For det første blir det ingen bibliotekmilliard eller statlig øremerking til bibliotek i kommunene. Dette er klart etter spørretimen på Stortinget i dag, der Freddy Øvstegård spurte kulturminister Trine Skei Grande om hun og regjeringa ville støtte forslaget til SV om «et nasjonalt løft for bibliotekene, med en ny strategi, opptrappingsplan for midler øremerka til bibliotek, digitalt medieinnkjøpsbudsjett og egen skolebiblioteklov».
Hadde Skei Grande vært for noe som helst av dette, og trodd på at regjeringa kunne få gjennomført noe av det, hadde hun hatt alt å vinne på å svare helt eller delvis positivt. Det gjorde hun ikke.
Signalet var å vente på kulturmeldinga. Ikke engang rullering av den nasjonale bibliotekstrategien, som går ut i år, ville hun si noe om.
Kulturlova – igjen?!
Dette var ikke overraskende etter Jeløya-erklæringa og det nylige landsmøtet til Venstre. Men må bibliotekmiljøet nå forberede seg på nye trusler? For kulturministeren sa også: «Vi har sagt at vi skal lage en ny lov på dette feltet, der vi har muligheten til å utvide og styrke en ny kulturlov, og da må vi se på om vi har de riktige virkemidlene på hele bibliotekfeltet».
Hva mener hun? Utvide kulturlova med bibliotek? Hva vil det bety?
Okei, vi har tidligere vært i overkant pessimistiske når det gjelder Skei Grande, Venstre og den sittende regjeringa, så vi prøver igjen:
La oss spole fem år tilbake:
Da biblioteklova ble revidert i 2013 var tidsskriftet Bibliotekaren våkent tilstede og gjenga blant annet at daværende stortingsrepresentant Skrei Grande «gjerne hadde sett biblioteklovens bestemmelser lagt inn i en felles kulturlov». Nå har riktignok Skei Grande vist seg som en mester i å bytte politisk standpunkt, men kan vi håpe på det i dette tilfellet?
Vi har i et drøyt tiår levd med en svært kortfatta, svært lite konkret og svært ineffektiv kulturlov (jf. blant annet Enger-utvalget og Telemarksforsking). Høres det lurt ut for biblioteket å havne der?
Skulle hele eller det meste av dagens biblioteklov flyttes dit, vil kulturlova i beste fall komme i dramatisk ubalanse. Skal den komme i balanse, noe enhver lovgiver vil være opptatt av, må bibliotekdelen amputeres kraftig.
Dette ble også diskutert blant de rød-grønne i forkant av kulturlova, men da kulturminister Giske (AP) la den fram i 2007 var han klar på at «det var uaktuelt å inkorporere bibliotekloven fordi det ville bli altfor stor forskjell i detaljeringsgraden på de ulike områdene».
Er situasjonen veldig forskjellig i dag?