Den US-amerikanske juristen, tidligere Obama-rådgiveren og mangslungne intellektuelle Cass Sunstein kom for få dager siden med ny bok: #Republic: Divided Democracy in the Age of Social Media. I Danmark var Rune Lykkeberg, redaktøren av Information, i går klar med en grundig, men også kritisk omtale av boka.
Sunstein slår fast at den gamle utopien er gått i oppfyllelse om å kunne “designe” sin egen nyhetsstrøm. Men du trenger ikke engang gjøre det sjøl: »Andre gør det for dig (og du har måske ingen anelse om, at de gør det). Du er nemlig både forbruger og produkt i det digitale univers.”
Dette spør Pål Steigan seg 22. mars. Det handler sjølsagt om Dagbladet, NRK og VG sitt prosjekt “Faktisk”. Men Steigan sier videre: “Er det gitt a priori at de store mediene sier sannheten, bare fordi de er styrte av en redaktør? Er det ikke faktisk sånn at alle disse tre mediene for eksempel systematisk spredde løgnene som førte opp til bombinga og ødeleggelsen av Libya i 2011? Er det ikke sånn at de alle gikk god for USAs løgnaktige påstander om Saddam Husseins angivelige «weapons of mass destruction»?”
På herværende blogg har vi på vår side foreslått at bibliotekarene kan bidra til det allmenne kunnskapsstrevet også ved å opptre som fornuftstroll! Overkommelig for de fleste, i det omfanget som måtte passe, og uten millioner fra Fritt Ord m.m. Eller hvorfor ikke søke Fritt Ord?!
For tre år og en dag siden fikk jeg sprøyta inn i kroppen en dødelig kjemisk cocktail for å ta livet av eventuelle gjenværende kreftceller, og i denne prosessen ødelegge hele beinmargen. For tre år siden pressa en lege stamceller direkte inn i hjertet mitt, der de ble pumpa rundt til resten av kroppen, for å gjenopprette den samme beinmargen og dermed redde livet mitt.
På denne tredje fødselsdagen min hadde jeg tenkt å blogge en inspirerende tekst om å se framover og forplikte seg til å bruke livets gave til å forbedre tilværelsen rundt oss. Da innså jeg at å jobbe for å bedre tilværelsen faktisk er viktigere denne private erfaringa. Så i dag, for å markere den tredje bursdagen min, velger jeg å snakke om behovet for handling.
The present blogger is in fact invited to present a paper at the one and only ALA 2017 Annual Conference (around 25,000 participants, they say). At a seminar on 24 June called Libraries Transform: Programs and Services for Sustainable Environments, Social Justice, and Quality Education for All.
And it all takes place in the City of Chicago. To turn up there has been quite successful for quite a few people during the years.
Den nye ledelsen i Kvithuset overrasker ikke på kultur- og kunnskapsfeltet heller. Ifølge Washington Post 16. mars foreslår han å legge ned de fire største føderale “kontora” som er rådgivende og som gir økonomisk støtte til kultur og kunnskap, blant annet Institute of Museum and Library Services. Det blir som å sparke alle i avdeling for Bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket og sette alle prosjektmidler osv. i null.
Ifølge Tønsbergs Blad i går er det et kvart hundreår siden Tønsberg/Nøtterøy åpna sitt nye bibliotekbygg. Som i altfor mange år var landets nyeste/flotteste/ mest spennende og klart mest studieturbesøkte.
Men i dag er det sjølsagt “noe meget annerledes enn det det var den gangen”, ifølge daværende styreleder.
Noe som også er “meget annerledes” i dag er statens bibliotekpolitiske rolle og engasjement. Dette kan det være grunn til å tipse nyere bibliotekargenerasjoner om:
Siste nytt 23.3.: Svenske PEN støtter bibliotekarer i sånne tilfeller.
Bis – den framifrå svenske bibliotekorganisasjonen, tidsskriftet og bloggen – skriver nå om drapstrusler fra en nazi-organisasjon som ikke når fram med tidsskriftet sitt gjennom et bibliotek i en forstadskommune til Stockholm. Andre bibliotek får kritikk for ikke å kjøpe ei innvandringsfiendtlig bok utgitt på eget forlag. Og statens bibliotekutreder støtter kritikken. Da kan det lett bli bråkigt.
Regjeringa er i gang med ivrig fanesvinging foran valget. Men som for Transportplanen innebærer oppstart av kulturmelding på dette tidspunktet liten risiko for å bli ansvarlig for slappe eller manglende resultater.
Noen spenningsmomenter i utdypinga som snart kommer:
Bare kjapt innpå om søttiårsjubilerende bibliotekar Halfdan Wiik, Stord, som blir grundig hylla i Klassekampen i dag for initiativet sitt og aktivismen i Besteforeldrenes Klimaaksjon. Blant annet. Her på bloggen legger vi til at han i 1977 var en av de første som våga å kritisere det biblioteknorske establishment, nærmere bestemt halve biblioteksjefstanden i landets største kommuner, for å bedrive sjølsensur ved ikke å kjøpe inn ei bok fordi enkelte aviser hadde påstått at den inneholdt militære hemmeligheter. Les om dette i boka “…videst mulig informasjon..”.
Det handler om boka “Bibliotekernes dybe krise — Er der en vej ud?” Forfatteren Ole Münster kritiserer den danske biblioteksektoren for å ikke ville innse at eReolen, folkebibliotekas “strømmetjeneste” for e-bøker og e-lydbøker, er sjanseløs i konkurransen med de kommersielle. Men Münster har samtidig forslag til kulturpolitiske satsinger som kan sikre bibliotekets framtid.
Mikael Böök er i følgende bokomtale enig i mye hos Münster, men er overraska over at han ikke ser ut over landegrensene og på dominansen til GAFA; Google, Apple, Facebook og Amazon. Bibliotekas nasjonalisme er “djupt paradoxal, ty vilken institution är mer universell och global både i sin strävan och till sitt innehåll än just biblioteket?”
Flere blogginnlegg om bibliotekets utfordringer og framtid:
Utfordringene i Norge med å komme videre fra forsøksstadiet rammes også av Münsters kritikk. Münster – og Böök – bør altså leses og debatteres i Norge. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.
Danske bibliotek kan til enhver tid tilby rundt 600 fyldige, aktuelle og profesjonelt redigerte artikler med samfunnsinformasjon og kunnskap gjennom tjenesten Faktalink.dk. Et abonnementstilbud fra DBC, som omtrent tilsvarer den norske Biblioteksentralen.
Der har biblioteka gjennom et par tiår bygd opp langt større forventninger enn norske når det gjelder elektronisk innhold. Dermed kan Faktalink for eksempel notere seg 63 000 nedlastinger av artikler om IS og terror osv. etter den siste terroren i Paris.
Den kommersielle pressa har sjølsagt mange flere lesere, men med bibliotekets Faktalink slipper du blant annet de stadig hyppigere personvinklingene og sensasjons- og skandalestoffet. Dessuten er tjenesten gratis for sluttbrukerne.
NB: Vi som ikke har lånekort ved et bibliotek som abonnerer, får ikke se hele artiklene. Dermed kan heller ikke jeg uttale meg skråsikkert om kvaliteten.
Når har broderfolket i østfått seg sin kulturanalys, omtrent som den Anne Enger og co. leverte om norsk kultur og bibliotek i 2013. Hovedinntrykket er stagnasjon og svært varierende tjenester fra kommune til kommune, omtrent som her til lands. Men noe vi faktisk måtte sett på som et relativt lyspunkt, var om det følgende også gjaldt hos oss:
“Filialer som läggs ner, kompenseras till viss del av bokbussar. Men antalet bokbussar har inte ökat i den takt som filialerna lagts ner”.
I Norge kan vi de siste tjue åra bare snakke om taktfast nedlegging av bokbusser.
This is a translation of a 
Bare kjapt innpå om søttiårsjubilerende bibliotekar Halfdan Wiik, Stord, som blir grundig hylla i Klassekampen i dag for initiativet sitt og aktivismen i Besteforeldrenes Klimaaksjon. Blant annet. Her på bloggen legger vi til at han i 1977 var en av de første som våga å kritisere det biblioteknorske establishment, nærmere bestemt halve biblioteksjefstanden i landets største kommuner, for å bedrive sjølsensur ved ikke å kjøpe inn ei bok fordi enkelte aviser hadde påstått at den inneholdt militære hemmeligheter. Les om dette i boka 
