Angsten for faglitteraturen

fakta tromsø
Bibliotekarisk sjølvironi?

Som kvart svensk forsøker vi å overtyde oss sjølv om at påstandane til Knausgård med fleire er overdrivne når dei skriv om den «einøygde» svenske kultureliten, om den svenske angsten for alt som ikkje er «politisk korrekt» og for å krenke ein eller annan.

Men på det svenske forumet Biblist toppa det seg fredag med eit forslag om å starte ein bokvalsdebatt frå ein bibliotekar som personleg er «emot att köpa in böcker som är ovetenskapliga». Utgangspunktet var eit innlegg om at bibliotekarar bør setje seg inn i kritikken mot ei kontroversiell bok som i vitskapelege vendingar hevdar det er nær samanheng mellom matvanar og psykisk helse. Og som er kjøpt inn av såpass mange som 129 bibliotek.

Medbloggaren vår, Mikael Böök, åtvarar sterkt mot denne haldninga i eit svar. Han vedgår at til dømes Daniel Ellsbergs bøker og lekkasjar om USAs atomvåpenprogram osv. ikkje er vitskapelege i streng forstand. Til dømes den nyaste boka, «The Doomsday Machine», er «en bekännelsebok! Är den då ovetenskaplig? Ja, varje bekännelsebok måste i någon mån vara det.»

Men biblioteka må ha desse bøkene. Berre åtte svenske bibliotek har denne, skriv han. I Noreg berre eitt (?).

Les Böök sitt innlegg: Les mer «Angsten for faglitteraturen»

Sverige: Biblioteket ein del av totalforsvaret?!

Skjermbilde 2019-03-04 14.48.09
På et «klotterplank» på Malmös Högskola

Sjå også kommentarfeltet

I Svenska Dagbladets nettutgåve fredag 1. mars finn vi ein tittel vi aldri har sett maken til: Bibliotek kan få ny roll – i totalförsvaret: ”Kulturkrig” (bak betalingsmur, men ein har då bibliotekkontaktar også over Kjølen). Det handlar om den nasjonale svenske bibliotekstrategien som blir lansert torsdag denne veka. Bloggaren får dessverre ikkje høve til å følgje han opp før i neste veke, men dei mange som absolutt bør vere interesserte i Noreg kan sjå på SVT 2 torsdag kl 15.15–16.00.

Dei som har lese denne bloggen dei siste par åra har fått med seg ein god del om svenskestrategien. Arbeidet har pågått i over to år, og det er noko mykje meir ambisiøst enn dei norske strategiane, som mest handlar om Nasjonalbiblioteket sine oppgåver. Den svenske vil famne om alle bibliotekatypar, frå skolebibliotek, via folke- til fag- og forsking.

SD intervjuar blant anna Joacim Hansson, professor i bibliotek- og informasjonsvitskap. Han er klår på at strategien tar utgangspunkt i bibliotekets demokratiske rolle. Eit stikkord er kampen mot falske fakta, men her er dette også konkretisert til biblioteka sine bidrag i verklege krisesituasjonar, frå terror til miljøkatastrofar, då desinformasjon og kaos vil spreiiast aktivt frå ulike kjelder.

Hansson (ein kjend person for lesarane av denne bloggen) har vore sentral i referansegruppa og seier ifølgje SD at strategien handlar om … Les mer «Sverige: Biblioteket ein del av totalforsvaret?!»

Framleis greit med privat bibliotekdrift?

skjermbilde2019-02-0112.51.00Denne gongen gjeld det Sverige, men les vidare likevel, for ein dag gjeld det oss:

Lena Lundgren frå Föreningen BiS har levert eit forslag til Svensk biblioteksförenings (SB) årsmøte med oppfordring om å utgreie «bibliotek med alternativa driftsformer». BiS har dei siste par åra kritisert SB for å vere likegyldige til privat drift eller bibliotek «på entreprenad», med eit anna ord: konkurranseutsetting. BiS kartlagde omfanget av dette i 2007 og 2001 og fann rundt tjue døme av privat drift, dei fleste der veneforeiningar har tatt over ein nedlagd filial, og eitt døme, den såkalla Dieselverkstaden i Nacka, der dei tilsette fekk tilbod om, og godtok, å drive biblioteket for kommunen, som eit føretak. Og no er det kjend at konsernet Axiell skal overta drifta av dei andre biblioteka i Nacka.

Lundgren krev at SB skal «belysa de olika aspekter som rör förhållandet till bibliotekslagen och övriga lagar som berör biblioteken, hur samarbetet mellan biblioteken, inom och mellan kommunerna, kan påverkas, samt möjliga konsekvenser om fler kommuner väljer att lägga ut biblioteksservicen på entreprenad.»

 

Sverige: Venstreblikk på bibliotekstrategien

Vi har et års tid brukt en del spaltedesimeter på den svenske bibliotekstrategien (sluttdokumentet kommer til våren), særlig fordi den er mye mer ambisiøs og grundig enn den NB-konsentrerte norske. Som også har utspilt rolla si om to måneder, uten signaler om noen ny (oppdatering om dette, se kommentar nedenfor).

Men de som ønsker å følge med på den svenske kan nå lese et grundig innspill fra den sosialistiske Föreningen BiS (Bibliotek i Samhälle). Blant annet savner BiS en utredning av privatisert drift som pågår, planlegges og diskuteres i viktige svenske kommuner. Den svenske biblioteklova mangler pålegg om lånesamarbeid, så det er risiko for, sier BiS, at private kan prioritere vekk dette. Det samme gjelder tilbudet til «vissa användargrupper» som de kan skyve over på andre bibliotek.

Pressemelding etter press

Skjermbilde 2018-10-21 21.34.58
Extrema Centern. Klikk og kikk

Vi gjenga fredag en sak fra Dagens Nyheter om at den nye kulturbyråden i Stockholm, Centerpartisten Jonas Naddebo, ville overlate bibliotekdrifta til private. Nå sier han det strakt motsatte i ei pressemelding: « … som borgarråd företräder jag hela majoritetens politik och vi har inga förslag på att privatisera några av stadens bibliotek.»

Men det betyr ikke at faren er over. I nabokommunen Nacka blir nå alle biblioteka overlatt til private, og ikke bare til personalet, sånn det har vært gjort i filialen Dieselverkstaden i flere år, men nå til konsernet Axiell, Sveriges og Nordens (?) største totalleverandør til bibliotek. De har mye risikokapital og råd til å holde på i lang tid med tap. Lenge nok til å kunne omdanne biblioteka og markedstilpasse dem. Typisk gjør de et bibliotek eller to til superkule in-steder for å imponere grupper av brukere og politikerne, mens andre blir nedlagt, ubetjente eller overlatt til frivillige amatører. Dette skjer i britiske kommuner og fylker i stor stil i dag.

Man skulle to at det ikke er mulig å tjene penger på en tjeneste som er gratis. Men i London-bydelen Barnet … Les mer «Pressemelding etter press»

Sentrumsparti vil privatisere bibliotek i Stockholm!

åre snø
Åre var «pioneren» på privat bibliotekdrift. Det hjalp ikke med godt preparerte skiløyper

Den yr- og årvåkne Jan Szczepanski siterer Dagens Nyheter på Biblist nettopp: «Nya kulturborgarrådet vill privatisera Stockholms bibliotek». Der ser vi hvordan det smitter fra blant annet nabokommunen Nacka, der vi har dekka privatiseringa som har pågått gjennom flere år.

Men som en del vil huske, var det første nordiske forsøket på å legge ut bibliotekdrifta til private i oktober 1990 i den svenske «alpin-kommunen» Åre i Jämtland, der firmaet Nordisk biblioteksutveckling AB (NBU) fikk i oppdrag av kommunen å overta drifta av folkebiblioteket. De nye «driverne» gikk offensivt i gang, med introduksjon av … Les mer «Sentrumsparti vil privatisere bibliotek i Stockholm!»

Skandinaviske «bibliotekregjeringer»?

Tack för allt, Biblioteksregeringen! Dette er tittelen på lederen i det svenske Biblioteksbladet 20. september. Hva med Norge, vil vi kunne ønske velkommen til ei «bibliotekregjering» etter KrFs landsmøte 2. november?

Mange krysser fingre for tida. Noen løper på partimøter. Noen få bruker alt de kan om lobbyvirksomhet tjuefire timer i døgnet. Men vil den ene eller andre regjeringskonstellasjonen få noen betydning for det kommunale biblioteket? Les mer «Skandinaviske «bibliotekregjeringer»?»

Klar svensk tale etter Brussel

Skjermbilde 2018-09-29 23.40.09
Fra Stockholms stadsbibliotek. Foto: Bloggeren. Men kan bildet av skjermen bli ulovlig?

Svensk biblioteksförening har reagert raskt og godt på EU-parlamentets omstridte vedtak om opphavsrett 12. september. I en uttalelse signert Johanna Hansson, foreningas leder, er de kritiske på svært mange punkter, og hun trekker konklusjonen at biblioteksektoren må kreve unntak fra viktige deler av direktivet. EUs ønske om lisensordninger i øst og vest er ingen god løsning for bibliotek.

Hansson minner om at prosessen som nå nesten er avslutta (det gjenstår en lukka runde mellom rikspolitikerne i hvert av EU-landa, og så en siste avstemming) skulle blitt en modernisering av opphavsretten i tråd med teknologi- og medieutviklinga de siste tjue åra. Kreativiteten og innovasjonen på Internett kunne her fått en juridisk plattform. På flere områder og i flere land blir nå etablert praksis reversert.

Hansson skriver så blant annet (dette er en virkelig god uttalelse fra et bibliotekstandpunkt, så les hele):

 

Les mer «Klar svensk tale etter Brussel»

Hvor ble det av debattbiblioteket, del 3

min middag med andre
Både restauranter og bibliotek kan være åsted for gode samtaler

>> NB: Teksten er oppdatert og utvida 20. august kl. 11.55.

Vi har i to blogginnlegg siden februar sett på bibliotekstatistikken for 2016 og 2017 og måttet konstatere at trass i fire år med lovpålegg og mange millioner i støtte fra både NB og Fritt Ord, makter bare et fåtall store og mellomstore bibliotek jevnlig å arrangere debatter og gode samtaler. Det aller meste av arrangementene i bibliotek er forfatterbesøk med opplesinger, foredrag og arrangementer i sekkeposten «opplæring».

Oppdatering 20.8.:

Men faktisk kan tilstanden være enda dårligere. Noen bibliotek i småkommuner opererer med tall på høyde med bibliotek i større byer, og blant disse har vi gjort tre stikkprøver, etter modell av Marite Juuls undersøkelse, (se innlegget hennes på nettforumet biblioteknorge for to år siden): Les mer «Hvor ble det av debattbiblioteket, del 3»

Bokvalgdebatten virkelig satt på spissen

mannen som ikke nattens köldHvor går grensa for hva et bibliotek må skaffe og låne ut av bøker og materiale med rasistisk, nazistisk og annet mer eller mindre lovstridig innhold? I Sverige har denne debatten de siste par åra vært mye mer aktuell og intens enn i Norge. Den har til og med gått til justitieombudsmannen (JO), tilsvarende sivilombudsmannen i Norge. Bakgrunnen er i stor grad at frontene er hardere i Sverige når det gjelder innvandring, takket være blant annet de åpent innvandringskritiske Sverigedemokraterna, som på mange måter står sterkere enn vårt FrP, trass i (eller på grunn av?) sistnevntes regjeringsposisjon. Og etter at det enda mer ytterliggående høyre fikk delta på bokmessa i Göteborg ble det full splitt om boikott mellom Sveriges Biblioteksförening og foreninga Bibliotek i samhälle (bis).

Denne uka har dette kommet til overflata også i norsk rikspresse, nå i en miks med både #metoo og den svenske Nobels litteraturpris-kalibaliken. Det er Åsa Linderborg som i lørdagens Klassekampen (14. juli, ikke på nett) tar fatt i dette: Les mer «Bokvalgdebatten virkelig satt på spissen»

Bibliotekvesenets vesen

joacim Hansson Lotta H. Löthgren
Joacim Hansson. Foto: Lotta H. Löthgren

En bibliotekblogger lever med konstant dårlig samvittighet for «uanmeldte» bøker. Overfor Bibliotekstjänsts forlag (BTJ) og Joacim Hansson (JH), professor ved Linnéuniversitetet i Växjö, toppa det seg nylig, da vi innså at vi nå har hele tre anmeldereksemplar liggende, der Hansson er forfatter eller redaktør. Men mye av dette har vært lest og fordøyd over tid, så vi skar gjennom og bad ham isteden om et intervju. Via ei delt tekstfil i de googleske skybanker gjennomførte vi så intervjuet nedenfor, på hver vår variant av det nordskandinaviske språket.

Innen nordisk bibliotek-akademia er han den skarpeste «systemkritikeren» vi har lest, med forbehold om det som måtte finnes av finskpråklige. Den for oss høyst begripelige Hansson er likevel praktisk talt ukjent for norske bibliotekarer, trass i at han siden tusenårsskiftet har vært en av Sveriges mest aktive og publiserende forskere, både i akademiske kanaler og i bøker med menige bibliotekarer som målgruppe. På fagforumet Biblioteknorge er han nevnt bare fire ganger siden starten i 2002. I Norart er han «omtalt person» ved ett høve, i et nummer av salige «Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» i 2000. Fordi han da hadde doktorert med tittelen «Klassifikation, bibliotek och samhälle : en kritisk hermeneutisk studie av «Klassifikationssystem för svenska bibliotek».»

Som «och samhälle» antyder, er Joacim Hansson opptatt av mer enn «rein» kat og klass. Blant annet i bøkene han seinere har utgitt på BTJ, og i engelskspråklige bøker og artikler, går han helt til kjerna på bibliotekvesenets vesen, for å si det sånn. Ikke ulikt britisk-amerikanske Michael Gorman, mannen bak AACR2, men som også utmerker seg med boktitler som «Our Enduring Values», en forfatter vi har sitert og intervjua flere ganger, seinest i fjor på disse tider.

Hansson er også sterkt involvert i den pågående svenske bibliotekstrategien og den ferske delrapporten «Profession, utbildning, forskning.»

Men dette er altså et intervju:

Les mer «Bibliotekvesenets vesen»

En virkelig bibliotekstrategi

Från ord till handling SE 188. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.

Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».

Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.

Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:

Les mer «En virkelig bibliotekstrategi»

Siste: Svenske «KS» går hardt ut mot bibliotekstrategien

I går, samtidig med lanseringa av debattutkastet til bibliotekstrategi, annonserte SKL (Sveriges Kommuner och Landsting; tilsvarer norske KS) at de har store innvendinger mot arbeidet og hele innrettinga. To av de fem medlemmene deres i referansegruppa har trukket seg.

Kritikken går på arbeidsmåter, der de mener at sekretariatet ikke har tatt hensyn til innspill fra referansegruppa, som i sin tur handler om den klassiske motsetninga mellom statlig og lokal (kommunal) styring av folkebiblioteket. I ultimatiske ordelag heter det at «En nationell strategi kan bara bli framgångsrik om huvudmännen [eierne, vår merknad] kan känna igen sig i den och stå bakom den».

Og videre: «… i sin nuvarande form är utkastet … biblioteksinternt. De föreslagna åtgärderna verkar snarare handla om att legitimera de olika bibliotekstyperna än att visa vad biblioteken ska bidra med».

Vi skal følge med også i denne debatten, for dette gjenspeiler grøtvandring som også praktiseres i Norge.

Den svenske bibliotekstrategien: – Ut av PROSJEKTMYRA!

projektträsketI dag la den statlige svenske bibliotekutredninga fram utkastet sitt til sluttdokument. Den planlagte tjuefem siders strategien skal være klar om et års tid, etter omfattende debatter, nasjonalt og regionalt. Ikke minst det siste. Utredningsleder Erik Fichtelius la i innledningsforedraget i dag stor vekt på det regionale bibliotekleddet. For trass i en fersk statlig satsing på folkebiblioteka som vi bare kan drømme om i Norge, sliter naboene våre i øst med de samme ujevne resultatene som vi gjør; i byene vanker det nye prestisjebygg og gode bibliotekplaner (som er lovpålagt i Sverige; les også Peter Alsbjer 7. mai om bibliotekplaner), mens små kommuner og bibliotek svært ofte sliter med å «få hodet over vannet».

I oktober kommenterte vi det første dokumentet til disse utrederne, for tidsskriftet Bibliotekaren.

I dag presenterte samtidig det norske Bibliotekarforbundet (BF) en høringsuttalelse til «ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene». Og ikke overraskende støtter de forslaget om å styrke det regionale leddet ved at fylkesbibliotek o.l. overtar viktige statlige oppgaver, i vårt tilfelle fra Nasjonalbiblioteket.

I den norske utredninga og i BFs høringsuttalelse handler dette mye om fordeling av prosjektmidler. Men nettopp prosjektmidlene tar de svenske utrederne et generaloppgjør med. De sier rett ut:  Les mer «Den svenske bibliotekstrategien: – Ut av PROSJEKTMYRA!»

Privatisering splitter bibliotekmiljøet i Sverige

Mens vi fortsatt venter på hva den nye regjeringa av H+FrP+V mener med «nye modeller for drift av bibliotek»,  ser vi på hva noen «nye modeller» har ført til i Sverige. Der har høyrepartia ei lang historie med konkurranseutsetting og privatisering, riktignok med svært blanda resultater. Nå går de også «foran» når det gjelder å sette ut bibliotekdrift til private. To av landets bibliotekorganisasjoner, Svensk biblioteksförening og Bibliotek i samhälle (bis), har forskjellig syn på dette: Les mer «Privatisering splitter bibliotekmiljøet i Sverige»