Dette kan vi lese i Klassekampen i dag. Det kan bli dyrt for mange, tenker vi. Så når bibliotek nå låner ut alt fra frisbees til kakeformer, hvorfor ikke supports!
Utlånstid bør kanskje diskuteres. Og må skjerf og caps følge med?
august 30, 2018
4 305 rovgriske tidsskrift ikke nok
Nettutgaven av The Scientist melder i dag at indiske universitet er pålagt av myndighetene å levere ei «hvit-liste» over seriøse tidsskrift som ikke tar seg urimelig mye betalt, som holder høy standard og som er fagfellevurderte. Så skal de luke ut og stanse dem som ikke kommer med på lista. Mange slike «predatory journals» er basert i India.
I mai fjerna de 4305 titler, men det er fortsatt råtne egg på lista, viser det seg. Myndighetene har sjøl skylda for dette, etter i 2010 å ha høyna kravet til forskere om publisering for å få ansettelser og avansement.
august 30, 2018
Kassering på svensk?
En film fra svensk skogsmiljø. Klikk og kikk.
Eller er det rett og slett sensur som bedrives ved biblioteket til SLU (!), Sveriges lantbruksuniversitet? Faktum er i alle fall at en viss forfatter, med bøker og artikler som inngår i en hissig, men tross alt faglig debatt om hogstmetoder, og som har vist seg verdig et lengre intervju i siste utgave av tidsskriftet Norsk Skogbruk, ikke er anskaffa eller er blitt kassert ved det som sannsynligvis er Sveriges fremste spesialbibliotek på området.
Vi må innrømme at vi ikke er faste lesere av Norsk Skogbruk, men i dette nummeret (ikke overraskende bare på papir), som vi har fått tilsendt fra en våken leser nær Mjøsa, fins dette intervjuet med Mats Hagner, pensjonert professor ved SLU, der dette kommer fram:
read more »
august 30, 2018
Farlig teknologi fra Bergen
Vox Publica – «nettmagasin om demokrati og ytringsfrihet», som gis ut av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen – har etter sommeren fått seg enda en temablogg, om «Teknologi, medier og offentlighet». Ifølge redaktør Øvrebø skal de der «analysere medienes møte med ny og «farlig» teknologi. Kunstig intelligens-baserte verktøy står sentralt».
Falske nyheter er også et område bloggen skal dekke. Her kommer vi for eksempel over historia om Greta (92) som skal kastes ut av pleiehjemmet fordi det skal omgjøres til «asylmottak for flyktninger hovedsakelig fra Syria». Men hele greia er bevisst falskneri fra nettstedet Aftenstidende, kan Faktisk.no fortelle. Navngitte personer, steder og forhold er oppdikta, og foto er knabba fra hjemmesider blant annet i USA og nettavisa iTromsø. Og, skriver Faktisk.no, «for å gi artikkelen et skinn av seriøsitet, henviser nettstedet til en ekte nyhetssak fra NRK. Saken fra 2015 omhandler et forslag om at sju leiligheter i et demenskollektiv i Drangedal kunne bli omgjort til bofellesskap for enslige, mindreårige flyktninger. Men forslaget ble trukket, og dette skjedde aldri».
Aftenstidende er et av flere nettsteder av typen som ifølge eget utsagn «publiserer humor og satire hver dag». Men ikke engang det kan vi altså tro på.
august 28, 2018
Verdens beste bibliotek, men tar betalt for hjemlån
Under verdenskonferansen WLIC for bibliotek i Kuala Lumpur var Biblio på Tøyen i Oslo en av de nominerte til prisen Library of the Year, men under utdelinga i dag ble vinneren det nederlandske biblioteket KopGroep Bibliotheken.
Igjen er det arkitekturen som gjør utslag, kan man få inntrykk av. For juryen var det tydeligvis uinteressant at vinnerbiblioteket, som de fleste i Nederland, opererer med ei lang prisliste for lån og en del annen bibliotekbruk.
august 24, 2018
Kan biblioteket redde kvalitetsfilmen i Norge?
Filmen «1984» fins i dag i 40 eks. ved 37 bibliotek, fra Ulvik til NTNU. Klikk og se traileren.
Musikktilbudet er gått fra CD via nettsalg til strømming i løpet av få år. Det samme med filmtilbudet. Men fortsatt, etter flere år, tilbyr de norske utgavene av Netflix osv. hovedsakelig serier og US-amerikansk action og «romantiske komedier» på et B- og C-nivå, ikke ulikt det som dominerte i videosjappene for få år siden.
Spotify & co har i dag alle musikksjangrene i bortimot full bredde, men Netflix & co i Norge mangler det aller meste av kvalitetsfilm og klassikere, gamle og nye. Kunnskapen om film og filmhistorie kan gå tapt i Norge i løpet av en generasjon.
Men det kan det ikke-kommersielle biblioteket gjøre noe med:
read more »
august 21, 2018
Hardcore bibliotekpolitikk
Tanum har den alt
For fem år siden kom det ut i Finland den råeste bibliotekpolitiske boka vi har vært borti. Den er smertelig eksistensiell på vegne av institusjonen og samtidig himmelstrebende utopistisk. Vi snakker om artikkel- og essaysamlinga Biblioteksaktivisten av Mikael Böök. Og vi skal ikke si så mye mer her, for godeste Böök er vår medblogger.
Det noe spesielle, som bør nevnes, er at boka i disse dager er kommet ut på ny, i et annet land, men på samme språk. Nødvendigvis må det bli Sverige. Forlegger Hesham Bahari skal ha kommet over førsteutgaven og mente spontant at den var så viktig at en nyutgivelse og presentasjon for svenske lesere var tvingende nødvendig.
read more »
august 21, 2018
Hva gjør vi i 2022?
Vi blogga i går om forskinga som viser hvor dårlige 15-åringer er til å skille mellom skitt og kanel når de søker kunnskap på Nettet. Noen ungdommer i Bergen sa til NRK at «vi stolar på informasjonen viss den høyrest riktig ut og det vert brukt avanserte ord». I dag kom vi over en presentasjon av en rapport fra konsulentfirmaet Gartner, der det heter at i 2022 kommer de fleste her i Vesten til å konsumere mer falsk enn sann informasjon.
Vi måtte ha oppgitt sjela vår for å få tilgang til sjølve rapporten, så hvordan de har regna ut dette, aner vi ikke. Den inneholder sikkert mange avanserte ord, men vi kan jo håpe den likevel er falsk.
august 20, 2018
«- Vi stolar på informasjonen viss det vert brukt avanserte ord»
Mange bibliotek engasjerer seg for Seniornett eller tilbyr egen opplæring for eldre i bruk av PC og Internett. Men med utgangspunkt i en doktoravhandling ved UiO, som i dag ble presentert på Forskning.no, er det kanskje minst like viktig å gjøre noe for ungdommen. For her leser vi blant annet at «generelt er navigasjonsferdighetene på et svært lavt nivå blant 15-åringene. De svake leserne i undersøkelsen, de som ikke finner fram til det oppgaven ber om, klarer ikke å bytte strategi når de står fast. De er lite fleksible i sine metoder».
Doktorand og forsker Tove S. Frønes ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning konstaterer at:
read more »
august 19, 2018
Snakker hele Norge ?
Denne uka var det forhåndslansering, under Arendalsuka, sjølsagt, og i «DN-teltet», av et «anti-polariseringstiltak» med tittelen «Hele Norge snakker». Det er Morgenbladet, Dagens Næringsliv og NRK som, etter mønster av den tyske avisa Die Zeit, vil invitere folk med motsatte meninger til debatt. Men her skal det skje under fire øyne, altså parvis, og ikke på Facebook eller i nettavisenes kommentarfelt, der man kan opptre mer eller mindre anonymt, og der stemninga fort blir hatsk.
Men av de 12 000 tyskerne som meldte seg interessert, var det bare én av ti som fullførte. Det ble altså bare 600 samtaler. Og Tyskland har over 82 millioner innbyggere.
Dette er kanskje ikke sammenliknbart med norske biblioteks problemer med å bli reelle «debattbibliotek», men i ukas Morgenbladet trekker Sten Inge Jørgensen inn biblioteka i alle fall. Han skriver:
read more »
august 18, 2018
Uleselig avis er digitalisert!
Mange har sikkert registrert at SVT i sommer sender flere av hundreårsjubilanten Ingemar Bergmans filmer. Tre stykker gjenstår når vi skriver 18. august (dessverre er SVT Play stengt for andre enn svenske IP-er).
I går gikk Tystnaden fra 1963. Om to søstre og den enes rundt ti år gamle sønn på svart-hvit (mest svart) reise i et fremmed, tilsynelatende europeisk land, men der ikke engang eldstesøstera, som er oversetter, forstår noen verdens ting av språket. For det ble rett og slett konstruert av Bergman for anledninga, ved hjelp av Scrabble-brikker lagt ut på måfå, har han fortalt.
På Filmhuset i Stockholm har de ei avis på dette «språket», som ble trykt til en scene i filmen. Nå har biblioteket der digitalisert den. Men har de OCR-lest den?! I maskinlesbar stand er den i alle fall ikke lagt på åpent nett.
Men på nett har svenske bibliotek et elektronisk filmtilbud som er overraskende godt, nå når biblioteksektoren stort sett ligger på kne for innholdsprodusentene og likevel oppnår lite eller ingenting:
read more »
august 17, 2018
R E S P E C T
Aretha F er borte. Vi kunne ha delt og delt på Facebook, men der er vi ikke lenger, så derfor her. Siden dette blir litt søkt på en blogg om bibliotekpolitikk, begrenser vi oss til å lenke til ei samling på 83 CD-er, 2 DVD-er og ei lydbok på biblioteket i hjembyen hennes, Detroit. Og til en bloggpost på tilsvarende institusjon i Los Angeles. Og et støkke i The Nation. Og til et klikkbart snipp fra en film vi husker så godt.
august 15, 2018
– Forstår ikke hvorfor papirbøker fortsatt er på moten
Under denne tittelen ble Britt Andersen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU, intervjua i Adresseavisa 14. august (veldig lite på åpent nett der i gården). Likevel er det ikke hun som sier dette, men en tilfeldig turist fra Karmøy (på Adressa-desken tenkte de nok at Karmøy-utsagnet ville få flere til å lese saken. Akkurat som vi tenker … ). Professor Andersen, derimot, siterer mye interessant fra 2017-utgaven av Norsk mediebarometer. Her noen highlights fra intervjuet med henne:
read more »
august 14, 2018
Hvor ble det av debattbiblioteket, del 3
Både restauranter og bibliotek kan være åsted for gode samtaler
>> NB: Teksten er oppdatert og utvida 20. august kl. 11.55.
Vi har i to blogginnlegg siden februar sett på bibliotekstatistikken for 2016 og 2017 og måttet konstatere at trass i fire år med lovpålegg og mange millioner i støtte fra både NB og Fritt Ord, makter bare et fåtall store og mellomstore bibliotek jevnlig å arrangere debatter og gode samtaler. Det aller meste av arrangementene i bibliotek er forfatterbesøk med opplesinger, foredrag og arrangementer i sekkeposten «opplæring».
Oppdatering 20.8.:
Men faktisk kan tilstanden være enda dårligere. Noen bibliotek i småkommuner opererer med tall på høyde med bibliotek i større byer, og blant disse har vi gjort tre stikkprøver, etter modell av Marite Juuls undersøkelse, (se innlegget hennes på nettforumet biblioteknorge for to år siden):
read more »
august 14, 2018
Hinduistisk vitenskap og robot-artikler
I sommer har blant annet Klassekampen tatt for seg et forslag fra studentorganisasjonen SAIH om «avkolonisering» av pensum ved UH-ene. De mener, ifølge KK, at flere fag bør «ta inn et større mangfold på sine pensumlister. Målet har vært å blant annet «unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse». Det etablerte vitenskapssynet har vært karakterisert som «mannlig, vestlig og hvitt».
Vi for vår del støtter oss på Bjørn Vassnes når han i samme avis 9. august skriver (ikke på åpent nett): «Vitenskap er en singulær hendelse, akkurat som livet synes å være … , noe som kun har oppstått en gang. Noen vil protestere på dette, og hevde at vitenskap har oppstått i flere kulturer – men da er det ikke vitenskap det handler om, men ting som målinger … og ulike teknologier».
Så til Morgenbladet 10. august (papirutgaven) som har oversatt en artikkel fra Die Zeit der ingressen sier det vesentligste: «India opplever en bølge av pseudo-vitenskap og bisarr historieforfalskning. Det ligger en politisk strategi bak forsøkene på å gi religionen æren for vitenskapelige nyvinninger».
I vitenskaps- og i bibliotekmiljøet har de lenge diskutert kvaliteten på mye av fagfellevurderinga som finner sted, og problemet med maskingenererte bøker og artikler. Men det er altså mer i kjømda, mye mer.
Biblioteket tar saka #librarycase 