– a concept, an attitude – and this blog
Ironisk varsam-plakat på Zeitgeschichtliches Forum i Leipzig
Journalistane har ifølgje Journalisten.no fått utgreia og revidert den såkalla Ver varsam-plakaten sin. Dette er viktig å følgje med på i bibliotekmiljøet også, både fordi bibliotekarane skal vurdere kvaliteten på det dei formidlar og fordi biblioteka i dag sjølve er som redaksjonar å rekne, både som debattarrangørar og utgjevarar.
Ein eigen bibliotekplakat har det også vore snakk om.
Ein artikkel på Goethe Insitut si heimeside handlar om biblioteka sin kamp mot falske nyheiter og informasjon, mykje basert på artikkelen «Why librarians can’t fight fake news» i Journal of Librarianship and Information Science av M. Connor Sullivan, bibliotekar ved Harvard. Sullivan har mista trua på at bibliotek og bibliotekarar har noko særleg å stille opp imot dette trugsmålet. Han meiner blant anna at dei «framleis er for overflatiske» på dette feltet. Vi omset frå artikkelen til Goetheinstituttet:
«Ifølge Sullivan manglar biblioteka … ei djupare forståing av kva feilinformasjon er og korleis det påverkar aktiviteten i hjernen. Bibliotekas tidlegare arbeid på dette feltet har ofte antatt at å tilby sann informasjon er den beste måten å motverke falske nyheiter på. Men «den gode informasjonen» fyller ikkje eit tomrom, det må i staden vinne over falske nyheiter som alt er forankra i hovudet. Forskarar har kome til at …
I går blei det holdt eit «stormøde for kultur- og folkeoplysningsaktører» i København for personar, grupper og institusjonar som vil vurdere å gå saman om ein ny radio- og tv-kanal. Bibliotek er ein av desse, ifølgje bloggen til direktøren for Danmarks biblioteksforening. I det vi kan lese er museumsektoren mest tydeleg. Samvirkerørsla står også i kulissane. Vi kjem tilbake når vi veit mer.
NB: I DAB-Noreg kan dei høge konsesjonskrava vere eit hinder, har nokon sagt?
Her på bloggen har vi skrive ein del om bibliotek som publiserer og som bør publisere, men ser at vi enno ikkje har ein tagg til det. Det kjem om ikkje lenge. Men sjølve konseptet som fødte denne bloggen, Biblioteket-tar-saka, handlar om publisering.
Vi registrerer også at det skal vere ein stor IFLA-konferanse i Dublin om få dagar, der blant anna OsloMet framstår med to innleiarar. Men det kan dessverre sjå ut til å bli lite om folkebibliotek: IFLA Special Interest Group (SIG) on Library Publishing. Kan hende nokon skriv om dette når dei kjem heim?
I Dag og Tid denne uka skreiv Cathrine Strøm under denne overskrifta. Hun viser her til finske Mikael Böök sine ideer om biblioteket som den fjerde statsmakt, gjengitt blant annet i den nye boka Biblioteksaktivisten (gratis som e-bok, se lenke nedenfor). Hun refererer også til redaktøren av herværende blogg.
Hun konkluderer: «Kan biblioteka vere ei slags lærd, informasjonskompetent vaktbikkje for dei andre maktinstansene? I så fall trengs ein oppgradering, ikkje berre av biblioteka, men også av kva plass dei skal ha i kulturen vår. Det er ikkje berre å ta vare på vår felles hugs og litteraturhistorie – eller vere eit lager for papirbøker (som nokre ville ha sagt det) –, men noko mykje viktigare».
Med forfatterens og Dag og Tids tillatelse gjengir vi her denne teksten:
Ingeborg Rygh HjorthenDet er nå økende grunn til å tro at ”gravende bibliotekar” kan bli et begrep med mening i det norske språket. I ei og samme uke i mars fikk en bibliotekar hederspris for det beste journalistiske «gravearbeidet» på 20 år, og en annen viste konkret i et seminar på Det 72. bibliotekmøtet på Hamar hvordan hun og flere bibliotekarer velfortjent har kommet i ”rulletekstene” til viktige NRK-produksjoner.
Alf Endre Magnussen var denne gangen på Aftenposten sitt vinnerlag som fikk prisen for den beste SKUP-avsløringa gjennom tjue år (SKUP = Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse). Magnussen har fått oppmerksomhet tidligere, i 2007, da han og journalistkollegaene i Aftenposten vant SKUP-prisen for opprullinga av vannverksaka på Romerike, som altså nå ble ”20-års-skupet”. I 1999 fikk han og noen andre journalister i samme avis prisen for ”Wiborg-saka”, om ingeniøren som kjempa mot departement og Storting om værmålingene på Hurum, men som døde under mystiske omstendigheter, samtidig som de avslørte at rapporten som dokumenterte det dårlige været på Gardermoen ikke nådde Stortinget innen de vedtok hvor flyplassen skulle ligge.
Under Bibliotekmøtet hadde NBF sitt ytringsfrihetsutvalg et seminar med tittelen ”Den gravende bibliotekar – Bibliotekarens rolle som faktasjekker”. Her fortalte Ingeborg Rygh Hjorthen fra NRK-biblioteket om erfaringene sine som ”researcher” for blant anna NRK si valgsatsing på nett. NRK frikjøpte her bibliotekarer til utvikling av prosjektet, research, faktasjekk og aktive innholdsleverandører. Et suksessfullt innslag her var spalta ”NRK sjekker løftene”, med andre ord om politikerne og partia sine løfter fra forrige valg var oppfylt. Også utsagn i valgkampen fikk bibliotekarenes søkelys på seg. For eksempel fant de at det rød-grønne løftet ikke ble holdt om at prisene i skolefritidsordninga ikke skulle gå opp og at Frp sin påstand er usann om at bare 33 prosent av innvandrerne er i jobb.
Alf Endre MagnussenSe innledninga til Rygh Hjorthen som pdf eller ppt på Bibliotekmøtets nettsted. (død lenke)
Ytringsfridom og offentlegheitsprinsipp er i vinden (stiv kuling), ikkje bare etter nytrykkinga av Muhammedkarikaturene, men også etter stenginga av nettstedet Wikileaks. Kommentatoren Felix Cohen på Opendemocracy.net skriver (oversatt av Dagbladet): ”Forhåpentligvis kan den siste tidens oppmerksomhet tvinge wikileaks til mer systematikk, eller i det minste mer åpenhet, rundt kilder og avsløringer”. Det han sier er jo: – Samarbeid mellom bibliotekarer og journalister ville gjort susen!
Den finske filosofen og bibliotekvennen Mikael Böök har dratt igang en unik plan, såvidt jeg kan forstå: Under og etter den store konferansen World Social Forum Nairobi 2007 skal et antall frivillige bibliotekarer dokumentere det som skjer på Internett. De skal både være journalister, webpublisister og dokumentalister. Kanskje ikke helt enkelt å kombinere alt dette, men hvem skulle være bedre enn bibliotekarene til sånt?
Sjøl kunne jeg godt tenkt meg å tatt perm fra jobben, eller brukt litt ferie, og deltatt på denne måten på den norske varianten av WSF, Globaliseringskonferansen (som nettopp er avslutta for i år). Men ideen kom litt for brått på meg. Sånt må jo organiseres.
Jeg har nå snakka med ledelsen for konferansen i Oslo, som var svært positive og ganske sikre på at dette eventuelt vil slå an. I dag er det helt tilfeldig hva de får gjort. De legger ut foredrag hvis noen spør dem om det, og hvis det er greit for foredragsholderen. Så: Med tanke på neste konferanse (i 2007 eller -08, det er ikke avgjort): Ta kontakt med meg hvis du kunne tenke deg å bli med på dette.
Sjølsagt vil bibliotekarer måtte stille som frivillige privatpersoner i sånne sammenhenger, ikke som ansatte ved bibliotek a eller b.
Hva ville vi vinne på dette? Ganske opplagt økt oppmerksomhet for biblioteksaka, samt nedriving av det gamle bibliotekar-imaget og oppbygging et nytt – og riktig!
Se oversikt over inspirasjonskilder og beslekta tjenester
Biblioteket tar saka #librarycase 