Archive for februar, 2022

februar 27, 2022

Den falske krigsinformasjonen

Eitt av dei – til no – alvorlegaste døma på falsk informasjon i ein moderne krig. Klikk og kikk

Krigen om Ukraina er det mest alvorlege dei nolevande generasjonane i Noreg og Norden har vore med på, med unnatak dei rundt 80. Det same gjeld biblioteka våre. Og biblioteka må sjølvsagt vere med på å spreie mest muleg sann informasjon om kva som skjer, og ikkje vente til dei første bøkene kjem ut. Jamfør det europeiske bibliotekoppropet. Ikkje minst vil biblioteka få pågang frå flyktningar frå regionen. Pågangen på Pressreader vil auke, så annonsering av dette i lokalaviser og på nettet vil gi nye brukarar.

Falsk informasjon er tema i tv- og pressedekninga frå Ukraina, til dømes på NRK 1 i føremiddag i eit intervju med redaksjonsleiaren i NRK Utanriks. Men dette var mest allment sjølvskryt om kor mykje ressursar kanalen bruker på å verifisere, pluss nokre lite konkrete åtvaringar mot likt og ulikt i sosiale media. Men for å forstå omfanget og alvoret kan det vere lurt å følgje med på, og dele, slikt som Wikipediaartikkelen Disinformation in the 2021–2022 Russo-Ukrainian crisis. OBS: Her finn vi ikkje den vanlege lenka til «Recent changes», der vi kan følgje eventuelle diskusjonar eller «kampar» mellom bidragsytarar, då dette er eit delprosjekt under Current events.

BBC hadde i går ei sak om dei mest kjende falskneria, med illustrasjonar. Sjå også Faktisk.no sin artikkel Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina.

februar 26, 2022

Nærmar oss tusen

Om du vil ha blogginnlegga i e-postkassa straks etter publisering, gå til denne boksen nede til høgre, skriv epostadressa di og klikk «Følg meg».

februar 26, 2022

Bibliotekopprop til støtte for sann kunnskap og ukrainske flyktningar

Tjuvlånt av @madamknipe

Dei europeiske organisasjonane EBLIDA, NAPLE og PL2030 går no saman om dette oppropet (google-omsett med litt hjelp): «Public Libraries 2030 oppmodar bibliotek over heile Europa til å mobilisere til fordel for nøyaktig informasjon om konflikten som eit middel til å støtte demokrati og ytringsfridom. Vi oppmodar biblioteka også til å støtte eventuelle ukrainske flyktningar, i samarbeid med statlege og ikkje-statlege organisasjonar (til dømes helligdomsbyar, Sant’Egidio-samfunnet osv.). Vi bør vere klare til å finne praktiske løysingar og førebudde på å gi ukrainarar hjelp og tenester etter behov».

februar 25, 2022

So, the war started… what does the librarian say?

The ruins of the Catholic University Library in Louvain that German soldiers burned down the night between 25th and 26th August 1914. Photo: Wikipedia.

About this blog

Does the librarian say something special and unique when there is a war? Is the librarian’s mind different from the rest of us? Or does a little librarian live in each of us? Hunters and warriors we all are, but are we not also collectors and caretakers?

By Mikael Böök

In December 1936, the British writer Eric Arthur Blair, better known by his pseudonym George Orwell, travelled from his homeland to Spain with the intention of enlisting as a soldier on the Republican side in the ongoing civil war. On the way, he stopped off in Paris. There he dined with the famous author of the novel The Tropic of Cancer and the  novella Quiet Days in Clichy. The meeting with fellow writer Henry Miller made a strong impression on Orwell. He returned to it later, for example in his essay ‘Inside the Whale’, about what it would be like to live like the prophet Jonah inside the belly of the whale. This was, in fact, something that Henry Miller suggested George Orwell would rather do. Miller told Orwell that his plan to fight in the Spanish civil war was idiotic. And Orwell had to grudgingly agree with him. 

«For the fact is that being inside a whale is a very comfortable, cosy, homelike thought. The historical Jonah, if he can be so called, was glad enough to escape, but in imagination, in day- dream, countless people have envied him. It is, of course, quite obvious why. The whale’s belly is simply a womb big enough for an adult. There you are, in the dark, cushioned space that exactly fits you, with yards of blubber between yourself and reality, able to keep up an attitude of the completest indifference, no mattermwhat happens»,  

Orwell later mused in his above mentioned essay. Orwell also thought a lot about the common man who, in his view, was decent and did not want to make war. But he himself went to war.

I don’t blame Orwell for that. On the contrary, I want to praise him for continuing to admire Miller as a writer and for his courage to examine his own contradictions.

The professional librarian, on the other hand,  is destined to oppose war. In short, the librarian is a pacifist. Erasmus of Rotterdam would certainly have agreed with this statement. As would Tolstoy. The librarian does not even have to be a Christian …

read more »
februar 25, 2022

Ukraina: – Dokumentasjon er kritisk

STØTT ARBEIDET NÅ
februar 25, 2022

Så blev det krig… vad säger bibliotekarien?

Ruinerna av det katolska universitetsbiblioteket i Louvain som tyska soldater brände ner natten mellan 25 och 26 augusti 1914. Foto: Wikipedia.

Biblioteket och bibliotekarierna hetsar inte till krig. Man kan kritisera bibliotekarierna , biblioteken, bibliotekariernas föreningar och deras internationella organisation IFLA för mycket, men på den här punkten är bibliotekarierna så mycket bättre än våra journalister och inte bara våra journalister utan också våra politiker.

av Mikael Böök

Säger bibliotekarien någonting speciellt och unikt när det blir krig? Är bibliotekarien kantänka annorlunda funtad än oss andra? Eller bor det en liten bibliotekarie i var och en av oss? Jägare och krigare är vi alla men är vi inte också samlare och vårdare?

I december 1936 reste den brittiske författaren Eric Arthur Blair, mer känd under psudonymen George Orwell, från sitt hemland till Spanien i avsikt att rekrytera sig som soldat på den republikanska sidan i det pågående inbördeskriget. På vägen gjorde han ett upphåll i Paris. Där dinerade han med den berömda upphovsmannen till romanen Kräftans vändkrets och novellen eller kortromanen Stilla dagar i Clichy. Mötet med författarkollegan Henry Miller gjorde ett starkt intryck på Orwell. Han återkom senare till det bland annat i sin uppsats om hur det vore att som profeten Jona leva inuti valfiskens buk (Inside the Whale). Detta var nämligen ungefär vad Henry Miller föreslog att George Orwell hellre skulle göra. Miller ansåg att Orwell var spritt språngande galen som tänkte ge sig ut i kriget. Och Orwell måste motvilligt ge honom rätt. «Fiskmagen är helt enkelt en livmoder som är tillräckligt stor för en vuxen. Där kryper du ihop i det mörka, mjuka och gosiga utrymmet, med tunnor av fostervatten mellan dig och verkligheten utanför. Här är det lätt att upprätthålla en attityd av total likgiltighet, oavsett vad som händer», funderade Orwell senare i sin ovannämnda essä. Orwell funderade också mycket på den vanliga människan som enligt hans åsikt var anständig (‘decent’) och inte ville ställa till med krig. Men själv gav han sig som sagt ut i kriget.

Jag vill inte klandra Orwell för det. Tvärtom vill jag prisa honom för hans mod att gå på djupet med sina egna motsägelser.

Bibliotekarien är å sin sida, ja, redan å sitt yrkes vägnar, förutbestämd att motarbeta krig. Bibliotekarien är kort sagt en pacifist. Det här påståendet hade Erasmus (av Rotterdam) säkert hållit med om. Liksom även Tolstoj. Bibliotekarien behöver inte ens vara kristen som de två nyssnämnda …

read more »
Stikkord:
februar 24, 2022

– Om vi overlever skal vi svare …

Frå ein Wikipedia-aksjonsdag ved biblioteket i Tsjernihiv i Nord-Ukraina i 2014. Utsnitt: Nickispeaki (CC BY-SA 3.0)

Det svenske Biblioteksbladet har i dag vore i kontakt med leiinga i bibliotekforeininga i Ukraina. Styreleiar Oksana Brui sa først at «i krigstid opererar styrelsen och huvudkontoret online och att beslut om driften av biblioteken runt om i Ukraina tas av lokala förvaltningar och institutioners ledningsgrupper. Hon fortsätter med att förklara att biblioteken i Kiev är stängda men att de tillhandahåller onlineservice till sina användare».

I 16-tida i dag skreiv daglegleiar Yaroslava Soshynska: «Här i Kiev hörs det flyglarm. Om vi överlever kommer vi att svara dig. Var snäll och sprid informationen i ditt land och i EU».

februar 24, 2022

Arkivert arkiv? 2

Vi blogga i går om ei sak på Khrono om alvorlege problem med prosjektet Nasjonalt vitenarkiv. Dette genererte gode innlegg i kommentarfeltet. I dag kjem det eit nytt større oppslag på Khrono: «Dom over nytt vitenarkiv: Leverer ikke det sektoren trenger».

Blant anna intervjuar Khrono bibliotekdirektør Anna Løken ved Høgskolen i Innlandet:

«Vi er ikke fullt ut orientert, men jeg har inntrykk av at våre innspill ikke har fått gehør. Det første av innspillene, finansieringsplan, har verken vi eller sektoren fått respons på. Heller ikke kartlegging av ressurser brukt til arbeid med Cristin. Hun legger til at Innlandet i sitt innspill var opptatt av god og effektiv ressursbruk, og ønsket en solid arbeidsflyt, der en institusjon kunne kontrollere og godkjenne en publikasjon på vegne av institusjoner med forfattere i den aktuelle publikasjonen. — Slik det er i dag, blir hver eneste publikasjon vurdert og nøye kontrollert av alle institusjoner som har medforfattere i den. Det ser ut til å bli videreført, slik NVA er planlagt. Men det må merkes at flere institusjoner ønsket å beholde full kontroll på sine publikasjoner, og ønsket at kontroll og godkjenning hos alle involverte blir videreført».

Også biblioteksjef Torunn Skofsrud Boger ved Høgskolen i Østfold blir intervjua. Ho seier mykje av det same, og ho legg til: «Jeg vil på ingen måte kritisere sekretariatet [til Cristin], men det ble tydelig for meg at de ikke har de ressursene de trenger for å bidra når slike saker oppstår».

Framleis ventar vi på ein kommentar frå UHR-Bibliotek, som altså har sagt at dei vil vere ein «Tydelig aktør i arbeidet med utvikling av prosjektet Nasjonalt vitenarkiv».

februar 23, 2022

Arkivert arkiv? 1

>> Sjå også del 2 om denne saka.

Underteikna, med berre eitt år på baken som høgskolebibliotekar (1990-91), kjem til kort når det gjeld å forstå alvoret og endå mindre blogge noko lurt om temaet i denne saka på Khrono.no: «Ber departementet vurdere full stopp i nytt forskningssystem». I ingressen heiter det: «Sentrale organisasjoner i kunnskapssektoren roper alarm om ny løsning for registrering av forskning og vitenskap. De ønsker at Kunnskaps­departementet vurderer full stopp av ny løsning».

>> Debatten er i gang nedanfor. Følg opp!

Namn i denne nyheita er: UHR, FFA (Forskningsinstituttenes fellesarena), Unit, Cristin, Sikt og NVA (Nasjonalt vitenarkiv) (der det er ikkje er lenker har det vore omorganiseringar).

Men vi spør: Kor verkeleg alvorleg er dette for Vitskaps-Noreg på kort og mellomlang sikt osv? Kor alvorleg for fagbiblioteka?

Kan bibliotekorganisasjonane gjere noko? I alle fall har Arbeidsutvalget til UHR-Bibliotek på lista si over «Prioriterte innsatsområder og tiltak for UHR-Bibliotek 2020-2022» at dei skal vere «Tydelig aktør i arbeidet med utvikling av prosjektet Nasjonalt vitenarkiv».

Andre lesarar av bloggen kan vel også ha peiling. Bruk gjerne kommentarfeltet.

februar 23, 2022

«Elever leser mer når skolebiblioteket får ekstramidler»

Etter perioden med tilskot seier 4,6 av 5 seg «helt enig» med dette!

Kjapt innpå: Tittelen over er Udir (Utdannings- direktoratet) sin eigen, over nyheita om sluttrapporten etter tilskuddsordninga som blei oppretta i 2018: «52 kommuner har mottatt tilskudd fra ordningen i 2018 og 2019». Ikkje overraskande, for oss, kan dei oppsummere:

  • Tilskuddet har hatt god effekt for elevene:
    • De får bedre tilgang til skolebiblioteket.
    • De leser mer, og flere elever enn tidligere tar i bruk skolebiblioteket.
    • De blir kjent med ulik litteratur som kan bidra til nysgjerrighet og større innsikt i hva et bibliotek kan tilby av litteratur.
    • De får større eierskap til biblioteket og blir mer kjent med hvordan et bibliotek kan brukes som læringsarena, blant annet gjennom økt elevmedvirkning og bruk av elevassistenter på skolebiblioteket.

«Tilskuddet har i hovedsak blir brukt til økt bemanning på skolebiblioteket. Dette gir lengre åpningstider, styrket nettverk og kompetanseheving. Det legger også til rette for at skolebiblioteket benyttes som pedagogisk verktøy og læringsarena i undervisningen».

februar 22, 2022

Kva er verst, lydbøkene eller …?

Klikk og kikk. Frå tv-serien «The Librarian»

Kvifor blir den dårlege modellen for lydbøker så opprørande for bibliotekmiljøet? Blant anna fordi vi ser føre oss at dei strøymde lydbøkene vil erstatte papirbøkene, sjølve grunnmuren til biblioteket. Men få snakkar om tv-seriane, som i eit par tiår har fortrengt boklån og -lesing i eit omfang ingen tidlegare har sett.

Men no tar Morgenbladet tv-seriane alvorleg, meir presist film- og tv-meldaren Aksel Kielland i artikkelserien «Hva vi snakker om når vi snakker om kjempebra serier». Dei to første delane er alt ute. Del 1 heiter «Den store innsnevringen», del 2 «Kjempebrahetens historie». Med viktige påminningar frå nyare kultur- og mediehistorie og ganske så lesbart. Sjå også: « – Jeg har i stor grad kuttet tv-serier fra mediedietten min», eit intervju med ein serieskapar og ein produsent.

Det er kanskje ikkje ei trøyst for bibliotekarane, som på eit ti-år har mista både lydbok-, film- og musikktilbodet til brukarane, men Kielland med fleire er overtydde om at gullalderen for tv-seriane er over og at folk vil gå lei:

read more »
februar 21, 2022

… til evig tid

Kanal Cafeen, ikkje langt frå det Kongelige bibliotek, er ein utmerka plass for viktige samtalar, Aslak

Danskekongen Christian III skreiv i «håndfestinga» i 1536 at: «Heretter [skal Norge] være og forbli under Danmarks krone, … og heretter ikke være eller kalles et eget kongerike, men en del av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid».

Og ved hjelp av dåtidas «historikarar», ikkje minst Thormod Torfæus, sikra danskekongen seg det meste av historia vår, i alle fall i handskrift og etter kvart på trykk. Men slik at den norske nasjonalbibliotekaren, Aslak Sira Myhre, over to hundre år etter 1814, må trygle, be og kjempe for å få tilbake sju av dei viktigaste, absolutt norske klenodia frå mellomalderen. På Khrono.no heiter det i ein ingress: «Et blankt nei fra Københavns Universitet setter kjepper i hjulene for en fremtidig utstilling på Nasjonalbiblioteket verdt flere titalls millioner kroner. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre håper danskene snur».

Sira Myhre seier at «Planen er å reise ned i løpet av våren. Danskene har sagt tydelig fra hva de mener, men jeg håper fortsatt at de heller ønsker å få på plass et samarbeid fremfor å gå inn i en langvarig strid om dette».

februar 21, 2022

Kva gjer vi med gråsonene rundt «debattbiblioteket»?

Gode bibliotekdebattar er viktige. Her frå Göteborgs stadsbibliotek hausten 2019

Det er åtte år sidan lovrevisjonen som gjorde folkebiblioteket til «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Det kom til nokre lokale konfliktar, men dei løyste seg på eit vis, slik at lova «fekk gått seg til». Trudde vi. Men for to år sidan fekk vi «SIAN-saka» i Oslo, no før jul «Ulstein bibliotek versus Mímir Kristjánsson», og her om dagen «small» det i Lindesnes, der ei lokal kristen foreining ikkje fekk halde møte fordi dei ikkje hadde «debatt med en nøytral ordstyrer», ifølgje blant anna Fædrelandsvennen 5. februar.

Problema i desse tre sakene var ikkje påtenkte verken i den optimistiske lova eller førebuingane, så det er ikkje rart at biblioteksjefar kan bli usikre. Kven veit kor mange liknande døme det har vore rundt i landet, og angsten for å trø feil er nok litt av grunnen til at talet på faktiske debattar framleis er lågt.

Men Nasjonalbiblioteket gjorde ikkje saka klarare då dei 17. februar på Bibliotekutvikling.no delte ein spørsmål-og-svar-runde frå Stortinget. Bakgrunnen er saka frå Lindesnes:

Spørjaren, KrF-aren Olaug Bollestad poengterer, heilt rett, at i lova er det «ingen krav om nøytralitet». I staden ser det ut til at biblioteket i Lindesnes har laga eigne retningslinjer, men med tillegg som ikkje har heimel i lova eller forarbeida. Og Bollestad ber om Trettebergstuen si tolking av lova på dette punktet.

Men ministeren svarer ikkje på dette, …

read more »
februar 19, 2022

Gratis lydbøker! Men …

Det går likevel fantastisk bra for den norske lydbokbransjen. Klikk og kikk

«Jeg synes faktisk det er urettferdig at bransjen i et velstående land som Norge ikke kan tilby publikum et lite utvalg gratis lydbøker». Dette kunne vore sagt av kven som helst bibliotekar i norske folkebibliotek, i frustrasjon over at bransjen og Kulturdepartementet ikkje maktar, eller ønsker, å få til ein betre modell for lydbokutlån i biblioteka.

Men han som seier det er russaren Nikita Volgin i eit intervju med VG i går. Det handlar om eit pirat-tilbod for nedlasting av norske forlagsutgjevne lydbøker. Han har «lagt ut tusenvis av lydbokkopier på nettsider som etterligner de norske lydboktjenestene» (det siste er vel ikkje heit rett, for strøyming er det ikkje snakk om. Dei få bøkene vi har kikka på …

read more »
februar 18, 2022

Lånaraksjon mot innbyggjartorg

Her, sør for Ågotnes i Øygarden, er Canada neste. Ingen land eller øyer i vegen

I verdas (?) lengste og smalaste kommune, den nye storkommunen Øygarden i Vestland, er det no eit folkeopprør på gang til forsvar for det lokale biblioteket i tidlegare Sund kommune. Det handlar i stor grad om at politikarane har gått inn på «innbyggjartorgmodellen», der kvart lokalt bibliotek også er blitt innbyggjartorg. På Facebookgruppa Fullverdig bibliotek tilbake til Sund senter! (per i dag 449 medlemmar) kan vi lese at dette har gått sterkt ut over bibliotektilbodet.

I kommunereforma i 2020 blei tre kommunar slåtte saman; Øygarden, Fjell og Sund. I 2016 gjorde underteikna, for prosjektet «Nye kommuner – nye bibliotek?», ein reportasje frå eit debattmøte i Bergen om samanslåinga og framtida til biblioteka. Då var alle politikarane svært opptatte av å sikre biblioteka i kvar av dei dåverande kommunane. Men mange meiner no at dette ikkje har gått bra. Det er store avstandar og dårlege vegar i denne kommunen, så det relativt bra hovudbiblioteket på Sartor senter (i tidlegare Fjell), er ikkje til mykje hjelp for folk i nord og sør.

Også i lokalavisa Vestnytt er det kome mange skarpe innlegg og oppslag om denne saka (bytt filteret frå Relevans til Dato). Blant anna seier biblioteksjefen 9.2. til avisa: «Vi har mista over halvparten av stillingane. Før hadde vi tilsaman 11 årsverk ved dei tre biblioteka. Akkurat no har vi fem årsverk. Per no har kommunen lyst ut eit par midlertidige stillingar i 20 og 40 prosent … Nedtrappinga i nord og sør har ikkje gjeve auka aktivitet ved biblioteket på Straume. Vi har stengt biblioteket på Straume kvar onsdag, grunna bemanningssituasjonen».

Før kommunereformen var det ikkje mange som trudde at biblioteka ville bety nedlegging av tidlegare hovudbibliotek, men vi ser no at «løysinga» med innbyggjartorg er metoden nokre nye kommuneleiingar bruker for å oppretthalde biblioteka – på eit vis. Dette blir langt på veg stadfesta i ein reportasje i Bok og bibliotek frå Indre Østfold, der ein av biblioteksjefane/«enhetslederne» seier: «Antakeligvis hadde vi ikke fått beholde alle fem bibliotek dersom bibliotekene skulle stått «alene» i ny kommune».

På bloggen har vi skrive om innbyggjartorg/sørviskontor før: Er slaget om innbyggjartorget avlyst?