Dette er ein mellomtittel i hovudsaka på Klassekampen sine kultursider fredag denne veka. Mens hovudtittel og stikktittel er: «Advarer mot banale bøker. Svenske barnebøker blir stadig lettere å lese, viser svensk rapport. Flere frykter samme tendens her hjemme».
Rapportforfattaren heiter Katarina Rejman, forskar i språkdidaktikk ved Stockholms universitet. Ho er «bekymret for at barn ikke forventes å lese mer avansert litteratur, men tilbys enkle og korte fortellinger som ikke utfordrer fantasien og forestillingsevnen. … Man tenker at lettlest litteratur kan være en vei til lesing for barn og unge som ikke er interessert i å lese. Jeg tror ikke det er svaret».
Avisa har også intervjua Kristin Ørjasæter, direktør og forskningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt· «Jeg er enig i at korte, enkle bøker ikke alltid fremmer leselyst. … – Det gis ut altfor mange uinteressante bøker for nybegynnere, og mange av dem er ikke engang lettleste …
Og vidare: « … enkle og oppskriftsmessige lettlestbøker kan hindre leseglede, fordi litteraturen ikke oppleves som relevant for barna. – Du kan få leselyst og leseglede første gang du knekker lesekoden, men når du så har knekt koden, trenger du mer variasjon og utfordring».
Innkjøpsordninga speler også ei rolle ifølgje Ørjasæter, men rolla er ikkje positiv:
Biblioteket tar saka #librarycase 