Dette er starten på lista over AP-tiltak for 15 mrd. Klikk bildet og se alle detaljer
Når bibliotek- organisasjoner og småpartier slår frampå om en øremerka milliard til folkebiblioteka, til flere stillinger for eksempel, så har omkvedet fra regjeringa, uansett farge, vært at det er uaktuelt. For kommunene vil ikke ha øremerking, blir vi fortalt.
For eksempel sa kulturminister Hadia Tajik (AP) dette da Anne Enger-utvalget foreslo øremerking i 2013. Og for eksempel kulturminister Thorild Widvey (H) da hun offentlggjorde den nasjonale bibliotekstrategien sin i 2015. Det biblioteka fikk da, var tillatelse til å søke prosjektstøtte via Nasjonalbiblioteket (er det blitt i alt 50 mill. nå?) til utvikling av «debattbiblioteket», en ny, men liten del av den samla bibliotekvirksomheten.
Apropos: Da vi her om dagen trakk fram NBF Buskeruds aviskronikk der de advarer mot «bibliotekets dødsspiral», skreiv en anonym, men tydeligvis medansvarlig buskeruding følgende i kommentarfeltet:
«Det er bra med statlige prosjektmidler, men de bidrar ikke til å utjevne forskjellene mellom bibliotekene, snarere tvert i mot. I den minste kommunen i Buskerud har biblioteksjefen 20% stilling. Hva er sjansen for at hun søker om midler til et nyskapende utviklingsprosjekt som hun gjennomfører de få timene hun er på biblioteket hver uke?»
Tilbake til øremerking av drift: I går kom Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet med 15 ekstra milliarder i valgkampinnspurten. Til høyre har vi klipt ut og merka med gult en del poster i dette utspillet, som er typisk øremerking og styrking av kommunale oppgaver. Kilde: Fri fagbevegelse 6.9.2017.
Normer er det også snakk om nå. I bibliotekvesenet har nasjonale, statlige normer vært et tabu siden biblioteklovrevisjonen i 1986.
Normer og ørmerking er ordinære, om enn omdiskuterte, grep innen politikken, det muliges kunst. Men saken er at bibliotek ikke er viktig nok for de store partiene, regjeringene og departementene.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply