Denne uka var det forhåndslansering, under Arendalsuka, sjølsagt, og i «DN-teltet», av et «anti-polariseringstiltak» med tittelen «Hele Norge snakker». Det er Morgenbladet, Dagens Næringsliv og NRK som, etter mønster av den tyske avisa Die Zeit, vil invitere folk med motsatte meninger til debatt. Men her skal det skje under fire øyne, altså parvis, og ikke på Facebook eller i nettavisenes kommentarfelt, der man kan opptre mer eller mindre anonymt, og der stemninga fort blir hatsk.
Men av de 12 000 tyskerne som meldte seg interessert, var det bare én av ti som fullførte. Det ble altså bare 600 samtaler. Og Tyskland har over 82 millioner innbyggere.
Dette er kanskje ikke sammenliknbart med norske biblioteks problemer med å bli reelle «debattbibliotek», men i ukas Morgenbladet trekker Sten Inge Jørgensen inn biblioteka i alle fall. Han skriver:
«Fraværet av sterke fellesarenaer er et tungt argument for å nå direkte ut til folk flest hvis man vil gjøre en innsats for å styrke det offentlige ordskiftet. Flere aktører er allerede involvert i slikt arbeid, som når Nasjonalbiblioteket og Fritt Ord støtter biblioteker rundt om i landet som arrangerer politiske debatter – gjerne med lokale saker på dagsorden».
Hvordan skal dette forstås? Som at: Biblioteka gjør da noe, men er ikke «sterke fellesarenaer» for debatt?
I så fall må vi si oss enig, dessverre. I forrige uke leste vi bibliotekstatistikken og påviste at det er fint lite debatt biblioteka får til. Bare 44 bibliotek, eller hvert tiende, hadde i 2017 et tosifra antall «samtale- og debattarrangement», i veiledninga definert som «arrangement der formålet er meningsutveksling om et tema. For eksempel paneldebatter, eller arrangement der hensikten er en meningsutveksling mellom en eller flere innledere og publikum».
Med andre ord i de større byene, men slett ikke alle, og i noen mindre kommuner, men der tok vi tre stikkprøver og fant i alle tilfellene tegn på altfor optimistisk statistikkføring.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply