Hovudoppslaget på kultursidene i Klassekampen i dag (men likevel ikkje i den opne utgåva) handlar om at «Coop selger nazi-memoarer». Avisa har i mengdene av krigslitteratur funne boka «Tiger på slagmarken» som skal vere «memoarene til Otto Carius, som kjempet på Østfronten for Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, og som ifølge forlagets omtale «har gått inn i historien som den tyske panservognkommandanten som skjøt i stykker flest fiendtlige stridsvogner».
>> 7.2. Kl 15.50. Kommentarfeltet har fått eit innlegg, men ikkje frå bibliotekhald
Men ikkje berre Coop spreier desse bøkene. Fleire norske bibliotek har dei også, og då må dei vel vere bra nok?:Forleggjaren avviser kritikken og seier at forfattaren «var for eksempel ingen nazist. Han var en sterk motstander av Waffen-SS og tok avstand fra den nazistiske ideologien. Dette er bakgrunnen for at vi oversatte boka. Vi ville for eksempel aldri oversatt memoarene til en SS-offiser». Forleggjaren viser også til eit kritisk forord i boka av ein svensk historikar.
Dette blir ikkje heilt enkelt å forstå om ein ikkje har lese boka, men om ein time skal vi til OBS på Rygge storsenter og sniklese i boka.
Men forfattaren sjølv skriv dette i eit etterord (også dette frå Klassekampen):
«Mange år er gått. Fiendene fra i går er våre venner i dag. Hatet vestmaktene nærte mot den tyske soldat, et hat de lot oss merke mange år etter våpenhvilen, ble sakte – altfor sakte – forvandlet til innsikten om at den tyske soldat hadde opptrådt hederlig, tappert og lojalt mot sitt land i de fire og et halvt årene krigen varte, og ikke gjort annet enn sin plikt. At det tyske samfunn i mange tilfeller ennå ikke vil erkjenne dette, er en annen historie. Det vil for alltid være en skamplett for vårt folk. Den gamle kameratånden blant oss frontsoldater lot seg likevel ikke fjerne, trass i alle ydmykelsene som vi ble utsatt for, og all urettferdigheten vi måtte holde ut.»
Og avisa intervjuer to autoritetar på dette feltet, som ikkje er i særleg tvil:
Terje Emberland, forskar ved Holocaust-senteret i Oslo, seier blant anna at «Det er uheldig at memoarene til soldater som kjempet for Nazi-Tyskland, distribueres ukritisk som «faktabøker» i norske butikker. … Hvis man bare har oppmerksomheten rettet mot det reint militærhistoriske, som våpentyper og frontavsnitt, mister man det overordnede perspektivet på Nazi-Tysklands krigføring, påpeker Emberland, som understreker at han ikke har lest Carius’ bok. … Slike bøker inngår som regel i en velkjent sjanger som har til hensikt å drive politisk og ideologisk hvitvasking av de nazistiske soldatene».
Og Sigurd Sørlie, forskar ved Institutt for forsvarsstudier og spesialist på norske frontkjempere, seier at «Jeg trodde kanskje den kritiske bevisstheten rundt slike historiske beretninger var noe høyere i norsk bokbransje og blant dem som distribuerer slike bøker».
Men korleis er medvitet i biblioteka? Biblioteksøk viser at i alle fall femten bibliotek har boka. Og kva med leverandøren til norske bibliotek, Biblioteksentralen?
Kommentarfeltet er ope for synspunkt:
Biblioteket tar saka #librarycase 