Archive for november, 2022

november 29, 2022

– Twitter er irrelevant

I Bok og bibliotek i 1994 blei fenomenet newsgruppe, dåtidas SOME, nemnd av Thomas Brevik første gongen. Klikk og les

For eit drygt år sidan kutta eg ut Facebook, så blogginnlegga mista ein kanal ut. Nedlastingane frå bloggen blei reduserte frå 60 tusen i 2020 til 40 tusen i fjor. Men det måtte til. No er spørsmålet om Twitter må gå same vegen. Om ikkje heile tenesta klappar saman før eg kjem så langt.

Same kva, hausten/vinteren 2022-23 kan bli lagnadstung for sosiale medium. Men kan det bli ei tid for endring og kanskje kollektiv, solidarisk nytenking?

Mange har skrive om dette dei siste vekene. Éin av dei betre er William Shoki, sørafrikanar og spaltist i Klassekampen. I dag skriv han «Farvel til Twitter» og med undertittelen «Twitters død bør være irrelevant for oss som ønsker en ekte solidaritet» (har du ikkje tilgang, kan du lese originalen på «Afrika is a Country»).

Nokre høgdepunkt:

read more »
november 28, 2022

Ikkje berre i november

Ei av fleire aktuelle bøker i haust

Gamle fordomar er ikkje som før, og det er større openheit om psykisk helse. Og det har aukande merksemd blant folk. Berre ikkje i regjeringa i deira aktuelle statsbudsjett

Også biblioteka merkjer dette i form av ny både populærvitskapeleg og skjønnlitteratur med dette som tema. Og i det første vitskapelege verket om det norske «debattbiblioteket», Elin Golten si ferske doktoravhandling ved OsloMet, kan ein til dømes lese i eit intervju med ein bibliotektilsett at hos dei har dei hatt «fleire arrangement om psykisk helse, og då har det kome mange som dei ikkje har sett på biblioteket elles».

Under Verdsdagen for psykisk helse no i oktober var det ein god del arrangement og utstillingar i bibliotek (men dei ansvarlege, Mental Helse, på vegner av Helsedirektoratet, kunne gjerne ha hatt bibliotek som eitt av vala under «Type markering»).

Og i dag har Helsebiblioteket presentert ressursane dei har på feltet, blant anna mange frie «Oppslagsverk innen psykisk helse». Du kan enkelt tinge nyheitsbrev frå Helsebiblioteket, lengst nede her.

november 24, 2022

Kven skal trøyste IFLA?

IFLA veit å feire seg sjølv. Her frå verdskonferansen i Oslo i 2005

Måndag skreiv vi om eit komande temanummer om IFLA-krisa frå det svenske Biblioteksbladet. Dette er no ute som pdf, rett nok enno ikkje den engelskspråklege utgåva når vi skriv 24. november og klokka er 15.00.

>> Kl. 15.46: The English version is out.

Frå leiarartikkelen: «Bilden av en dysfunktionell organisation tonar fram, där avlägsnandet av en ledande person knappast kommer att vara tillräckligt. Det krävs förmodligen betydligt mer för att Ifla ska läka».

Underteikna har til no, 24. november kl 14.45, berre lese den åtte siders reportasjen til den kjende journalisten Lisa Bjurwald som redaktør Thord Eriksson sende til Haag for å forsøke å grave i materien. Men bladet er på 50 sider, og det meste handlar om IFLA.

Bjurwald går gjennom bakgrunnen bak oppseiinga og den påfølgjande hundre og ti prosent rehabiliteringa av generalsekretær Leitner, meir eller mindre slik vi kjenner saka her på bloggen, med referensar til Biblioteksbladet og den anonyme «Felicity Jupiler» på twitter og no på eiga nettside.

Journalisten får ingen svar ved hovudkontoret i Haag eller frå folk i sentrale posisjonar. Ho møter opp til ei forhandling i arbeidsretten i Haag, men utan at …

read more »
november 22, 2022

Helsetilsynet og Mjøs Persen om bibliotek som «NAV-hjelp»

Informasjon kan vere vanskeleg

I august skreiv vi om Sintef-rapporten som viste at sparsame opningstider ved NAV-kontor gjer at bibliotek må hjelpe klientar med det digitale. Men i dag seier Rigmor Hartvedt i Helsetilsynet til Fri fagbevegelse at «den funksjonen bør ikke overlates til kommunalt ansatte som ikke jobber i Nav. – Det skal være Nav-ansatte som tar imot brukerne. Det er de som har kompetansen til å fange opp behovene. Å bruke for eksempel servicetorg, bibliotek eller resepsjonen på Rådhuset kan føre til at brukere ikke får riktig informasjon om Nav-kontorets tjenester».

Helsetilsynet vil «gjennomføre undersøkelser i tiden framover for å kontrollere effekten av igangsatte tiltak». Og dei har intervjua arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), som «har registrert rapporten og lover oppfølging. – Arbeidet med å rette opp er allerede i gang. Nav og KS er i dialog om bedre telefonløsninger. Departementet har sendt et brev til alle landets kommuner. Arbeids- og velferdsdirektoratet har bedt etatens fylkesdirektører om å ta opp spørsmål om åpningstider med alle kommuner i partnerskapsmøtene i Nav-kontorene fremover, … Hun legger til at hun skal be Nav om en plan for videre oppfølging, og vil følge arbeidet tett videre».

Så får vi sjå korleis det går. Bruk gjerne kommentarfeltet nedanfor om det ikkje er betring å spore.

november 21, 2022

IFLA-krisa: Svensk temanummer på engelsk

Når ingen andre gjer noko, med unntak av Mikael Böök her på bloggen og «Felicity Jupiler» på Twitter og nett, så tar Biblioteksbladet ansvar. Vi siterer: «Nya Biblioteksbladet ägnas helt åt situationen inom den internationella biblioteksfederationen Ifla. Eftersom ämnet angår Ifla-medlemmar i hela världen produceras även en engelskspråkig edition av tidningen».

Kor mykje lenger kan bibliotek-toppane låse inne informasjonen for medlemmane sine no?

november 18, 2022

One Friday Off

By train from Oslo to Bergen 1200 mtrs above the North Sea. No libraries in sight.

november 18, 2022

Oppsnappa veke 46

Operasjonsbord for hest, ifølgje Karl Bernhard Schjoll, 1902.

IKKJE PÅ NB.NO, ENNO. Internet Archive har ein god del norsk materiale. Noko av dette har NB ikkje, blant anna denne: Vore husdyr : praktisk dyrlægebog av Karl Bernhard Schjoll. Utgitt i Chicago i 1902. Men NB skal jo ha alt på norsk språk, så no kan dei frå IA laste ned boka i 12 ulike format! Og lytte til. Sjølv om du lågt tempo blir opplesinga på amerikansk-engelsk uforståeleg, men på svensk blir det litt betre. Norsk stemme har dei ikkje. Boka blei faktisk trykt opp i USA i 2016, både innbunden og i mjukband. Så du kan kjøpe henne på Amazon. Dei skriv at boka «has been selected by scholars as being culturally important, and is part of the knowledge base of civilization as we know it». 

DIGITALISERING MOT RASERING. Euronews.com skriv om digitaliseringa som no skjer i høgt tempo ved arkiv i Ukraina, for å kunne sikre i alle fall tekstane i dokumenta. Alle originalane flyttar dei no ned i sikringsarkiv som skal tole brann og bomber. Ut frå kva Putin seier om Ukrainas historie (at landet berre er eit påfunn av den polske eliten for halvtanna hundre år sidan), vil han sikkert, om/når han får kontrollen på materialet, luke ut eitt og anna…

KVA ER ÅTTE KRONER. I leiarartikkelen i Agderposten 6. november handlar det om nedskjeringane på biblioteket i Arendal på 2 millionar dei siste tre åra, som blant anna betyr to stillinger færre. og bortfall av tidligere inntekter. Denne samanlikninga likte vi: «Til innkjøp av analoge bøker har biblioteket tilgjengelig åtte kroner per innbygger. Det skal holde til både voksenbøker, barnebøker og fagbøker. Åtte kroner! Til sammenligning kostet siste nummer av Se og Hør 59 kroner».

november 17, 2022

Debattar i bibliotek ekstra vanskeleg utanfor dei større byane

Elin Golten si ferske ph.d.-avhandling er svært velkommen etter åtte år utan kvalifiserte analysar av folkebiblioteket som «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Men redaktørrolla må det forskast meir på i større bibliotek som faktisk held debattar. Det gjer dei nemleg sjeldan i små, veit vi no.

«Folkebiblioteket som uavhengig møtestad og arena for offentleg samtale og debatt i ei digital tid» er tittelen på avhandlinga Elin Golten forsvarte på OsloMet 29. september. Bloggaren fekk ikkje kome seg på disputasen, og lite har blitt rapportert derfrå av andre. Heller ikkje ligg boka på nettet enno, førebels berre eit kort, men greitt samandrag (sjå lenka ovanfor). 

>> 17.12.22: Intervju med Elin Golten i Bibliotekaren nr. 4. Kjem etter kvart her.

Golten baserer seg på kvalitetssamtalar med 42 personar i to kommunar i tidlegare Hordaland, no Vestland, fordelte på bibliotektilsette, lokale politikarar, bibliotekbrukarar og samarbeidspartar. 

Skilnaden på dei to kommunane og biblioteka deira er interessante og viktige, også for vidare forsking, som altså må finne stad ved bibliotek i klart større kommunar for fordjuping på viktige punkt. Fjell kommune er/var (no samanslått til Øygarden), meir og meir ei «sovebygd» for Bergen (min karakteristikk, som har etterkomarar der). Biblioteket ligg i det svære Sartor kjøpesenter, på godt og vondt berre ein snau halvtime frå kulturkraftsenteret Bergen. Mens Voss, med det meir bymessige, tradisjonssterke kultursentrumet på Vangen, er tre gongar så langt frå Bergen. Her ligg biblioteket i det relativt nye kulturhuset litt i utkanten av sentrum.

Her på bloggen har vi skrive mykje om lovendringa i 2014 og tida etter. Fokuset vårt har særleg vore på debattane, til skilnad frå andre arrangement; opplesingar, bokbad, foredrag, konsertar osv. Så lat oss sjå på debattane først. 

Men ein openberr suksess er desse ikkje: Elin Golten skriv (s. 242) at …

read more »
november 17, 2022

Kva trudde du om Østfold og nynorsk?

Dette er off topic, men underteikna gjer faktisk meir enn berre å blogge om bibliotekpolitikk. Blant anna utfører eg bokdesign! Slett ikkje slik som proffe presterer, men bra nok for fattige forlag som Østfold Mållag (ta kontakt for oppdrag). Ved hjelp av ein vanleg tekstbehandlar er det blitt to mållagsårbøker på rad. Her er den siste, som bør vere interessant for alle biblioteka i Østfold og for folk med famile og vener i eller frå dette fylket. Som gjenoppstår i 2024! Og for dei som kjenner forfattarskapen til Øyvind Bremer Karlsen (1945-2022). Og for språk- og målføre-nerdar.

Klikk på bokomslaget og forstå meir, og ting gjerne bøker på e-post frå frilanders at gmail.com. Snart jul, er det ikkje?

PS: Det er framleis eit trettital eks. igjen av ei av tidenes mest originale tur- og kulturbøker.

november 13, 2022

IFLA-kritikken har fått ein nettstad!

I dag, 13. november, finn vi eit tilskott på Verdsveven, nemleg «Felicity Jupiler» sin nye blogg om IFLA-saka. Til no har hen «berre» vore på Twitter med dette. Men trass i femti års fartstid i biblioteket har vi ikkje klart å identifisere nokon med dette namnet. Kanskje er hen belgisk, der etternamnet er velkjent som ølmerke og som sponsor for toppligaen i herrefotball?

Hen har vore aktiv nesten dagstøtt sidan WLIC-møtet i Dublin i juli med skarpe meldingar, men med så tilsynelatande gode lenker og innsides dokumentasjon at ein ikkje kan unnlate å lese hen når ein først har begynt. Men nesten ingen i det internasjonale bibliotekmiljøet har våga å dele innlegga, langt mindre kommentere hen offentleg. Unntaka er det svenske Biblioteksbladet, organ for den nasjonale bibliotekforeininga, og Mikael Böök på herverande blogg.

Men når det er så langt mellom offentlege både motinnlegg og spørsmål, kjem det av mykje samsnakk på fysiske og digitale «bakrom». Ikkje lite ironisk for ei rørsle som ser seg som forsvarar av kunnskap og eit ope samfunn.

Angsten er sjølvsagt at IFLA skal bryte saman. Men kan IFLA leve vidare med eit så absolutt forbod mot innsyn og debatt som forliket med Leitner tilseier?

FJ gjer merksam på at hen førebels mest har publisert biografiar om aktørane. Stikkordlista 14. november viser at det er planar om mykje anna:

PS: Dear non-Scandinavian readers: I have been told that Google Translate translated the title of this blog post with «IFLA pregnant women have got a website»! I wrote: «IFLA-gravinga …». In Norwegian «graving» is the act of digging. Like what an investigative journalist does. And «gravid» = pregnant. I have now changed from digging to criticism. 🙂

november 10, 2022

Biblioteket versus bestseljaroptimaliseringa

Agnar Lirhus på Dagsnytt 18-sendinga

Vi såg vel alle utspelet til forfattar Agnar Lirhus denne veka, først i Aftenposten og så blant anna på Dagsnytt 18. Og så Agnes Ravatn og kanskje fleire. Kortversjonen: Media og forlaga førebur seg i god tid på bokhausten ved å fronte på førehand populære forfattarar i intervju og bokmeldingar, som dei så kan spinne vidare på med spanande personfokus og heime-hos-stoff og trygt og godt, og så hauste klikk på klikk og sal på sal.

Nokre av oss hugsar dei første åra med Bokklubben Nye Bøker, som skapte ein handfull nyrike forfattarar kvart år, men då hadde likevel avisene mange fleire bokmeldingar.

Men heile vegen, og ofte tidlegare, har vi tenkt og blogga at Lirhus og andre gode forfattarar, men utan gjennomslag i den kommersielle toppdivisjonen, dei er bibliotekmat! Og dei har alltid vore det.

Og så skriv Lirhus det sjølv så bra:

«Jeg har de siste årene oppdaget noe vidunderlig. Jeg har gitt ut tre barnebøker. Ingen av dem har fått nevneverdig presse. Likevel får jeg stadig henvendelser om disse titlene. Jeg reiser rundt og møter elever på skolebiblioteker. Jeg har til og med mottatt en obskur pris jeg aldri hadde hørt om.

De som har holdt liv i disse bøkene er bibliotekarene. Jeg har innsett at bibliotekarene står for en helt annen bokoffentlighet enn den vi ser i media. Bibliotekarene leter utenfor opptråkkede spor, og deres mandat er formidling. Slik jeg ser det, står bibliotekarene for den typen bred litteraturformidling som jeg har etterspurt i pressen».

november 10, 2022

Oppsnappa veke 45

November-selfie
59.40430 10.65270

ARBEIDSPLASSBIBLIOTEK. Dette var ei rørsle her i landet for ein generasjon sidan og lenger tilbake, og forsøkt oppfriska gjennom eit prosjekt i 1986-87. Rundt tjue år seinere var det optimisme rundt tre transportarbeidarbibliotek, men då prosjektpengane tok slutt, gjekk det som det ofte går… Men i Sverige er dette oppe og går i større omfang. Årets arbetsplatsbibliotek er, ifølgje Sveriges Radio, i Borås, på verksemda Ellos.

POPULÆRT ÅRSSTUDIUM. Khrono.no skriv om oppmøte ved studiestart, og her er OsloMet sine bibliotekstudium nær toppen av statistikken: «Ved årsstudiet har det møtt opp 27 studenter til 10 plasser, 2,7 studenter per plass, ved bachelorutdanningen er det 148 studenter til 120 planlagte studieplasser, 1,23 frammøtte per studieplass». Insituttleiar Tor Arne Dahl seier at årsstudiet «er et veldig populært fag med høyt kvalifiserte søkere. Her ser vi ofte at det kommer erfarne studenter som samler studiepoeng for å gå rett videre til master. Vi ser også flere fortsetter på bachelor etter det første året, da årsstudiet følger undervisningen i førsteår på bachelorutdanningen».

KØ VED PRINTEREN. Også på Khrono.no: «Vi ønsker pensum i papirformat». Éitt lesarinnlegg er ikkje prov på noko som helst, men studenten lyg vel ikkje direkte her: «Seminarlederen vår ble svært overrasket over vårt engasjement rundt papirbøker, og spurte om vi opplevde at det var konsensus blant studentene på Universitetet i Bergen at papirbøker er foretrukne fremfor digitale bøker. Hun ble møtt med et rungende «Ja!». 

LØYSINGSORIENTERT. For første gong siterer vi VVS-Forum: «Hundrevis av skolebygg har alvorlige mangler i anleggene som skal sørge for god inneluft. Ved Tromsdalen skole måtte man rydde bort skolebiblioteket for å få en SFO-avdeling med forsvarlig inneklima» …

november 8, 2022

IFLA: G. Leitner – One hell of a guy!

Ill.: Free-Vectors-net

For ei veke sidan var eg trygg på å ha sett ein uslåeleg personleg rekord i ironisk bloggkommentering (og dét seier ikkje lite). Det var etter offentleggjeringa (omsider) av forliket mellom IFLA og den avsette generalsekretæren, der det heiter at «Contrary to rumors, Gerald Leitner has never been found to be liable for any legal or contractual misconduct. No investigation has found any indication of fraud or harassment». Som står i oppsiktsvekkjande kontrast til i mars då berre éitt medlem av hovudstyret motsette seg oppseiinga av mannen. Og etter to interne utgreiingar ifølgje blant anna Biblioteksbladet. Les også Mikael Böök her på bloggen.

Men etter dette viser det seg at IFLA-leiinga utan vidare, ein gong mellom 3. og 8. november, har endra tittelen på forliket (framleis datert 31. oktober) frå «Settlement agreement with Gerald Leitner» til «Amicable settlement agreement between IFLA and Secretary General Gerald Leitner»! (amicable kjem frå latin amīcābilis = vennleg).

Men detaljane får ingen – aldri. Forstår vi representantane for verdas fremste kunnskapsinstitusjon rett.

Takk til @FJupiler, som aldri søv. Og Internet Archive.

november 8, 2022

Kvittar Twitter?

Eg kutta ut Facebook for eit år sidan (og mista ein god del relativt faste lesarar, men skitt au). Altså blei Twitter ein viktigare kanal, på kontoen https://twitter.com/frilanders. Men så kom det store eigarskiftet der, så eg veit ikkje enno, men denne halvdelen av bloggredaksjonen vil frå no av forsøke seg også på Mastodon. Dette er ei open kjeldekode sosialt-medium-plattform som ingen skal kunne kjøpe opp og som skal vere fri for reklame og algoritmemisbruk. På Mastodon kan du velje mellom ulike tenarar, og eg hoppa på ein norsk, snabelen.no. Mastodon-kontoen min heiter då https://snabelen.no/web/@frilanders.

>> Her kom det ferskt nytt om Mastodon på norsk Computerworld.

Eigensitat frå førre veke, då det handla om det kulturelle valprogrammet til den danske nettstaden SøndagAften: «Rundt omkring eksperimenteres med lokalt funderede alternativer til Facebook. Ingen er flyvefærdige, men PubHubs, Mastodon og Friendica forsøger sig frem. Understøttes sådanne forsøg af et dansk biblioteksvæsen, kan vi både påvirke og udvikle. Bibliotekstanken er i princippet open source – længe før begrebet blev opfundet. Bibliotekerne kan fascilitere og formidle de lokale samtaler» (mi utheving).

Kva med norske bibliotek?

november 3, 2022

Besteborgarleg kulturpolitikk

Svensk (kongeleg) kanon

Svenskane har fått ny blå-brun (meiner mange) regjering, rett nok utan ministrar frå ytre-høgrepartiet Sverigedemokraterna (SD), men med dei som støtteparti i sterk posisjon etter å ha blitt nest størst i Riksdagen.

Det første kulturutspelet frå regjeringa er sterkt SD-påverka, nemleg forslaget om at offentleg tilsette, slik jo bibliotektilsette er, skal rapportere folk som ikkje har opphaldsløyve. Som så kan bli utviste av landet. Protestane er omfattande.

Men så kom det «snille» forslaget om å etablere ein nasjonal kulturkanon. I regjeringsplattforma heiter det at «Ett uppdrag ges att tillsätta fristående expertkommittéer i syfte att inom skilda kulturformer ta fram förslag på svensk kulturkanon. Tillsättningen av ledamöter i expertkommittéerna ska utgå från konstnärlig kompetens i respektive fält».

Men denne tilsynelatande oppbyggjelege folkeopplysingsideen har møtt sterk motstand frå ulike hald, blant anna frå bibliotekarar. Nokre døme:

  • Ein biblioteksjef til MagasinK: «Mitt drömscenario är att lärarna (och om vi har tur, eleverna) ska tänka själva och förenklade listor är väl motsatsen?».
  • Ein bibliotekar til Göteborgs-Posten: «… nationell kanon har blivit signalpolitik på samma vis som språktester för asylsökande har blivit det». 
  • Forfattarforbundet til Expressen: «En litteraturkanon är till för osäkra politiker».
  • Sosialdemokraterna til Svt.se: «Kulturkanon är en nästintill kostnadsfri reform …».

I Noreg har vi ingen offentleg kanon av denne typen, berre nokre lister og bokseriar på initativ av forlag og festivalar. Men i Danmark utvikla dei ein omfattande kulturkanon rundt 2005, også der på initiativ av ei borgarleg regjering. Då var også kritikken omfattande, men det mest synlege resultatet av debatten var ein del alternative kanonar.