Fint torsdagsvær. Bloggeren går nå ut en tur med Bergen offentlige biblioteks ferske podcast på øret, med «den svenske journalisten og forfatteren Jack Werner om kildekritikk, [og] hvorfor han misliker begrepet «fake news» og hva vandrehistoriene og kommentarfeltene på sosiale medier kan si oss.»
Tilbake fra tur: Dette var svært underholdende. Vi får grelle eksempler på hvordan vandrehistorier og rykter kan skapes på for eksempel Facebook og til og med kan ende opp i pressa. Mange er for gode til å være sanne, men når redaksjonene øyner hundretusenvis av klikk og tilsvarende annonseinntekter, forsvinner kildekritikken som dogg for sola. Men foredraget er egentlig ikke så bibliotekrelevant:
For hvor ofte får biblioteket spørsmål om saker fra Facebook og tabloidene? Og hvor mye satser i det hele tatt biblioteka på formidling av nyheter? Og stiller egentlig folk spørsmål på folkebiblioteket i dag?
Vi noterte oss at «falske nyheter» er et upresist og dermed ubrukelig begrep, fordi det dekker så mye forskjellig. Vi bør heller bruke orda vi brukte før; propaganda, løgner, misforståelser, slurv, tilsløringer osv. Likevel ga vi denne bloggposten taggen «Falske nyheter».
– – –
For øvrig må dette være tidenes beste svenske (om ikke internasjonale!) harselas med faktatilsløringer (ukjent med det som – faktisk – hendte i Harrisburg?)