Morozov i Klassekampen i går
Kunstig intelligens og stordata er blitt tema også i den norske biblioteksektoren, med konferansar både på Nasjonalbiblioteket og OsloMet (KORG-dagane i november). Spisskompetente entusiastar frå blant anna UBO og NB Rana har skissert kva dei alt gjer med dette og kva som kan gjerast i framtida for å forbetre bibliotektenestene.
Men så finst det ei bakside av medaljen som få snakkar om. Kviterussaraen Evgeny Morozov gjer det: I eit intervju i Klassekampen i går heiter det i tittelen: «Evgeny Morozov sier at stordata har en politisk verdi som vi ikke kan la Silicon Valley monopolisere: Kunstig intelligens til folket.»
PS: Til våre – mange! – svenske lesarar: Når vi på norsk skriv om dette kan det verke konstig (sic!) (men også vi har faktisk eit Nobelprisløna (!) døme på den svenske tydinga). På svensk heiter det derfor «Artificial Intelligence». Men kvifor ikkje kalle det elektronisk intelligens, har Mikael Böök sagt ein stad.
Kort fortalt: Det er dei fire-fem svære US-amerikanske og tilsvarande kinesiske tekonologikonserna som i dag byggjer opp dei mengdene av «Big Data» som trengst for å … gjere algoritmene verkeleg treffsikre både i annonsane som styrer kva vi kjøper og som avgjer om vi snart kan køyre trygt utan ei hand på rattet. Men sjølvsagt kunne «All denne dataen fra mobiltelefoner og andre dingser … brukes til mer fornuftige ting enn informasjonen brukes til i dag,» meiner Morozov. Men til dømes Nasjonalbiblioteket får ikkje tilgang til noko som helst av denne dataen.
Men, seier Morozov vidare:
«– Poenget er ikke bare at vi går glipp av innovasjoner. Det er også høye kostnader som ikke synes fordi de kommer i form av eksterne virkninger eller fordi de kommer på lang sikt. At Uber kan tilby tjenester til en veldig lav pris sier ingenting om innvirkningen på økonomien om fem, ti eller femten år, eller hvordan kostnadene vil bli når all lokal konkurranse er knust.»
Til dømes konkurransen om informasjonen og kunnskapen, må vi tilføye, der biblioteka alt i dag slit med å hengje med.
Kva kan gjerast? Klassekampens intervjuar spør:
«– Hvordan skal fellesskapet få tilgang på data? Kreve det av de store teknologiselskapene, eller samle det inn selv?
– I en ideell verden burde man tatt den fra teknologiselskapene, men jeg tviler på at det er praktisk mulig under dagens lovverk. Mye av informasjonen er også lagret i California eller andre steder. I mangel på nasjonalisering av dataene burde land som Norge i hvert fall gjøre det dyrere å flytte informasjonen ut, ved å for eksempel kreve at informasjon om norske borgere lagres i Norge. Da vil det også bli lettere å ta tilbake informasjonen på et seinere tidspunkt.»
Klassekampen finst på biblioteket, men du som les dette på mobilen og ikkje er tingar, kan kan gå til eit intervju med Morozov om det same på nettstaden design at large.
PS: Les også Mikael Böök her på bloggen: Biblioteket, ikke Facebook, må bli internett! del 1, del 2 og del 3.
PS: Følg bloggen via epost, saman med p.t. 748 andre: Gå til kolonna til høgre og skriv inn e-postadressa di.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply