Biblioteket tar saka #librarycase

Via Morgenbladets utmerka, nye Tidsskriftportal kan man (les: MB-abonnenter) i dag lese en høyst bibliotekrelevant artikkel fra tidsskriftet Samtiden nr. 4/2015 med tittelen Advarsel: rasefare, skrevet av den spansk-svenske juristen og journalisten Jesús Alcalá.

De som verken har Morgenbladet eller Samtiden kan få med seg noe av innholdet i første versjon av artikkelen, som sto i lokalavisa Ystads Allehanda 22. august. Denne fanga Mari Skurdal opp og kommenterte i Klassekampen 28. august (heller ikke på åpent nett, men i Klassekampen-biblioteket. – Dermed har vi skrytt av to av våre favorittavisers kreative digitale nyvinninger!).

>> Siste: Det viser seg at Samtiden har lagt ut Alcalás artikkel åpent, som en «Smakebit»; se nederst her eller last ned pdf-en direkte.

Alcalá tar for seg forskjellige typer «varselskilt» som svenske kulturinstitusjoner i det siste har utstyrt enkelte kunstverk med, for å skjerme barn og annet publikum uten tilstrekkelig kulturell kapital, så de ikke skal misforstå og risikere å tilegne seg uheldige holdninger om raser, kolonialisme og andre mindre flatterende menneskelige egenskaper.

Det gjelder også bibliotek og bøker: I en del svenske folkebibliotek har de satt et antall bøker på magasin. Det dreier seg ikke minst om Stina Wirséns bok og film Lilla Hjärtat; de som følger det svenske bibliotekforumet Biblist, vil huske denne debatten for noen tid tilbake. Andre «nåtids» titler er Färgerna av Pernilla Staltfelt og Eddie får en lillebror av Lisa Bjärbo. Men også «historiske» bøker får gjennomgå, blant annet Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe går til sjøs (pappaen som blir negerkonge osv.) og Tintin-bøkene og liknende «som formidler «koloniale vrengebilder» av afrikanere og arabere».

Forfatteren har intervjua involverte svenske biblioteksjefer om dette, og oppsummerer:

«Bøker man har mistanke om formidler stereotyper, henvises til bibliotekets kjellermagasin, eller lukes ut og kasseres. På noen kanter konsulterer man referansegrupper med representanter for de «rasifiserte», dette for at bibliotekene bedre skal kunne forstå de «rasifisertes» perspektiv i arbeidet med biblioteks- og medieplaner og i forbindelse med innkjøp.»

I den norske Samtiden-versjonen har Alcalá intervjua også  representanter for norske kulturinstitusjoner. Deichmansjef Kristin Danielsen «er skremt av utviklingen i Sverige: «Så snart vi starter en redaksjonell sensur for å sikre at befolkningsgrupper ikke støtes av ord eller ytringer er vi inne i et prinsipielt svært komplisert farvann. Dessuten – skal dette sensureres ut fra mitt (biblioteksjefens) politiske eller religiøse syn? Er ikke også det prinsipielt betenkelig? Å begrense ytringsfrihet i form av hel eller delvis sensur er veldig komplisert. For hvor starter man? Hvor stopper man? Hvem bestemmer? Hvor går grensen?».

Bibliotekene, sier Danielsen, er en folkeopplysningsinstitusjon som «må vise hele bildet, ikke bare den siden med vakker glans … Det betyr ikke at vi har som mål å provosere eller krenke. Absolutt ikke. Men vi må fortelle hele historien og sikre at historien blir sett fra flere sider.»

Den ti sider lange artikkelen (i den trykte utgaven) peker på flere påfallende sider ved de svenske bibliotekinnskjerpingene, f.eks. at få eller ingen klager er kommet fra lånerne, og at ingen i de aktuelle biblioteka ser ut til å ha reagert på de påstått kritikkverdige forholda i f.eks. Lilla Hjärtat, før filmen kom og det ble debatt om den.

Problemene med blant annet Wirséns bøker har jeg ikke tidligere sett at har spredt seg til norsk bibliotekdebatt. Derimot noterer jeg meg at hun 19. januar 2016 er innleder på den to-dagers Bildebokfestivalen som arrangeres av den nye Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Sjansen for en god norsk nettdebatt om dette øker etter at Pål Steigan skreiv om dette i går på sin mye leste blogg.

PS1: En som på spesielt grundig vis har engasjert seg for denne typen innskjerpinger i bokvalget er bibliotekaren og forfatteren Nick Jones, blant annet i de to bøkene «Försök att förstå» (2012)  og «Bryt upp! Om etik och rasism» (2o14) og på bloggen sin.

PS 2: Undertegna har aldri sett eller lest barnebøkene det gjelder. Med unntak av Pippi Langstrømpe.

Posted on desember 20, 2015 at 4:14 pm in ytringsfrihet   |  RSS feed |   Svar   |   Trackback URL