Archive for ‘Bibliotekstruktur’

august 6, 2019

Yess! Bibliotekkrangel!

Skjermbilde 2019-08-06 12.19.26I dagens Dagsavisen (ikkje på nett) går Rina Mariann Hansen, AP sin kulturbyråd, sterkt ut mot Venstres Hallstein Bjercke, som i same avis 1. august annonserte at dei vil foreslå 100 % bibliotek i nybygget til Nye Deichman i Bjørvika i Oslo. Noko vi skreiv om på bloggen. I tillegg lova han «fem nye barne- og ungdomsbibliotek, Biblo, blant annet på Grorud, Holmlia, Stovner og Majorstua». Men vi gjekk gjennom partiprogramma og fastslo at AP og fleire parti lova varierande grad av styrking av biblioteknettverket i hovudstaden og enkelte nye filialar eller lokalbibliotek, som det no ser ut til (greit nok) å heite i Oslo.

Vi minner om at vi i blogginnlegget også såg på kor mykje meir bibliotek innbyggjarane i Helsingfors har til rådvelde, både i form av nytt, dobbelt så stort hovudbibliotek og dobbelt så mange filialar som i Oslo.

I DA kranglar dei to Oslo-politikarane også om kven som er mest truverdig utifrå tidlegare merittar (også Bjercke var i fleire år kulturbyråd). I denne samanhengen noterer vi ein av dei «beste» eufemismane for valflesk vi nokon gong har sett: Bjerke seier at då han styrte er det «mulig at det teoretisk lå et kutt i lokalbibliotekene langt inne i økonomiplanen». Vi gratulerer!

august 2, 2019

Kommunevalet i Oslo: Filialnettet står sterkare enn eit «reint» Nye Deichman

Skjermbilde 2019-08-03 19.44.38

40 % ikkje-bibliotek? Foto frå juni 2019

I Oslo er valkampen i gang, og biblioteket kan faktisk bli ei sak. I Dagsavisen i går las vi at partiet Venstre, om dei kjem i byråd til hausten, vil gå imot at kommunen leiger ut 40 prosent av arealet til private firma. Hallstein Bjercke, Venstre sin tidlegare kulturbyråd, meiner posisjonen sitt forslag til innsparing blir småpengar:

«– Når vi bygger et nytt hovedbibliotek til 2,5 milliarder er det en investering i kultur- og kunnskapsbyen Oslo. Når man leier ut deler av bygget for å tjene 13 millioner i året er det et dårlig regnestykke for kommunen, og det er i praksis å kaste vekk det kulturpolitiske formålet med bygget.»

I valprogrammet sitt vil Venstre «Gjøre nye Deichman hovedbibliotek til et av verdens beste bibliotek», men også «Etablere fem nye barne- og ungdomsbibliotek, Biblo, blant annet på Grorud, Holmlia, Stovner og Majorstua.»

Heile bygget er på 13 900 kvadratmeter. Når 40 % går vekk til utleige står det att 8 340. Til samanlikning er det nye HB i Helsingfors 16 000 (sjå meir nedanfor) og det nye biblioteket i Århus, Dokk1, som Nye Deichman ofte blir samanlikna med, på 17 500. Så utan dei 40 prosenta blir Nye Deichman berre halvparten så stort.

Dagsavisen har enno ikkje intervjua andre parti om dette, men her på bloggen har vi kikka på alle partiprogramma:

read more »

juli 1, 2019

Bompengar og bibliotek

Eiker bibliotek 1807

Tradisjonsrikt bibliotek. Låneprotokoll frå Eiker 1806-37. Klikk for meir

Aldri før har politikarar av alle fargar gjeve så mange lovnader om å ikkje leggje ned bibliotek som i kommunereformdebattane dei siste åra. Pessimistar har spådd at tidlegare hovudbibliotek kan ryke i budsjettdebattane i storkommunane, men tidlegast i 2021 (valflesk held seg ikkje kor lenge som helst, men det gjer heller ikkje det kollektive minnet, satsar fleskeprodusentane på).

Men Folkestyre-lista – ei «bompenge-liste» i Nedre Eiker kommune (som blir del av Drammen til nyttår) – vil ifølgje Drammens Tidende alt i den pågåande valkampen «kjempe for at helsestasjon, bibliotek og andre institusjoner skal bli værende i Nedre Eiker.» Er det røyk utan eld, eller?

På bloggen vil vi følgje med på utviklinga der og i andre nye kommunar. Tips oss gjerne på frilanders [at] gmail.com.

juni 3, 2019

Kva med biblioteket når Thon & co. blir byplanleggjarar?

Skjermbilde 2019-06-03 22.29.24

Røkke fekk ikkje endre kulturhusplanen i Molde med gåva si. Sjå også nrk.no.

I mars åtvara vi mot å leggje bibliotek til kjøpesenter. Kor lurt er dét, sa vi, når kjøpesentra slit fleire stader? Når butikklokale blir ståande tomme og heile kjeder må stengje fordi netthandelen overtar stadig meir. Og når mange bysentrum blir mindre tilgjengelege for privatbilen.

Men så kjem det ein tekst på heimesida til Attack, «Bondefanget i smartbyen», som seier noko litt anna:

read more »

januar 23, 2019

Gladnytt frå Liverpool

Som her i landet, er bibliotek-skilnadene i Storbritannia store, typisk mellom (nokre) byar som i desse tider har det med å oppføre påkosta «signalbygg» og på den andre sida småkommunar med spreidd busetting, som slit med deltidsstillingar og små og lite eigna lokale. Noko vi også meiner blei tydeleg i Bibliotekaren nr 4 i fjor. Gode bibliotek blir meir og meir eit by-fenomen.

Tweeten nedanfor frå Liverpool viser eit slikt typisk avvik frå det som vi her på bloggen har skrive om bibliotekkrisa i landet. Liverpool har eit fantastisk renovert hovudbibliotek som vi vitja for to år sidan. Og tok ein del foto.

 

 

 

 

 

desember 20, 2018

Biblioteksjefenes handlingsrom?

straube omslag

Jo Straubes bok fra i fjor fikk prisen som Norges vakreste, men mange overså derfor baksida av bibliotekmedaljen som Straube og Frode Grytten legger stor vekt på.

Hvordan blir bibliotekstrukturen i framtida? Hva med filialene? Dette er sentralt i Bibliotekaren nr. 4 og i nettutgaven. Her inngår blant annet et langt intervju med Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør og leder for Sekretariat for bibliotekutvikling i Nasjonalbiblioteket.

Tinnesand er tydelig på at vi må regne med endringer, men han har tiltro til at fornuften vil seire. At både nye storkommuner og gamle vil finne fram til gode og varierte løsninger for biblioteka. Han lener seg her på Jeløy-erklæringa som som oppfordrer til nye driftsmodeller, og der det kan komme prosjektstøtte etter hvert. Og ikke minst har han stor tiltro til biblioteksjefene.

Og når det gjelder gledelig mange byer og større kommuner er vi enig med ham. Med både nye, attraktive hovedbibliotek og god evne til å planlegge arrangementer og PR og å utnytte prosjektmidlene fra NB, ser framtida ganske lys ut.

Men mange bibliotek er faktisk ikke der:

read more »

juli 16, 2018

Neste runde, uten ekstraomganger, men med straffespark?

hulot ferieNTB-melding blant annet i Fri fagbevegelse i dag: Mæland vil ha null kommuner med under 5000 innbyggere, som kan bety danske tilstander i norske kommuner.

Og danske bibliotek-tilstander? (2007: Antall kommuner ble redusert fra 270 til 100. I løpet av det første året etter reformen ble antall folkebibliotekavdelinger redusert med 131) :

Fra portalen Nye kommuner – nye bibliotek?:

  • Holmgaard Larsen, Jonna, m.fl. 2005. Det nye Danmarks folkebibliotek. Kbh.): Biblioteksstyrelsen. 2005. Fulltekst.
  • Folkebibliotekerne efter kommunalreformen. Styrelsen for Bibliotek og Medier, november 2008. Fulltekst PDF.
  • Aftale om løngaranti for ansatte omfattet af opgave- og strukturreformen. Kommunale Tjenestemaend og Overenskomstansatte. 2005. Fulltekst PDF
  • Iversen, Frank m.fl. Når vi flytter sammen: ledelse af kommunale fusioner. [Kbh.]: KL, 2004. Fulltekst.
  • Bibliotekarforbundets hjemmeside: Søk på “kommunalreform”.
  • Tank, Elsebeth, 2015. Folkebibliotekernes aktuelle tilstand : en diagnose med forslag til kursskifte. Spitzen Publish. E-bok. Første kapittel på forfatterens blogg. Se også nyhetsartikkel her i portalen.
januar 13, 2014

«Debattbiblioteket» + «evenementskulturen» = SANT?

I Bok og Bibliotek før nyttår skriver kulturforsker Georg Arnestad om den nye formuleringa i biblioteklovas formålsparagraf om at biblioteket skal være ”en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.” Hovedpoenget hans er redselen for at dette som han kaller «den store transformasjonen» vil gå på bekostning av filialnettet, eller det som er igjen av det: «folkebibliotekets omskiping til debattarena vil framskunde filialdauden sterkt».

Dagsavisen følger opp dette 4. januar, og her velger Arnestad å skjerpe språkbruken ytterligere og sette den nye funksjonen opp mot «de jevne brukere». Det går ikke fram at tittelen på intervjuet, «Advarer mot elitebibliotek», er Arnestads egen formulering, men han sier blant annet: «Dersom bibliotekene skal bli mer rettet mot å være debattarenaer, kan de bli mer attraktive for ressurssterke mennesker, slik som vi ser med litteraturhusene, som er dominert av folk fra det vi kan kalle en høyere middelklasse».

read more »