Archive for mai, 2018

mai 30, 2018

Bibliotekvesenets vesen

joacim Hansson Lotta H. Löthgren

Joacim Hansson. Foto: Lotta H. Löthgren

En bibliotekblogger lever med konstant dårlig samvittighet for «uanmeldte» bøker. Overfor Bibliotekstjänsts forlag (BTJ) og Joacim Hansson (JH), professor ved Linnéuniversitetet i Växjö, toppa det seg nylig, da vi innså at vi nå har hele tre anmeldereksemplar liggende, der Hansson er forfatter eller redaktør. Men mye av dette har vært lest og fordøyd over tid, så vi skar gjennom og bad ham isteden om et intervju. Via ei delt tekstfil i de googleske skybanker gjennomførte vi så intervjuet nedenfor, på hver vår variant av det nordskandinaviske språket.

Innen nordisk bibliotek-akademia er han den skarpeste «systemkritikeren» vi har lest, med forbehold om det som måtte finnes av finskpråklige. Den for oss høyst begripelige Hansson er likevel praktisk talt ukjent for norske bibliotekarer, trass i at han siden tusenårsskiftet har vært en av Sveriges mest aktive og publiserende forskere, både i akademiske kanaler og i bøker med menige bibliotekarer som målgruppe. På fagforumet Biblioteknorge er han nevnt bare fire ganger siden starten i 2002. I Norart er han «omtalt person» ved ett høve, i et nummer av salige «Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» i 2000. Fordi han da hadde doktorert med tittelen «Klassifikation, bibliotek och samhälle : en kritisk hermeneutisk studie av «Klassifikationssystem för svenska bibliotek».»

Som «och samhälle» antyder, er Joacim Hansson opptatt av mer enn «rein» kat og klass. Blant annet i bøkene han seinere har utgitt på BTJ, og i engelskspråklige bøker og artikler, går han helt til kjerna på bibliotekvesenets vesen, for å si det sånn. Ikke ulikt britisk-amerikanske Michael Gorman, mannen bak AACR2, men som også utmerker seg med boktitler som «Our Enduring Values», en forfatter vi har sitert og intervjua flere ganger, seinest i fjor på disse tider.

Hansson er også sterkt involvert i den pågående svenske bibliotekstrategien og den ferske delrapporten «Profession, utbildning, forskning.»

Men dette er altså et intervju:

read more »

mai 29, 2018

En virkelig bibliotekstrategi

Från ord till handling SE 188. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.

Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».

Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.

Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:

read more »

mai 29, 2018

Med Liv og leselyst

liv gulbrandsen

Liv Gulbrandsen var leder av Leser søker bok i flere år.

Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket er på gata med 30 millioner til Leselyst neste år. Det låter bra. Og påtroppende prosjektleder Liv Gulbrandsen kjenner biblioteksektoren og sektoren kjenner henne. Vi får vel snart høre mer.

Vil bare minne om en, av flere, kloke signaler i det ferske svenske debattutkastet til nasjonal bibliotekstrategi:

«Biblioteken är inte längre enbart utlåningsbibliotek. Det aktiva arbetet med olika läsfrämjande metoder leder till att det blir allt viktigare att mäta läs­ning och inte enbart utlån. Att läsa högt för och med små barn och barns egen läsning kan leda till positiv utveckling i barns livsvillkor. Det är därför viktigt att finna indikatorer som kan visa på effekt av läsning. Nationalbiblioteket bör i samverkan med forskare utveckla indikatorer på detta område.» [Våre uthevinger].

Men det er kanskje alt påtenkt?

mai 29, 2018

Intelligent stat?

 

mai 25, 2018

Not fake

Siden det er fredag: Dette er faktisk helt sant! Bloggeren var seksten, var ikke i London, men tv og den kulørte ukepresse var da finni opp. Riktignok mest i svart-hvitt.

mai 18, 2018

Antikvariatdøden og biblioteket

dont read books

Bokhandler på Mallorca som også bør ha problemer. Foto: Morten Ericson

Klassekampen i dag, 18. mai, 2018, skriver om de fysiske antikvariatene som er i ferd med å forsvinne. Noe av skylda får Nasjonalbibliotekets bokhylla.no: «Folk som skal ha en gammel doktoravhandling, trenger ikke kjøpe den lenger. Og faglitteratur er en ganske stor del av vårt marked.» Samtidig som «bokhylla.no kan være med på å skape interesse for eldre bøker».

Det sies også at «Vi hjelper biblioteker med å skaffe bøkene de mangler, og kart- og boksamlingen som Nasjonalbiblioteket har fra polarområdene, hadde ikke kommet til dem uten medlemmene våre sin hjelp.»

 

mai 15, 2018

Momsfritak på e-tidsskrift – alibi eller fornuftstilnærming?

kun elektroniskRevidert nasjonalbudsjett ble offentliggjort i dag. Når det gjelder Kulturdepartementets kapittel, kan vi få inntrykk av at det fortsatt er «idrettsminster» Hofstad Helleland som inntar kulturministerstolen, for tre av fem pressemeldinger handler om millioner til idrettsformål og X-Games. Men så finner vi også momsfritak for norske e-tidsskrift, også kalt merverdiavgiftsfritak. Dette er høyst bibliotekrelevant, og kanskje et tiltak som kan styrke den sørgelige bibliotekformidlinga av tidsskriftinnhold.

Men dette er noe regjeringa bare «tar sikte på å innføre». Siste setning lyder: «Den konkrete utformingen av regelverket må utredes nærmere av Finansdepartementet i samråd med Kulturdepartementet.»

Og hva med e-bøkene? Ikke ett ord om dem. Det hadde sjølsagt vært logisk å inkludere e-bøkene. Men tidsskrifta er sjølsagt – enda – billigere å gjennomføre.

>> Se også Lars Egelands blogg om dette: Revidert nasjonalbudsjett med avgiftspolitikk som hemmer åpen tilgang til forskning.

mai 15, 2018

Deichmanske kokebokbibliotek med flere

Atlas Obscura er en slags reiseguide med fokus på pussig- og sjeldenheter. Som bibliotek med gamle og sjeldne kokebøker, jamfør en artikkel her om dagen. Sammen med ærverdige kongress- og nasjonalbibliotek osv. osv. figurerer faktisk Deichmanske bibliotek her med en «1716 copy of the Complete Kitchen and Cellar Dictionary, written by the prolific German writer Paul Jacob Marperger.»

Et bibliotek som burde vært nevnt er svensk, nemlig Nordens største kokebokbibliotek i «Måltidens hus» i Grythyttan i Sverige. Der vi gjorde en av våre siste reportasjer for NBFs nå nedlagte tidsskrift Bibliotekforum (nr. 5, 2014).

Og når vi først er i reisemodus, kan vi anbefale dette om man skal på biltur i Midt-Sverige i sommer. Det blir bare en 40 minutters avstikker fra Karlskoga på E18. Man bør nok forhåndsbestille en guidet tur.

mai 13, 2018

Jamfør Wergeland

«Boghylden er den Stige, der fører til at blive Overmandens Lige». I Libanon har de tatt ham på ordet.

mai 12, 2018

Ja til frivillighet!

Vi må innrømme at vi på denne bloggen stort sett er negative til frivillighet. For eksempel når kommuner i Storbritannia velger å redusere offentlige folkebibliotek til statiske boksamlinger drevet av frivillige, gratisarbeidende bibliotekvenner, med andre ord amatører. Men i dag lenker vi til en BBC-snutt om den positive sida av det private bibliotekinitiativ. For etter frigjøringa av Mosul fra IS, har to medisinstuderende søstre starta en storstilt innsamling av bøker til et nytt bibliotek i byen.

Og dette skjer i ingen ringere bibliotekhistoriske omgivelser enn der oldtidsbyen Ninive lå, med Ashurbanipals bibliotek, et av sivilisasjonens aller første.    Go hælj!

mai 11, 2018

Bibliotek, men ikke for barn og fossiler

 

mai 10, 2018

Islamisten som møtte biblioteket og Sofies verden

mod til tvivle.jpgMichel Steen-Hansen siterte i går fra ei bokmelding: «Der kan næppe skrives nogen mere rørende apologi for de danske folkebiblioteker end Ahmed Akkaris nye bog, Mod til at tvivle». Det handler om islamisten som havna på et bibliotek på Grønland, ja, sjølve Grønland, og møtte Jostein Gaarders roman «Sofies verden».

Ikke sånn å forstå at «Akkaris omvendelse til oplysning, demokrati og ytringsfrihed uden videre kan generaliseres; vi kan næppe fragte samtlige unge jihadister fra ghettoerne til udsteder på Grønland og forvente lignende omvendelseshistorier. Men historien viser alligevel, hvor værdifuldt det er, at et moderne demokrati besidder ikke bare et begreb om dannelse, men også at denne dannelse inkarneres i institutioner som netop skole- og folkebiblioteker».

Så: «Det er ikke sikkert, at dannelsens institutioner er det første, der skal disruptes». Som det så smukt hedder der nede. I dronningriket jobber de med sin omstridte «ghettoplan», men der de ovenikøbet ha’r glemt biblioteket.

PS: Hva med Sofies verdenGroruddalen?

mai 9, 2018

Samfunnsoppdraget

mai 9, 2018

Siste: Svenske «KS» går hardt ut mot bibliotekstrategien

I går, samtidig med lanseringa av debattutkastet til bibliotekstrategi, annonserte SKL (Sveriges Kommuner och Landsting; tilsvarer norske KS) at de har store innvendinger mot arbeidet og hele innrettinga. To av de fem medlemmene deres i referansegruppa har trukket seg.

Kritikken går på arbeidsmåter, der de mener at sekretariatet ikke har tatt hensyn til innspill fra referansegruppa, som i sin tur handler om den klassiske motsetninga mellom statlig og lokal (kommunal) styring av folkebiblioteket. I ultimatiske ordelag heter det at «En nationell strategi kan bara bli framgångsrik om huvudmännen [eierne, vår merknad] kan känna igen sig i den och stå bakom den».

Og videre: «… i sin nuvarande form är utkastet … biblioteksinternt. De föreslagna åtgärderna verkar snarare handla om att legitimera de olika bibliotekstyperna än att visa vad biblioteken ska bidra med».

Vi skal følge med også i denne debatten, for dette gjenspeiler grøtvandring som også praktiseres i Norge.

mai 8, 2018

Den svenske bibliotekstrategien: – Ut av PROSJEKTMYRA!

projektträsketI dag la den statlige svenske bibliotekutredninga fram utkastet sitt til sluttdokument. Den planlagte tjuefem siders strategien skal være klar om et års tid, etter omfattende debatter, nasjonalt og regionalt. Ikke minst det siste. Utredningsleder Erik Fichtelius la i innledningsforedraget i dag stor vekt på det regionale bibliotekleddet. For trass i en fersk statlig satsing på folkebiblioteka som vi bare kan drømme om i Norge, sliter naboene våre i øst med de samme ujevne resultatene som vi gjør; i byene vanker det nye prestisjebygg og gode bibliotekplaner (som er lovpålagt i Sverige; les også Peter Alsbjer 7. mai om bibliotekplaner), mens små kommuner og bibliotek svært ofte sliter med å «få hodet over vannet».

I oktober kommenterte vi det første dokumentet til disse utrederne, for tidsskriftet Bibliotekaren.

I dag presenterte samtidig det norske Bibliotekarforbundet (BF) en høringsuttalelse til «ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene». Og ikke overraskende støtter de forslaget om å styrke det regionale leddet ved at fylkesbibliotek o.l. overtar viktige statlige oppgaver, i vårt tilfelle fra Nasjonalbiblioteket.

I den norske utredninga og i BFs høringsuttalelse handler dette mye om fordeling av prosjektmidler. Men nettopp prosjektmidlene tar de svenske utrederne et generaloppgjør med. De sier rett ut: 

read more »