I avisa Nationen sitt debattforum, «Motkultur», har i dag Maria Almli, biblioteksjef i Steigen i Nordland, som i tillegg er bygdeforskar, eit tankevekkjande innlegg: «Norge trenger en nærbibliotekreform». Poenget hennar er at det er vel og bra at mange byar får lysande nye bibliotekbygg (ho kunne ha nemnt nesten-nabokommunen Bodø, sjå fotoserien vår frå 2015), men samtidig slit svært mange bygder og småkommunar med «overfylte, støvete boklagre i -70,-80, -90-tallsstil. Rommene er statiske, reoler fastmonterte, og fordums lysstoffrør gjør at besøkende griner for å tolke titler av bokryggene».
Dette er ein kontrast som sjeldan kjem til uttrykk, men tydeleg var Jo Straube i fotoboka si for tre år sidan: «Det norske biblioteket».
Kven har ansvar for denne utviklinga? I alle fall delvis Nasjonalbibliotket, meiner Almli:
«Når det i disse dager utlyses midler til «Aktiv formidling» fra Nasjonalbiblioteket, vil tiltakene forsterke utviklingen. I utlysningen heter det at fordeling av midler om nødvendig vil bero på befolkningstall i kommunene. Målet for bibliotekenes formidlingsansvar er med andre ord tydelig flyttet fra å nå bredest og lengst mulig ut, til å nå flest mulig i hvert enkelt tiltak.
Hadde målet vært lik kunnskap til alle, uavhengig av hvor de bor, burde avstand til nærmeste bibliotek vært et langt mer relevant kriterium for nasjonale tilskudd. For mindre mobile grupper, som barn, er nærhet avgjørende for besøk i biblioteket. Et annet kriterium kunne vært oppslutning om arrangement, faktisk eller i forhold til folketall. I begge tilfellene kunne nærbibliotekene kommet bedre ut, fordi bygdefolk har tradisjon for å slutte opp om det som skjer i nærmiljøet».
Og endå høgare opp, i Kulturdepartementet og kulturminister Abid Raja, er medvitet om bibliotekstoda i distrikta avslørande lågt, noko vi skreiv om i juni: «Overforenklinga av Bibliotek-Noreg». Vi konkluderte der:
«Når Deichman når målet sitt om å femdoble bibliotekbruken med den nye storstova i Bjørvika, vil nærmare 60 prosent av folket vere bibliotekbrukarar (24,9 millionar brukte biblioteka i 2018, og Oslo stod for over 11 prosent av dette). Men hjelper det ungane på til dømes Bruntveit på Reksteren i Tysnes?»
PS: Maria Almli lenker til ein kronikk underteikna hadde i Dagbladet, men for tjue år sidan. Og då hadde utviklinga alt halde på i mange år.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply