EFF 2.0 Generic (CC BY 2.0)
Når vi snakker om bibliotekets framtid i et gjennomdigitalisert samfunn, for ikke å si et samfunn med kunstig intelligens på kryss og tvers, er personvernet til bibliotekbrukerne en ikke ubetydelig utfordring på sikt. Det er det forresten allerede, noe Knut Hegna har påpekt, jamfør både Bok og bibliotek og Morgenbladet i april i fjor, og i boka med Hegnas artikler og foredrag, faktisk gjennom hele 37 år; Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter.
Noe av det mest spennende akkurat nå er skjebna til Personvernforordningen, også kalt GDPR, (General Data Protection Regulation), et EU-dokument som er under behandling og som etter planen skal avløse det over tjue år gamle personverndirektivet til EU i mai 2018. Men hensynet til den frie verdenshandelen kan likevel svekke personvernet betraktelig.
Ifølge Atekst er det nesten bare Computerworld som har skrevet om dette i Norge, men her om dagen hadde Klassekampen en større artikkel av Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge. Artikkelen finnes også på nett, på Attacs hjemmeside. Titland siterer forordninga, oversatt til norsk av Datatilsynet:
«GDPR gjelder «sporing av fysiske personer på internett», der hvor «bruk av teknikker for behandling av personopplysninger innebærer profilering av en fysisk person». Og her legger EU – og EØS – faktisk opp til et svært godt vern av individets persondata. Se Titlands artikkel for detaljene.
Men på liknende måte som de ulike nivåa i EU ikke bryr seg om hva de andre gjør når det gjelder opphavsrett, oppstår det «tåkete» tilstander i skjæringspunktet mellom personvern og handelsavtaler, skriver Titland:
«EU-kommisjonen er EUs regjering, og det er de som forhandler og signerer handelsavtaler, som TISA. Her ser det ut som de kaster et dilemma inn i ringen til advokatene istedenfor å være tydeligere selv. Hvordan EU skal manøvrere en handelsavtale forbi dette regelverket gjenstår å se. Særlig når deres nærmeste handelspartner er USA».
Og han oppsummerer: «Hvordan ser framtiden ut? Det handler ikke lenger om å samle data for å drive mer målrettet markedsføring. Vi har bare sett starten på den kunstige intelligensen, og vi vet ikke hva den kan brukes til. … Vil det være teknologien som tjener samfunnet om seks år, eller kommer samfunnet til å henge på slep etter selskaper som setter agendaen og former oss? Nå er tiden kommet for å gå i ringen igjen».
Paul Pedly følger denne utviklinga fra et britisk bibliotekståsted på libraryprivacyblog.
– – – – – – –
Datatilsynet har gjort en veiledning på nett for virksomheter om de nye personvernreglene, for de får konsekvenser på alle nivåer. Computerworld siterer NHO som sier at «virksomheter ligger … godt an til å oppfylle de nye reglene dersom man allerede følger de gamle, men mye tyder på at mange ikke kjenner hverken de gamle eller de nye reglene godt nok».
Utviklere og forhandlere av biblioteksystem har sjølsagt full oversikt, men i Sverige registrerer vi at Axiell har omfattende kursvirksomhet også for vanlige bibliotekansatte, der de tar opp spørsmål som: «Var går gränsen i ansvarsfördelning mellan biblioteket, leverantörer respektive kommunen? Vad blir bibliotekens ansvar, vad måste personalen känna till och hur påverkas det dagliga arbetet av den nya lagen? Vilken ny typ av frågor kan personalen tänkas behöva svara på?»
Vi regner med dette er på gang her på bærje’ også.
Biblioteket tar saka #librarycase 