På bloggen sin skreiv Tord H. fredag om Bibliotekarer som redaktører. Det er Vidar Lund og Line Rubach som har foreslått en bibliotekplakat for å stå friere når de blogger i egenskap av kommuneansatte og biblioteksjefer.
Tord skriver: «Dersom et tradisjonelt og familievennlig bibliotek plutselig begynner å sette søkelys på lokalpolitiske saker, er det ikke sikkert biblioteksjefen blir berømmet for sitt demokratiske sinnelag. … Selv om biblioteket ikke tar stilling til konkrete saker, griper det likevel inn i de politiske prosessene ved å påvirke den politiske dagsorden. I det ideelle Norge har biblioteket både rett og plikt til å fremme den frie debatten – som alle betrakter som demokratiets grunnlag. I det reelle kommune-Norge kan det hende at politikerne foretrekker et bibliotek som holder seg eventyrstunder og forfatterbesøk. De trenger ikke si det høyt – men mye kan antydes i neste års budsjett».
I gårsdagens innlegg på denne bloggen skreiv jeg om den omfattende svenske debatten på 1970-tallet om akkurat dette! Bortsett fra at de ikke hadde blogger på den tida. Les Anna-Lotta Jadinge: Det politiska biblioteket (pdf). Praktisk talt alle – som deltok i debatten (dét er kanskje et avgjørende skisma…) – var enige om at folkebiblioteket bør ha en slik politisk rolle, som en demokratiforsterker. Men omtrent da debatten døde ut, av forskjellige grunner, kom samtidig 80-tallet med både sine klamme medborgerkontor (=sørvistorg), sitt nesten ufattelige nyliberale konsensus mellom våre respektive nordiske sosialdemokratier og de ny- og gammelkonservative. Som sjølsagt også påvirka bibliotekånden indirekte.
La oss se om det kan bli litt debatt om dette på Tords blogg. Jeg har såvidt begynt. På Facebook blei det fint lite av det, sjøl om jeg har fått nærmere 100 kjente og ukjente «venner» i BTS-gruppa!
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply