT i Boston.

 

Bergenske bøter

Vi har riktignok litt redusert hørsel, men vi har aldri før hørt om straffegebyr på 200 kroner for purring nummer to på bibliotekmateriale som ikke er innlevert innen fristen. Noe Bergen offentlige bibliotek nå må innføre, ifølge budsjettlekkasjer til Bergens Tidende (papir og på nett for abonnenter). I dag koster dette grusomme overgrepet mot skattebetalerne en femtilapp.

Det vil sikkert gi resultater i form av at bøkene kommer raskere i retur, men med den følgen at de ekstra inntektene til bykassa raskt vil nærme seg null. Men la oss ikke undervurdere hanseatenes ætlinger i vest: Les mer «Bergenske bøter»

Aas og oss

Skjermbilde 2018-09-21 12.31.30

Okei, vi innrømmer at dette langt på vei er et klikk-optimerende stunt fra vår side (vi vil offentliggjøre det eventuelle resultatet her).

Men samtidig: I en fem siders hyggelige-men-diskrete-sørlendinger-på-gata-reportasje fra Grimstad i dagens VG (papir) forsikrer blant annet byens rådmann at den fallerte kraftinvestoren Einar Aas har hatt stor positiv betydning for lokalsamfunnet (145 millioner skattekroner de siste tre åra). Blant annet for realiseringa av det nye biblioteket, se bildeteksten til vedlagte snipp fra avisa.

Grimstadfolk har grunn til å glede seg over biblioteket sitt, men vil det etter dette ha noe innhold? Les mer «Aas og oss»

Ikke-voldelig bibliotekmakt

zalt bingVi fortsetter å dryppe litt fra Mikael Bööks bok Biblioteksaktivisten, som nylig er utgitt i Sverige, fem år etter førsteutgaven i Finland. Her tar han fatt i et sjeldent stykke norsk bibliotek-sci-fi (!), nemlig Krøniken om stjerneskipet Alexandria, fire frittstående romaner for barn og ungdom skrevet av Jon Bing fra 1975 til -85 (er de virkelig ikke pensum ved alle verdens bibliotekutdanninger?!). Böök skriver: Les mer «Ikke-voldelig bibliotekmakt»

Ubetjent åpningstid!

vandring i solen
Ingen relevans til bloggposten, men en höjdare innen svensk film og litteratur

Bibliotekarforbundets tidsskrift Bibliotekaren har i nr. 3/2018 satt av bortimot tretti sider til temaet meråpne bibliotek, eller det danskene kaller «åbne biblioteker» (i motsetning til hva, har vi ofte spurt oss?). Men BF-leder Jannicke Røgler skjærer gjennom og mener uttrykket «selvbetjent eller ubetjent åpningstid» er best dekkende, inspirert av det britiske uttrykket «staff-less». Tidsskriftet bringer intervjuer med bibliotekledere og tillitsvalgte med erfaringer fra bibliotek av ulike slag som har innført denne utvida tjenesten, og de fleste tenkelige sider ved fenomenet er berørt.

BF har gjort en egen politisk uttalelse om saken. Pdf-versjonen av Bibliotekaren nr. 3 vil dukke opp her etter hvert.

Her på bloggen har vi dermed elleve artikler med nøkkelordet meråpent, der flere handler om fenomenets utbredelse på de britiske øyene. Der sparing og halvhjerta filialredningsaksjoner ligger bak de fleste. Der og også i Danmark fins det nå «bibliotek» uten betjening i det hele tatt, der blant annet alle under 16 har mista bibliotektilbudet sitt.

Åpne (bibliotek-)debatter eller no-platforming?

ringvej kk 18 sept18I Klassekampens kronikk i dag (på papir og i e-utgaven med passord) skriver historiker og forfatter Mona Ringvej om «Ordskiftets gråsoner». Det handler om begrensing av ytringsfriheten i det offentlige, noe som i det siste har fått seg en ny merkelapp; no-platforming. Men Ringvej mener at:

« … no-platforming er ikke ordet man bør bruke, og ei heller sporet man bør følge – da disse gruppene [«fascister, rasister, islamofobe eller andre … man helst ikke vil hjelpe frem i deres kamp for en mer splittet og fiendtlig verden»] som oftest har en plattform. Det er ikke mangelen på plattform som er trusselen disse representerer, det er den isolerte plattformen slike grupperinger allerede er samlet på. Deltakelse i fora der man møter motstand innebærer at man må forlate plattformen der de likesinnede står og heier. Ut i det politiske feltet, ut i det offentlige, i lyset».

Ved oppstarten i 2014 av det stortingsvedtatte, for ikke å si -pålagte, «debattbiblioteket» gikk ikke bølgene høyere enn at … Les mer «Åpne (bibliotek-)debatter eller no-platforming?»

Bli en god desinformatør!

bad news logoTidsskriftet Frᴉ tanke (nasjonalbibliografien tar klokelig ikke hensyn til opp-ned-i-en), utgitt av Human-etisk forbund, kom i kassa i dag (og på pdf). Og åpner med en åttesiders sak med overskrifta «Skurker, løgnaktige dyr og jakten på falske nyheter» (side 6 ff). Her tar de utgangspunkt i den ferske forskinga fra UiO (sannsynligvis sann … ) som viser at 15-åringer har overdrevne forestillinger om egne navigasjonsevner på nettet. Så finner FT-journalisten seg en ny gjeng ungdommer og tester et dataspill på dem: Bad News! Her er utfordringa: «How bad are you? Get as many followers as you can». Vi prøver det og oppnår raskt … Les mer «Bli en god desinformatør!»

Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?

Skjermbilde 2018-09-15 12.48.38
Hva med balansen? Klikk og kikk

Det spør de seg i den danske avisa Information. Noe Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening, i dag følger opp på bloggen sin. Det handler altså om EUs nye, svært omdiskuterte opphavsrettsdirektiv, som vi seinest skreiv om for to dager siden, der Mikael Böök raskt bidro med kommentarer.

>> 16.9.: Mediefokuset kan nå bli på fankultur og selfies og langt ifra på bibliotekbruk. Omtrent som det ble på mp3-filer ved forrige store revisjon av åndsverklova.

Steen-Hansen peker på de positive sidene ved direktivet for bibliotek og bibliotekbrukere, som at vi får «bedre muligheder for at digitalisere og uploade bøger, artikler og andre dokumenter, der ikke længere er til salg». Altså kan andre lands nasjonalbibliotek øyne mulighetene for løsninger av typen bokhylla.no. Hvis ikke dette er klarsignalet for nettbokhandler for backlists, i offentlig regi eller konkurranseutsatt? Ved starten på NBs digitalisering i 2006 var jo daværende nasjonalbibliotekar vidåpen for brukerbetaling.

Også den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA peker på de positive sidene, i tillegg til de negative (OBS: doc-fil). IFLA har også vært raskt ute med en oppsummering (pdf-fil).

Men fra København konstaterer Steen-Hansen at: Les mer «Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?»

Sagt om biblioteket

spionen kulden
Agent i Bayswater Library for Psychic Research. Klikk og kikk på traileren

«Bra bibliotekarier är borna agenter. De äger alla färdigheter och egenskaper som behövs i underrättelsetjänsten: nyfikenhet, vida kunskaper, gott minne, fallenhet för organisation och analys samt försiktighet».

Av Marilyn Johnson i boka This Book Is Overdue! How Librarians and Cybrarians Can Save Us All. Oversatt av Mikael Böök og sitert i boka Biblioteksaktivisten.

Brussel i dag: Vedtok EU-parlamentet sensur og lenkeskatt?

>> Oppdatering 14.9: Viktige kommentarer nederst.
>> Oppdatering 13.9.: Dagens Næringsliv i dag gjør mer enn å gjengi NTB. Fra intervju med Torgeir Waterhouse i IKT-Norge: «Worst case scenario er at store konsern, med mange advokater i spissen, vil fjerne innhold over en lav sko med trusler om søksmål. Da beveger vi oss inn i et landskap som i verste instans vil hindre folk over hele verden muligheten til å delta, ytre seg og legge ut ting på nettet.»

eblida logo
Den europeiske bibliotekorganisasjonen engasjerer seg imot direktivet. Klikk og les

Ved sankthanstider skreiv vi om det nye opphavsrettsdirektivet til EU (og dermed EØS og Norge) som skulle til behandling i EU-parlamentet, og vi påsto i overskrifta at «Boktips på hjemmesida kan bli forbudt». Men både fram til da og i løpet av sommeren, etter at parlamentet ga seg sjøl en tenkepause, har det rast en skyttergravskrig med tildels svært sterke påstander, mellom grovt sett to parter: Les mer «Brussel i dag: Vedtok EU-parlamentet sensur og lenkeskatt?»

Teoretiker og praktiker

hegna_forskningsbiblioteket-214x300Et anmeldereksemplar vi har hatt liggende altfor lenge er Knut Hegnas

Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter – 45 tekster på 37 år (gratis pdf). Vi har sitert fra boka tidligere, men nå våger vi å sammenfatte de nærmere 400 sidene med alt fra innlegg på postlister via tidsskriftartikler og foredrag til kapitler i bøker der han har bidratt.

Boka blir altså ei oppsummering av den lange karriera hans innen kunnskapsorganisering og bibliotek-IKT i stor bredde. For ikke å si bibliotek-EDB, for han var en kapasitet alt i 1980, da han holdt et foredrag, den første teksten i boka, på Statens bibliotekhøgskole, og der han blant annet spådde:

«Philips har utvikla et nytt system som baserer seg på en slags grammofonplate som kan leses ved hjelp av en laserstråle. En slik plate kan inneholde minst 50 vanlige bøker og koster så vidt jeg vet ikke mer enn 50–100 kroner.  … Jeg kan ikke tenke meg at det skulle være umulig å produsere en skjerm så stor og så tykk som en vanlig bok og batteridrevet som kan inneholde 50 bøkers tekst».

Alt i alt er dette ei skattkiste for data-, og bibliotekhistorikere, i den grad det sistnevnte finnes. Men boka rommer også noen lengre analytiske tekster om forholdet mellom bibliotek og teknologi som ikke bare står seg flere år seinere, men som er sjelden vare på norsk og som bør trekkes fram igjen og brukes. Og mye i boka har relevans for flere bibliotekslag enn forskingsbibliotek.

I utvalget av tekster finner vi også frisk polemikk mot både etablerte og sjølbestalta autoriteter, for eksempel i debatten om …

Les mer «Teoretiker og praktiker»

Biblioteket – vidunderlig nytteløst!

the misfits
En film om noen relativt verdiløse

I en avisbunke fra juni finner vi Morgenbladet nr. 23, der den britiske litteraturprofessoren og forfatteren Terry Eagleton er intervjua av Ingrid Grønli Åm (nå med flere svært gode intervjuer i MB, men også kjent som vikarierende redaktør av NBFs salige Bibliotekforum i 2014). Eagleton var i Bergen for å foredra om «krisen i humaniora». Han har markert seg sterkt imot ulike myndigheters markedstilpassing av høyere utdanning og forsking, noe han mener rammer humanistiske fag spesielt sterkt: «- Krav om markedsretting, publikasjonspoeng og tellekanter går særlig utover humaniora … fordi de humanistiske fagene ikke kan måle sin verdi i hverken nytte eller penger».

Grønli Åm spør Eagleton om hvordan humanister bør svare når de blir bedt om å gjøre seg nyttige? «- De burde si at de ikke er nyttige, og at det er hele poenget», svarer han. «Vi er vidunderlig nytteløse!»

Hva om vi ser på folkebiblioteket fra samme synsvinkel?: Les mer «Biblioteket – vidunderlig nytteløst!»

Opps!

barnearbeidSpalta «På teppet» i Klassekampen kan, som i dagens utgave, være nådeløs. Men denne lille sosialmediale glippen overrasker ikke oss, etter over førti år i et fagmiljø der «barnearbeid» er et helt dagligdags uttrykk for bibliotekansattes arbeid med tilbudet til barn …

Men på den samme avissida får vi den yrkesmessige sjølrespekten på stell igjen. For en av de faste bidragsyterne til spalta «Innspill» er Aslak Storaker, som i dag skriver klokt om klassekamp og identitetspolitikk. Aslak signerer som vanlig med «bibliotekar».