– a concept, an attitude – and this blog
… både politikerne i bydelen Lambeth i London og bibliotekbrukerne og -vennene. Utafor et av de fem nedleggingstrua bibliotekavdelingene (av i dag totalt ti) har demonstrantene en plakat med nedtelling fram til lokalvalget.
Hva med en «omvendt» variant av denne i f.eks. Oslo, storbyen i Norden med den klart dårligste filialtettheten, jamfør Sunniva Evjen på nettstedet Vårt Oslo her om dagen: Store plakater, lasershow (!) eller liknende på steder og bygninger der det burde vært bibliotek!
Biblioteket i London-bydelen Ealing skal konkurranseutsettes, men lokalbefolkning og kjente ungdomsbokforfattere protesterer. Etter konkursen til «bibliotekfirmaet» Carillion i forrige uke, har de fått enda flere gode argumenter. I UK er konkurranseutsetting typisk begynnelsen til nedlegginger og alvorlige innskrenkinger.
Åpne blogginnlegget for å kunne lese støtteerklæringa til Benjamin Zephaniah
«Dei kvasse på Fana filial» driver reklame for biblioteket som kunnskapsleverandør nesten hver uke når de deltar i Dag og Tids litterære quiz Klok på bok. Vi besøkte dem i 2011 for Bibliotekforum.
Tilliten til US-amerikanske aviser og kringkasting er rekordlav, både hos Trump og folk flest. Blant folk under 29 er tilliten bare 22 prosent. Men ifølge journalistikknettstedet Poynter 19. januar står folks tillit til folkebiblioteket sterkt: 78 prosent mener biblioteket er i stand til å skaffe dem pålitelig kunnskap, og blant unge og unge voksne er det opp i 87 prosent. Og 65 prosent av befolkninga mener biblioteket bidrar til at de «vokser som mennesker».
>> Nytt 30. januar: Avisa Vårt Land har også fanga opp saken.
Vi har fortsatt ikke fått noe svar fra departementet, men en kulturredaksjon vi kjenner har fått som svar at formuleringa «nye modeller for bibliotekdrift» ikke dreier seg om konkurranseutsetting og privatisering, men om sånt som Biblo på Tøyen.
Dette synes vi er merkelig språkbruk. Men ingenting er bedre enn at privatisering etter blant annet svensk modell, var falsk alarm. Bortsett fra en erklæring der regjeringa går aktivt imot konkurranseutsetting av bibliotek og klargjør for kommunene at dette ikke er aktuelt.
Søndag kveld 21. januar har vi fortsatt ikke fått svar fra verken partia eller Kulturdepartementet om hva regjeringa mener med «nye modeller for drift av bibliotek». Om det ikke betyr konkurranseutsetting, er ingenting bedre enn dét. Men i motsatt fall er det all grunn til å forberede seg til kamp, ved blant annet å studere den omfattende bibliotekprivatiseringa i blant annet Sverige og særlig i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
En ny erfaring har de fått i London-bydelen Barnet, der byråden nylig har gått gjennom utlegga til firmaet som driver biblioteket. Og funnet at firmaet har tatt seg såkalt «skikkelig» betalt for alle slags «ekstratjenester». For eksempel gjennomsnittlig over 8 pund for hver telefonsamtale etter at kommunen sa ja til å rute bibliotekets telefontrafikk via firmaets maskiner. Og vi toppen av ironi er vel nær når firmaet tok seg betalt 1,4 millioner pund for å slanke bibliotektilbudet.
I et innlegg i Tønsberg Blad i går etterlyser NBFs nestleder svar fra Venstre i regjering, både om mysteriet nye driftsmodeller og om «bibliotekmilliarden»:
« – Norsk Bibliotekforening [har] stilt seg i spissen for et krav om øremerkede opptrappingsmidler til bibliotekene. Venstre har støttet dette. I Jeløya-erklæringen er det ikke spor av et slikt ønske.»
>> Denne saka er frå 2018
Med ujevne mellomrom trykker riksavisene engasjerte forsvarsskrift for folkebiblioteket, forfatta av sentrale kulturpersonligheter. Alle er sjølsagt mer eller mindre lesverdige, og argument for bedre bibliotek er jo bare å velge på øverste hylle. Men tekstene er sjelden såpass analytiske og konkret kritiske som Bernhard Ellefsens Kommentar i Morgenbladet denne uka. Han tillater seg å ikke bare hudflette rikspolitikere, partier og kulturministre, men også de statlige bibliotekmyndighetene, p.t. Nasjonalbiblioteket, for manglende innsats for de lokale biblioteka.
Men er dette rettferdig? Er det i det hele tatt mulig å kritisere en statsetat i 2018 for ikke å løfte fram og regelrett kjempe for noe som helst ute i kommunene? Kan de gjøre noe mer i 2018 enn å være rådgivende?
Siden det er lørdag: Vi klipper fra Adresseavisas «Lilleleder» i dag:
Folkebibliotek i de fleste land vi sammenlikner oss med sliter med å få tilgang til e-bøker, og i kanskje enda større grad lydbøker. Bare papirboka er business as usual. I motsetning til hva mange var skråsikre på for få år siden, ser e-boka ikke ut til å fortrenge p-boka. Mens derimot den elektroniske lydboka på kort tid har frigjort seg fra CD-ene (og i Norge Digikortet) og trives nå veldig godt i den abonnementsbaserte strømmetjenesten og appen Storytel, og muligens etter hvert hos konkurrenten Fabel.
Det svenske «forlagseventyret» Storytel var hovedoppslaget i Morgenbladet forrige uke. Den seks siders reportasjen ligger vel bak betalingsmuren, derfor noen highlights:
Tobias Willstedt er i dag på bis-bloggen med omtale av en US-amerikansk undersøking om diskriminering mellom biblioteksansatt og -bruker. Eksempelet hans handler om skriftlig kommunikasjon: Forskjellene er ikke store, men store nok til ikke å kunne avfeies: Noen flere av dem med typiske «hvite» navn får svar på spørsmål enn dem med «svarte». 69 mot 65 %. Og de «hvite» spørrerne får oftere hilsningsfraser i svara.
Men kanskje Nasjonalbiblioteket kan kjøpe rettigheter til visninger rundt i landet, for eksempel i lokale bibliotek eller i NBF-lags- eller fagforbundsregi? (mange bibliotekvenner i Tromsø har sett den – i kveld!)
>> Nytt 19.1. : Oppmerksom leser informerer om at Cinemateket viser filmen i 7 norske byer i nærmeste framtid.
Det handler om «Ex Libris», en sannsynligvis ganske smal, men utfordrende bibliotekdokumentar på 197 minutter (!) om New York Public Library, en film som Live Øra Danielsen i dag beskriver på Montages.no, som «ikke … noe festskrift til institusjonen». Bare dét, kjære kolleger!
Denne gangen handler det bare sporadisk om den ikoniske avdelinga, ofte feilaktig omtalt som «hovedbibliotek», på 5th Avenue på Manhattan. Anmelderen skriver om «Et stjålent blikk på en bruker av bibliotekets datamaskiner, som møysommelig noterer fra en artikkel om kreftundersøkelser. En ansatt som tålmodig lister opp de over femti titlene en innringer har på lånekortet sitt. En boksirkel om Gabriel Garcia Marquez som ender i en uttalelse om kjærligheten som sådan».
Og kanskje en eksklusiv visning for Stortingets kulturkomité?
Se en trailer.
På NRK 2007
… men ifølge Nettavisen skal Trond Giske, som altså trakk seg både som nestleder og finanspolitisk talsmann og er vraka fra sentralstyret i AP, inn i familie- og kulturkomiteen. Med andre ord bibliotekkomiteen.
En komité som hittil ikke har vært noe som helst opptatt av bibliotek, i alle fall ikke ifølge Stortingets tjeneste der man får e-poster hver gang noen av medlemmene har sagt eller skrevet noe.
Hovedbiblioteket i Croydon
Regjeringspartia svarer oss fortsatt ikke på spørsmål om hva de mener med å gå inn for «nye modeller for drift av bibliotek». Men hvis de tenker på konkurranseutsetting, så bør noen fortelle dem om en nylig tildragelse i London. Der har nemlig firmaet som har drevet biblioteka i flere av forstedene (boroughs) i opptil atten år, nå gått konkurs.
The Guardian intervjua 17. januar et kulturstyremedlem i den store forstaden Croydon (over 300 000 innbyggere) som forteller at firmaet alltid lå etter i forhold til bibliotekplanene og at de har mislykkes i å levere tilfredsstillende bibliotektjenester. De ansatte har tatt støyten og holdt det gående, for noen skikkelig ledelse har de ikke hatt. De har også måttet betale materialer til aktiviteter for de minste av egen lommebok.
Croydon, med flere som er ramma av dette, går nå tilbake til kommunal drift.
Fine greier, syns vi. Og gjentar at bibliotekvenner som er opptatt av sånt, bør følge bloggeren Ian Anstice og hans Public Library News og tvittreren Alan Wylie.
Dette kan nå en datamaskin svare på (akkurat nå ville vi i Oslofjordområdet heller stilt spørsmålet om hvorfor det snør). Ifølge cnet.com samarbeider Microsoft og kinesiske Alibaba om kunstig intelligens (AI) og har nå pønska ut programvare som viser seg å være minst like god som mennesker når det gjelder å svare på sånne spørsmål. Konkret i denne testen handler det om å tolke typiske Wikipediaartikler.
På bloggen skriver vi om kunstig intelligens under blant annet taggen Bibliotekframtida og Teknologisk arbeidsledighet.
Vi kunne også hatt taggen «Referansebibliotek», men når var dét sist et tema i artikler eller bibliotekkonferanser og kurs??
Mens vi fortsatt venter på hva den nye regjeringa av H+FrP+V mener med «nye modeller for drift av bibliotek», ser vi på hva noen «nye modeller» har ført til i Sverige. Der har høyrepartia ei lang historie med konkurranseutsetting og privatisering, riktignok med svært blanda resultater. Nå går de også «foran» når det gjelder å sette ut bibliotekdrift til private. To av landets bibliotekorganisasjoner, Svensk biblioteksförening og Bibliotek i samhälle (bis), har forskjellig syn på dette:
Biblioteket tar saka #librarycase 