Verdien av profesjonsutdanning – enda en gang. Dette er tittelen på en viktig artikkel i av professor Ragnar Audunson i Bok og Biblioteks nettutgave 27. november 2013.
Han konstaterer for det første at den nye formuleringa i §1 i biblioteklova betyr en styrking av folkeopplysningsaspektet knytta til bibliotek, men at dette «muligens [er] på kollisjonskurs med noen rådende trender i praktisk bibliotekvirksomhet»… «Allerede midt på 1990-tallet da jeg arbeidet med min doktoravhandling, husker jeg at jeg intervjuet bibliotekledere som argumenterte mot opplysningsprosjektet. Ingen vil bli folkeopplyst».
Riktignok har «Demokratidimensjonen og møteplassfunksjonen … også vært en sentral del av bibliotekenes og bibliotekarenes verdigrunnlag og av deres profesjonelle selvforståelse med hensyn til rolle og misjon. Politikerne, derimot, har ikke vært så opptatt av denne rollen, noe blant annet denne forfatteren har vist i to studier med henholdsvis kommunepolitikere og stortingspolitikere som respondenter».
Noe de derimot nå er; FrPs representanter i Kulturkomiteen var imot, men da §1 kom til Stortinget, gikk den enstemmig gjennom.
Uansett vil «bibliotekaren som skal uforme den uavhengige møteplassen og debattarenaen i konfliktsituasjoner – og det er svært tenkelig at de vil oppstå – først og fremst være forpliktet av profesjonsetikken og informasjonsfrihetens verdigrunnlag».
Noe bibliotekutdanningene har et ansvar for.
Biblioteket tar saka #librarycase 